Julfa – Den ødelagte byen

7 01 2012




Swastikaens historie

2 01 2012

Swastika – Wikipedia

 





Min religiøse overbevisning

2 01 2012

http://static.theurbn.com/wp-content/uploads/2011/06/cosmos.jpg

If a person loves only one other person and is indifferent to all others, his love is not love but a symbiotic attachment, or an enlarged egotism.

Erich Fromm > Quotes

Erich Fromm Quotes

Erich Fromm – Wikipedia

Erich Fromm pt.1

Erich Fromm pt.2

Top 10 Lao Tzu Quotes Exposed Amazing Quotes by Lao Tzu

Taoism Quotes by Lao-Tzu

Vi ble alle født under det store smellet for 13.7 milliarder år siden. Dette smellet skapte vårt univers, som er et av uendelig mange universer, som dør og blir skapt i det uendelige. Vi er alle stjernestøv og er inkludert i den store helheten vi inngår i. Det som har vært har altid vært der og vil altid komme til å være. Noen kaller det Gud, mens andre kaller det universet.

Mennesket er resultatet av en utvikling som har funnet sted siden livet på planeten jorden ble skapt for nesten 4 milliarder år siden, men oppsto selv for knappe 200.000 år siden. Fra Afrika vandret våre stammødre og -fedre ut fra for 60.000 år siden. De kom til å bosette seg rundt om på hele kloden. Vår egen sivilisasjon oppsto i Gobekli Tepe i Anatolia for 12.000 år siden, mens dagens globale sivilisasjon først nå nylig har oppstått og er ved å utfolde seg.

Menneskets trang til å forstå har gjort at vi har forsøkt å finne ut av vår plass på jorden og hvordan alle ting hører sammen. Mye kan tyde på at det var i Gobekli Tepe at den religion som skulle spre seg i Eurasia først så dagens lys og at det var religionen som dannet grunnlaget for vår sivilisasjon. Senere var det dette som skulle komme til å legge grunnlaget for våre dagers religioner, filosofi og vitenskap.

Mens noen foretrekker å benytte seg av religiøse virkemidler for å forstå livets mysterium er det andre som benytter seg av empiriske metoder. Mens noen benytter seg av induktive metoder er det andre som benytter seg av deduktive. Uansett så forsøker man å finne ut hvordan tingene hører sammen.

Det første var mytologien, som stort sett ble en slags forklaringsmodell for de naturforløp som man så i naturen rundt seg, inkludert vinter- og sommersolverv, og mytologien gjenspeilte naturens gang. For eksempel er jul, påske og pinse de tre viktigste merkedagene i kristendommen.

Mens man forsto sammenhengen mellom naturens gang og mytologien i de tidligere tider har denne kunnskapen etter hvert forsvunnet. Mytologien begynte etter hvert å få et eget liv, noe som etter hvert skulle komme til å legge grunnlaget for skillet mellom den vitenspelige og den religiøse måte å tenke på.

Mens man først benyttet seg av den muntlige fortellertradisjonen gikk man, etter å ha utviklet skriften for omkring 5000 år siden, over til den skriftlige. Mytologiene fikk eget liv og ble til religioner, som viser et høyt nivå av abstraksjon, og til filosofi og senere vitenskap, som består av nøye iakttagelser av verden rundt oss.

Mens man i begynnelsen hadde polyteistiske religioner, slik som hinduisme, åsatro, gresk-, romersk og egyptisk mytologi, utviklet man etter hvert monoteistiske religioner, slik som zoroastrisme, jødedommen, kristendommen, islam og bahá’í. Forskjellen er graden av abstraksjon og sentraliseringen av makt.

Krisendommen bevarte store deler av de tidligere tiders mytologi, noe som blant annet har ført til at man har begynt å sette sammen et evangelium Q (q av tysk quelle som betyr kilde), som er et hypotetisk tapt evangelium, eller et evangeliefragment, som kan fortelle oss om hvem Jesus egentlig var. Man forsøker med andre ord å skille mellom det mytologiske og det historiske.

Uansett så er det viktig å få øye på hva religionen, filosofien og vitenskapen forsøker å få oss til å forstå.

Hva som er i vårt indre er også å finne i det ytre. Mikrokosmos og makrokosmos er ikke kun speilbilder av hverandre, men fletter seg sammen, sik at en hver av oss blir som en dør til et helt univers. Alt er ett og ett er alt.

Men vi er ikke kun deler av helheten. Vi inngår i helheten. Vi er alle individer med vår egen subjektive oppfattelse av det objektive universet vi lever i, og som vi kan oppnå høyere innsikt om gjennom dialog og forståelse. Toleranse og evnen til å lytte er derfor essensiel.

Vi har både trang til å ville leve og overleve og til å tilpasse oss den verden vi lever i. Selvoppholdelsesdriften og evnen til å inngå i en høyere helhet er to sider av samme sak. Begge deler må til for at vi skal kunne realisere oss selv og leve fullverdige liv. Uansett så er det kjærlighet til hverandre og til universet som gir oss viljen til å leve og som binder oss sammen.

Kjærlighet er livets essens. Overalt i universet befinner denne livskraften seg. Vi trenger bare å åpne oss for den. Frykt, på den annen side, får oss til å lukke oss og hindrer oss fra å motta denne livsnødvendige eliksiren. Vi får en selvdestruktiv atferd og hindrer oss selv fra å delta i det større fellesskapet. Både det universelle, hvor i alt inngår, og det dannet av mennesker.

http://freesci.files.wordpress.com/2009/12/biocomplexity_spiral.jpg?w=645

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Complex_systems_organizational_map.jpg/320px-Complex_systems_organizational_map.jpg

Introduction to Complex Systems

Complex systems

Daisyworld pt.2: Gaia and Daisyworld

Daisyworld pt.3: Self regulation

Daisyworld Pt.4: Gaia theory and the real world

Gaia hypothesis – Wikipedia

Fritjof Capra: “Vendepunktet”





En ny soloppgang

29 12 2011

Vår egen sivilisasjon begynte for alvor med Gobekli Tepe i det østlige Anatolia for 12.000 år siden. Derfra utviklet både de kaukasiske, indoeuropeiske og semittiske kulturene seg. Først som jordbrukere (som spredde seg for 10.000 år siden), dernest som semitter (for 8.000 år siden) og indoeuropeere (for 6.000 år siden).

Arven fra Gobekli Tepe ble ført til blant annet Sør-Asia, Sentral-Asia, Sørvest-Asia, Nord-Afrika, de russiske steppene og inn i Europa.

Mye kan tyde på at religionen sto i høysetet i Gobekli Tepe. At det var religionen som dannet grunnlaget for sivilisasjonen. Senere var det dette som skulle komme til å legge grunnlaget for våre dagers religioner, filosofi og vitenskap.

Det første var mytologien, som stort sett ble en slags forklaringsmodell for de naturforløp som man så i naturen rundt seg, inkludert vinter- og sommersolverv, og mytologien gjenspeilte naturens gang. For eksempel er jul, påske og pinse de tre viktigste merkedagene i kristendommen.

Mens man forsto sammenhengen mellom naturens gang og mytologien i de tidligere tider har denne kunnskapen etter hvert forsvunnet. Mytologien begynte etter hvert å få et eget liv, noe som etter hvert skulle komme til å legge grunnlaget for skillet mellom den vitenspelige og den religiøse måte å tenke på.

Mens man først benyttet seg av den muntlige fortellertradisjonen gikk man, etter å ha utviklet skriften for omkring 5000 år siden, over til den skriftlige. Mytologiene fikk eget liv og ble til religioner, som viser et høyt nivå av abstraksjon, og til filosofi og senere vitenskap, som består av nøye iakttagelser av verden rundt oss.

Mens man i begynnelsen hadde polyteistiske religioner, slik som hinduisme, åsatro, gresk-, romersk og egyptisk mytologi, utviklet man etter hvert monoteistiske religioner, slik som zoroastrisme, jødedommen, kristendommen, islam og bahá’í. Forskjellen er graden av abstraksjon og sentraliseringen av makt.

Krisendommen bevarte store deler av de tidligere tiders mytologi, noe som blant annet har ført til at man har begynt å sette sammen et evangelium Q (q av tysk quelle som betyr kilde), som er et hypotetisk tapt evangelium, eller et evangeliefragment, som kan fortelle oss om hvem Jesus egentlig var. Man forsøker med andre ord å skile mellom det mytologiske og det historiske.

En sivilisasjon kan betegnes som en felles kultur, livsstil, etnisitet og religion. Det er ingen tvil om at dagens sivilisasjon har utviklet en rekke negative trekk. Men man kaster ikke barnet ut med badevannet. Vi må heller gå tilbake til sivilisasjonens spede begynnelse, studere hvordan den har utviklet seg og hva som har ført til den sivilisasjonskrisen vi i dag befinner oss i.

Et eksempel på mytologi:

Semiramis og Ara Geghetsik

En av de mest populære legendene i armensk tradisjon involverer Semiramis og en armensk konge, Ara den vakre eller Ara den dyktige, på armensk kjent som Ara Geghetsik, som har blitt assosiert med den historiske armenske kongen av kongedømmet Urartu/Ararat kjent som Arame, som styrte landet på 900-tallet f.vt.

Semiramis, også kjent som Shammuramat, var den assyriske dronningen til Shamshi-Adad V, som hersket i Assyria i perioden 824-811 f.vt., før hun selv ble regent frem til hennes 4 år gamle sønn Adad-nirari III var gammel nok til å styre selv. Hun ble en av de mest legendariske dronningene i regionen.

Ifølge legenden om Ara den vakre var den assyriske dronningen Semiramis så forelsket i ham på grunn av at han var så vakker og dyktig at hun gikk til krig mot Armenia kun for å få ham.

Semiramis skal ha spurt Ara om han ville ekte henne, men Ara avviste henne. Semiramis samlet da Assyrias mektige hærer og marsjerte mot Armenia. Under slaget ble Ara drept på tross av at Semiramis hadde gitt ordre om at han skulle bli tatt i live. Hun ble derfor, i likhet med tusener av andre kvinner som hadde lengtet etter den vakre kongen, deprimert.

For å stanse krigen mot armenerne tok hun, ettersom hun var kjent for å være en trollkvinne eller heks, kroppen hans og ba gudene om å gjenopplive ham fra de døde, men uten å lykkes. Da armenerne nærmet seg for å hevne døden til deres leder forkledde hun en av sine elskere som Ara og spredde ryktet at gudene hadde brakt Ara tilbake til livet, noe som endte krigen.

Historien om Semiramis og Ara den vakre er en historie om solverv, død og gjenoppstandelse, årets rundgang med andre ord. Ara betyr sol. Ara er guden for våren, floraen, jordbruket, det å så og vann. Han blir assosiert med Isis, Vishnu og Dionysus som symbolet for nytt liv.

Dying god – Wikipedia, the free encyclopedia

En ny soloppgang





En tekst om hvilket hinder vi står overfor og hva vi kan gjøre for å få bukt med dem

11 12 2011

Endringen kommer før vi vet det. Man har ikke sett løsningen for bare hindringen, ikke sett skogen for bare trær. I for lang tid har de mørke kreftene fått turet fram og kuet menneskene. For lenge har de tyrannisert oss med grenseløs barbari som har traumatisert oss og fått oss til å frykte. Noen har gjemt seg i seg selv, andre har mistet veien, mens andre igjen har kjempet mot den overlegne makt.

Bush administrasjonen og de multinasjonale selskaper har sperret veien for lyset i for lang tid, spredt mørke over hele horisonten, men de har blottstilt seg og er klare for hugg. Lik en okse skal dyre knele før det faller. Og sola skal igjen skinne i alle tusener av hjem, over vann, jord og himmel, som dugg for sol vil det hele forsvinne når folk igjen ser klart og hører på sine hjerter, for deretter igjen å følge retningen.

Frykten, terroren, både fra oven og neden, både fra stater og terrorister, har gjort lite annet enn å mette de blodtørstige selskapene, industriherrene og finanskapitalen. Nå har tiden atter på ny kommet. Endringen kommer før vi vet ordet av det.

Det er den femte dimensjonen som skal fylle de andre fire med innhold, som nå står for tur. Døren har allerede blitt åpen og står på vidåpent gap. De fire første dimensjonene, som gir rom og tid, lager grunnlaget for materialismen. Nå kommer det åndelige innhold, det som har ligget og ventet på at jordens folk skal bli modne.

Bush administrasjonen og dem de representerer utgjør det største hinder. Patriarkiet har arbeidet gjennom hele historien. Gudinnene ble glemt, heksene ble brent. Den moderne vitenskap skar bort resten med sin skalpell. Tilbake sto en hard, fysisk og mekanisk verden uten innhold og mening.

Alt skulle kunne måles og veies. Mekanismens verdenssyn, ledet an av vitenskapens yppersteprester, blant annet Isaac Newton, Rene Descartes og Francis Bacon, tok over. Man skulle frariste verden sine hemmeligheter, som om hun var en listig og slu kvinne. Verden skulle plyndres og voldtas. Makten ble sentralisert i stadig færre hender.

Nettet er ved å snøre seg sammen om oss. Fascismen først og fremst representert ved USA og de multinasjonale selskaper, samt de regjeringer i verden som i sin underdanige grådighet har nedlatt seg å følge retningen, har med alle slags metoder forsøkt å forhindre oss i å tre inn i det åndelige fellesskap, inn i den åndelige dimensjonen. Irak, sivilisasjonens vugge, ble angrep og nærmest utslettet. De forsøkte å ødelegge kraftsenteret, menneskehetens hukommelsesvev.

Urbefolkninger blir på grusomste måte plassert i konsentrasjonsleire eller isolert. Rasismen har fått fritt spillerom, så fritt at fascistene føler at dette er deres verden, mens fakkelbærerne, de som slåss for det de elsker og setter pris på, kjærlighet, rettferd osv. føler seg fremmedgjort i en fientlig verden.

Human Genome Organization (HUGO), også kalt Vampyrprosjektet, har på grunn av forskernes, vitenskapens yppersteprester, funnet ut at genene, informasjonen urbefolkningen sitter inne med er unik og av umistelig karakter.

Samlingen blir utført av NGOer og universiteter, for ikke å glemme de multinasjonale selskaper, og genene kommer til banker som kjøper og selger alt ettersom. Man tar patent på menneskers vev. Men ensidige materialister som de er lot de menneskene selv gå til grunne. De forsto ikke å ta vare på menneskene i seg selv og deres verdier som har gått i arv fra generasjon til generasjon, for til slutt er det dette som er det viktigste.

Urbefolkningene står ikke kun med de unike genene, for uten den unike kulturarv. Derfor hjelper det lite kun å ta vare på deres materiale, for uten deres åndelige arv. Mister vi denne er det ingen vei tilbake. Da er vi på avveier. Det er med andre ord fra jordens urbefolkninger at vi må hente den kraft som skal føre oss videre inn i den nye dimensjonen. Det er det vi må bygge videre på.

Jeg må være oppriktig. Det er lett å gå seg vill blant de kreftene som nå manifisterer seg. Det blir et ytre fokus. Men man må ikke bli blendet. Vi er fakkelbærerne og skal vise vei til den nye sivilisasjon.

Jeg holdt på å bukke under av det ytre fokus, alle lidelser og smerte, som i dag viser seg som åpne sår, som tørre drikkekilder uten vann, som krymper seg av solens hete. Jeg mistet veien, blind av hat mot de kreftene som forårsaker dette til mine nærmeste, mine søstere og brødre, som alle deler det samme utspring, det samme blod.

Vi er som sider i en bok, for å forstå helheten, hvem vi er, må man ha lest hele boka. Vi er ikke isolerte fra hverandre, men knyttet til hverandre gjennom sterke bånd. Vi er som virvler i den enorme flod.

Kjernen som alltid har beskyttet meg opphørte og frykten og oppgittheten fikk sneket seg inn. Men jeg ble påminnet om hvor vi kommer fra og hvor vi går hen, og jeg ble vekket lik en saltstøtte, til live igjen.

Det er på denne måten kreftene i verden fungerer. De forsøker å stanse oss gjennom å blende oss slik at vi mister retningssansen. Vi må kunne takle det som kommer oss i møte og ikke miste vår felles kjerne. Vi må ikke igjen la oss lede og følge den gale sti, men være kritiske og handle med omhu.

Patriarkiet, den ensidige dyrkingen av fornuften, må alltid være i balanse med matriarkiet, med våre hjerter, vår intuisjon, vår kreativitet. Men den nåværende elite tenker ikke å slippe taket på den materielle velstand som de har erobret fra det store flertall av verdensbefolkning. De vil benytte seg av alle tenkelige metoder for å beholde den.

Men inn i den femte dimensjon går vi med tomme hender. Der er det andre verdier og lover som gjelder. Vi kan ikke vandre inn alene, uten å forsikre oss om at portene står åpne og tilgjengelige for dem som kommer etter oss. Vi er alle stjernestøv, med noe av hemmeligheten i hver og en av oss. Det er klodenes kamp, en kamp mellom sivilisasjoner, som nå endelig har blitt utropt.

Det er nå på tide at jordens flittige maur, kunstnere av alle slag, kreative sjeler og urbefolkninger over hele verden, står side om side og viser vei inn i det nye og ukjente.

Det dreier seg ikke lenger om et filosofisk spørsmål om hvor vidt vi ønsker mer eller mindre frihet og om hvordan demokratiet skal fungere, men om vi, hele jordens mennesker, for ikke å nevne naturen, er i stand til å tåle mer.

Naturen vet å si fra når det gjelder. Naturkatastrofer blir et stadig hyppere problem. I Storbritannia har Statsministerens kontor forsøkte å gi regjeringens viktigste vitenskapsrådgiver munnkurv etter at han advarte om at global oppvarming var en større trussel enn internasjonal terrorisme. Det er et åpent spørsmål hvorvidt USA var involvert.

Det er verdt å minne om den tyske luteranke pastor Martin Niemöllers dikt: ”Først forfulgte de kommunistene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist. Siden forfulgte de fagforeningsfolkene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmann. Siden forfulgte de jødene og sigøynerne, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner. Siden forfulgte de de homoseksuelle, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homoseksuell. Når de siden forfulgte oss var det ingen igjen som kunne protestere.” …i dag tar de tydeligvis radikale muslimene først. Han var motstander av Adolf Hitler.








Follow

Get every new post delivered to your Inbox.