Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

Georgia

Kart

 Vardzia

File:Ascension of the Cross bas-relief, Jvari Monastery.jpg

Georgia:

Georgias historie har vært preget av invasjoner og erobringer av ulike imperier, deriblant romerriket, perserriket, det osmanske rike og det russiske keiserdømmet. Gjennom sin lange og urolige historie, har likevel den georgiske nasjon vedvart og bevart sin nasjonale identitet.

De eldste kjente spor av hominider i området som idag utgjør Georgia, går tilbake til omtrent 1.8 millioner år siden. En oppdagelse i 1991, etterfulgt av utgravninger i Dmanisi i den sørøstlige delen av landet i 1999 og 2001 førte til oppdagelsen av to skaller tilhørende Homo georgicus.

Senere levninger fra Acheuléenkulturen, moustérienkulturen og paleolitikum er kjent fra tallrike huler og åpne steder i Georgia. Den tidligste jordbruks-bosetningen fra neolittisk tid er datert til mellom 6000-5000 f.vt.

Tallrike tell-bosetninger av «Sulaveri-Somutepe-typen» fra 6000-tallet f.vt. har blitt utgravd siden 1960-tallet. På 1970-tallet ble det i regionen Imiris-gora, i det østlige Georgia, utgravd en rekke bosteder, karbondatert til 5000-tallet f.vt., deriblant hus med gallerier. De var sirkulære eller ovale, og deres særpreg var den sentrale hvelv-pilaren og det sentrale ildstedet. Disse bygningene utviklet seg senere til hus av Darbazi-typen.

I kobberalderen, omkring 4000-3000-tallet f.vt., var Kaukasus og Anatolia hjemstedet til Kura-Araxes kulturen, som ble erstattet av trialetikulturen på 2000-tallet f.vt. Arkeologiske utgravninger har avdekket bosetninger i Beshtasheni og Ozni, daterte til mellom 4000-3000-tallet f.vt. Gravhauger i provinsen Trialeti, ved Tsalka i det østlige Georgia, er karbondaterte til 2000-tallet f.vt.

De fleste georgiske historikere, antropologer, arkeologer og språkforskere, er enige om at forfedrene til dagens georgiere har vært bosatt i det sørlige Kaukasus og det nordlige Anatolia siden neolittisk tid. Disse forfedrene kalles proto-kartveliere, avledet av kartvelebi (ქართველები) som er georgiernes navn på seg selv. Georgiernes forfedre er også blitt ansett å være Tubal i Første Mosebok.

Mellom 2100-750 f.vt. ble området invadert av de indoeuropeiske hettittene, mederne, proto-persere og kimmerierne. Også armenerne tilhører den indoeuropeiske språkgruppen.

Fra omkring 2000. f.vt. og fremover, antar språkforskere at det proto-kartvelske samfunnet ble spaltet i tre stammer, som utviklet tre kartvelske språk:

  • Øst-kartvelsk (i dagens østlige Georgia) er opphav til georgisk. Georgisk har blitt skrevet med det georgiske alfabetet siden det 3. århundre f.vt.
  • Proto-svanisk oppstod blant svanierne (georgisk: სვანები Svanebi), omtalt som Soanes av den greske geografen Strabo i sitt verk Geografika ca 20 e.vt. De bebodde det som idag er Svanetia og Abkhasia og utviklet det svaniske språket
  • Proto-zan vokste frem i det som idag er provinsen Samegrelo, og utviklet seg til mingrelsk og lazisk.

Etter denne kulturelle og geografiske adskillelse oppstod det to kjerneområder i georgisk kultur og statsdannelse, henholdsvis Kolchis, en stammeunion mellom svanisk-talende og zan-talende kartvelere langs kysten av Svartehavet som vokste fram på 1300-tallet f.vt., i vest og Kaukasisk Iberia i øst som vokste fram omkring 1000 f.vt.

Kolchis, blant urartuene kalt henholdsvis Qulha, Kolkha og Kilkhi, omfattet landområder som er en del av både nåtidens Tyrkia og Georgia. I sørvest grenset det mot Pontos, i nordvest mot elven Corax (muligens Bzybi i dagens Abkhasia) i nord mot den kaukasiske fjellkjede, i øst mot Kaukasisk Iberia og i sør mot Armenia.

Det var denne fremveksten av de tidlige georgiske statene Kolchis og Kaukasisk Iberia som kom til å danne den unike georgiske sivilisasjon, som oppnådde sin renessanse og gyldne tidsalder på 1100-tallet og 1200-tallet.

Grekerne:

Antikkens Hellas hadde nære forbindelser med folkene i området. Mellom 1000 f.vt. og 550 f.vt. etablerte grekerne en rekke handels-kolonier langs kystområdet, deriblant Naessus, Pitiys, Dioscurias, Guenos, Phasis (idag Poti), Apsaros og Rhizos (idag Rize i Tyrkia). Mange grekere bosatte seg i Kolchis.

Den Kolchiske stammeunion omtales og beskrives av en rekke forfattere i antikkens Hellas, deriblant Aiskhylos, Pindar, Arrianos, Klaudios Ptolemaios og Plinius den eldre. I gresk mytologi var Kolchis hjemlandet til aietene og medeia. Det var Jasons og argonautenes reisemål, i deres leting etter det gyldne skinn, såvel som det mulige hjemlandet til amasonene.

Blant grekerne hadde dette riket ord på seg for å være i besittelse av ubeskrivelige rikdommer. På 1960-tallet fant arkeologer byanlegg med byporter, vakttårn og templer fra de første århundrer av vår tidsregning.

Disse stammene var så forskjellige i språk og utseende fra statene omkring, at andre gamle nasjoner utviklet forskjellige teorier om deres opphav. Herodotus hevdet at kolchianerne, egypterne og etiopiere var de første som praktiserte omskjæring. Han skrev at kolchianerne selv hevdet å nedstamme fra restene av hæren til farao Senusret III (1878–1841 f.vt.).

Apollonius av Rhodes hevdet at egypterne i Kolchis bevarte som deres arveklenodium en rekke tavler av tre, hvor havene og reiserutene var inngraverte med stor nøyaktighet. Det finnes imidlertid ingen arkeologiske funn som bekrefter deres egyptiske opphav. Lokale kartvelere hevdet på 400-tallet f.vt. at de var etterkommere av egyptere som bosatte seg i området på 1900-tallet f.vt.

Iberia omfattet blant annet landet Kartlis. Iberia ble ifølge georgiske historikere et sterkt rike på 200-tallet f.vt. Omkring 330 e.vt. ble landet ifølge tradisjonen kristnet av en bortført kvinne, St. Nino.

Språk:

Det georgiske språkets historie inkluderer noen interesante mønstre for krysskulturell interaksjon. Georgisk kan bli sporet tilbake til dets stamspråk, proto-kartvelsk, som det deler med resten av språkfamilien, som vil si med mingrelsk, svan og laz. Proto-kartvelsk, som ble talt for 4000 år siden, må i likhet med finnougrisk ha hatt nær forbindelse med proto-indoeuropeisk, som vil si stamspråket til de indoeuropeiske språkene.

Forbindelsen er indikert via ablaut mønstre, som proto-kartvelsk trolig lånte fra proto-indoeuropeisk sammen med mange spesifikke ord, hvor av et av de mest er rekonstruksjonen av det proto-kartvelske m.k.erd ‘bryst’, som blir sagt å være tilsvarer det indoeuropeiske kerd ‘hjerte’, som på latinsk tilsvarer cardio og heart på engelsk.

Mens slektskapet mellom georgisk og indoeuropeisk er solid, selv om den er noe fjern, har flere akademikere forsøkt å finne forbindelser mellom georgisk og andre språk, inkludert baskisk, som er et ikke-indoeuropeisk språk i Europa, men ingen forbindelser har hvist seg å eksistere. Baskisk er derfor å anse som et språkisolat. Men ideen om at baskisk kan bli relatert til noen andre språk, og især til georgisk og andre språk i Kaukasus, har ikke dødd og forslning pågår.

Forhistorien

Shulaveri-Shomu culture

Bronsealder

Kura-Araxes culture

Trialeti culture

Colchian culture

Kingdom of Diauehi

Antikken

Kingdom of Colchis

Kingdom of Iberia

Kingdom of Lazica

Christianization

Roman Georgia

Tidlig middelalder

Principate of Iberia

Arab rule in Georgia

Emirate of Tbilisi

Middelalder

Bagrationi dynasty

Kingdom of Abkhazia

Kingdom of Tao Klarjeti

Kingdom of United Georgia

Kingdom of Kartli

Kingdom of Kakheti

Kingdom of Imereti

Kingdom of Kartli-Kakheti

Kart:

georgia

az et_map

File:Kartvelian languages.svg

File:Georgian States Colchis and Iberia (600-150BC)-en.svg

az image016

Georgia_map_830-1020

Geor_davidaz image002

az image012

az image020

az image009

az geor_16th 3

az georg_1762

az geor_1810

Vardzia:

photo

az VardziaMural

File:Vardzia Cave City, Georgia (inside).jpg

File:Vardzia from bell tower.jpg

Vardzia  is a cave monastery site in southern Georgia, excavated from the slopes of the Erusheti Mountain on the left bank of the Mtkvari River, thirty kilometres from Aspindza.  Stock Photo - 14405257

az vartzounik_medium

az georgia105

az 481px-Vardzia

az georgia

az Khertvisi Fortress (Georgia)

az javakh georgia99

File:Panorama Wardzia.jpg

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: