Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

  • Sjur C Papazian

  • FB: Sjur Papazian

  • Recent Posts

  • Categories

  • Armenian Eternal Symbol

  • Forget-me-not

  • The Fertile Crescent

    The Fertile Crescent is a term for an old fertile area north, east and west of the Arabian Desert in Southwest Asia. The Mesopotamian valley and the Nile valley fall under this term even though the mountain zone around Mesopotamia is the natural zone for the transition in a historical sense.

    As a result of a number of unique geographical factors the Fertile Crescent have an impressive history of early human agricultural activity and culture. Besides the numerous archaeological sites with remains of skeletons and cultural relics the area is known primarily for its excavation sites linked to agricultural origins and development of the Neolithic era.

    It was here, in the forested mountain slopes of the periphery of this area, that agriculture originated in an ecologically restricted environment. The western zone and areas around the upper Euphrates gave growth to the first known Neolithic farming communities with small, round houses , also referred to as Pre Pottery Neolithic A (PPNA) cultures, which dates to just after 10,000 BC and include areas such as Jericho, the world’s oldest city.

    During the subsequent PPNB from 9000 BC these communities developed into larger villages with farming and animal husbandry as the main source of livelihood, with settlement in the two-story, rectangular house. Man now entered in symbiosis with grain and livestock species, with no opportunity to return to hunter – gatherer societies.

    The area west and north of the plains of the Euphrates and Tigris also saw the emergence of early complex societies in the much later Bronze Age (about 4000 BC). There is evidence of written culture and early state formation in this northern steppe area, although the written formation of the states relatively quickly shifted its center of gravity into the Mesopotamian valley and developed there. The area is therefore in very many writers been named “The Cradle of Civilization.”

    The area has experienced a series of upheavals and new formation of states. When Turkey was formed in the aftermath of the genocide against the Pontic Greeks, Armenians and Assyrians perpetrated by the Young Turks during the First World War it is estimated that two-thirds to three-quarters of all Armenians and Assyrians in the region died, and the Pontic Greeks was pushed to Greece.

    Israel was created out of the Ottoman Empire and the conquering of the Palestinian terretories. The existence of large Arab nation states from the Maghreb to the Levant has since represented a potential threat to Israel which should be neutralised when opportunities arise.

    This line of thinking was at the heart of David Ben Gurion’s policies in the 1950s which sought to exacerbate tensions between Christians and Muslims in the Lebanon for the fruits of acquiring regional influence by the dismembering the country and the possible acquisition of additional territory.

    The Christians are now being systematically targeted for genocide in Syria according to Vatican and other sources with contacts on the ground among the besieged Christian community.

    According to reports by the Vatican’s Fides News Agency collected by the Centre for the Study of Interventionism, the US-backed Free Syrian Army rebels and ever more radical spin-off factions are sacking Christian churches, shooting Christians dead in the street, broadcasting ultimatums that all Christians must be cleansed from the rebel-held villages, and even shooting priests.

    It is now time that the genocide against the Pontic Greeks, Assyrians and Armenians is being recognized, that the Israeli occupation, settlements and violence against the Palestinians stop, and that the various minorities in the area start to live their lifes in peace – without violence and threats from majority populations, or from the West, and then specificially from the US.

    War in the Fertile Crescent
    https://aratta.wordpress.com/2013/11/13/war-in-the-fertile-crescent

    Everyone is free to use the text on this blog as they want. There is no copyright etc. This because knowledge is more important than rules and regulations.

  • Archives

Georgia

Georgian language

At the end of the 3rd millennium BC, there is evidence of considerable economic development and increased commerce among the tribes. In western Georgia, a unique culture known as Colchian developed between 1800 and 700 BC, and in eastern Georgia the kurgan (tumulus) culture of Trialeti reached its zenith around 1500 BC.

The prehistory of Georgia is the period between the first human habitation of the territory of modern-day nation of Georgia and the time when Assyrian and Urartian, and more firmly, the Classical accounts, brought the proto-Georgian tribes into the scope of recorded history.

Like most native Caucasian peoples, the Georgians do not fit into any of the main ethnic categories of Europe or Asia. The Georgian language, the most pervasive of the Kartvelian languages, is neither Indo-European, Turkic nor Semitic.

The present day Georgian or Kartvelian nation is thought to have resulted from the fusion of aboriginal, autochthonous inhabitants with immigrants who infiltrated into South Caucasus from the direction of Anatolia in remote antiquity.

The history of the Georgian language reveals some interesting patterns of cross-cultural interaction. Georgian can be traced back to a ancestral language— Proto-Kartvelian—that it shares with its close relatives: Mingrelian, Svan and Laz.

Spoken in the second millennium BCE, Proto-Kartvelian must have interacted closely with Proto-Indo-European, the ancestral tongue to most European languages, as well as those of Iran and northern India. This connection is indicated by the so-called ablaut patterns (like the English sing-sang-sung), which Proto-Kartvelian probably borrowed from Proto-Indo-European, alongside many specific words.

The most notable among these loanwords is the reconstructed Proto-Kartvelian m.k.erd ‘breast’, which is said to be a cognate to the Indo-European kerd ‘heart’ (cf. the Latin cardio—and even the English heart).

While the connection of Georgian to Indo-European languages is solid, if distant, several scholars have searched for linkages to other languages, most notoriously Basque, a non-Indo-European “outlier” language in Europe.

To this day, no proven connection has been demonstrated between Basque and any currently spoken languages; as a result,  Basque remains a perfect isolate, an “orphan” language with no ties to any language family. But the idea that Basque might be related to some other languages, in particular Georgian and other  languages of the Caucasus, has ignited a lot of interest among Vasconists (i.e. scholars of Basque) and Caucasianists alike.

By the last centuries of the 2nd millennium BC, ironworking had made its appearance in the South Caucasus, and the true Iron Age began with the introduction of tools and weapons on a large scale and of superior quality to those hitherto made of copper and bronze, a change which in most of the Near East may not have come before the tenth or ninth centuries BC.

During this period, as linguists have estimated, the ethnic and linguistic unity of the Proto-Kartvelians finally broke up into several branches that now form the Kartvelian family. The first to break away was the Svan language in northwest Georgia, in about the 19th century BC, and by the 8th century BC, Zan, the basis of Mingrelian and Laz, had become a distinct language. On the basis of language, it has been established that the earliest Kartvelian ethnos were made up of four principally related tribes: the Georgians (“Karts”), the Zans (Megrelo-Laz, Colchians), and the Svans – which would eventually form the basis of the modern Kartvelian-speaking groups.

Jar-Burial Culture

Caucasian Iberia

Colchis

Kingdom of Georgia

georgia-area

 Vardzia

File:Ascension of the Cross bas-relief, Jvari Monastery.jpg

Georgia:

Georgias historie har vært preget av invasjoner og erobringer av ulike imperier, deriblant romerriket, perserriket, det osmanske rike og det russiske keiserdømmet. Gjennom sin lange og urolige historie, har likevel den georgiske nasjon vedvart og bevart sin nasjonale identitet.

De eldste kjente spor av hominider i området som idag utgjør Georgia, går tilbake til omtrent 1.8 millioner år siden. En oppdagelse i 1991, etterfulgt av utgravninger i Dmanisi i den sørøstlige delen av landet i 1999 og 2001 førte til oppdagelsen av to skaller tilhørende Homo georgicus.

Senere levninger fra Acheuléenkulturen, moustérienkulturen og paleolitikum er kjent fra tallrike huler og åpne steder i Georgia. Den tidligste jordbruks-bosetningen fra neolittisk tid er datert til mellom 6000-5000 f.vt.

Tallrike tell-bosetninger av «Sulaveri-Somutepe-typen» fra 6000-tallet f.vt. har blitt utgravd siden 1960-tallet. På 1970-tallet ble det i regionen Imiris-gora, i det østlige Georgia, utgravd en rekke bosteder, karbondatert til 5000-tallet f.vt., deriblant hus med gallerier. De var sirkulære eller ovale, og deres særpreg var den sentrale hvelv-pilaren og det sentrale ildstedet. Disse bygningene utviklet seg senere til hus av Darbazi-typen.

I kobberalderen, omkring 4000-3000-tallet f.vt., var Kaukasus og Anatolia hjemstedet til Kura-Araxes kulturen, som ble erstattet av trialetikulturen på 2000-tallet f.vt. Arkeologiske utgravninger har avdekket bosetninger i Beshtasheni og Ozni, daterte til mellom 4000-3000-tallet f.vt. Gravhauger i provinsen Trialeti, ved Tsalka i det østlige Georgia, er karbondaterte til 2000-tallet f.vt.

De fleste georgiske historikere, antropologer, arkeologer og språkforskere, er enige om at forfedrene til dagens georgiere har vært bosatt i det sørlige Kaukasus og det nordlige Anatolia siden neolittisk tid. Disse forfedrene kalles proto-kartveliere, avledet av kartvelebi (ქართველები) som er georgiernes navn på seg selv. Georgiernes forfedre er også blitt ansett å være Tubal i Første Mosebok.

Mellom 2100-750 f.vt. ble området invadert av de indoeuropeiske hettittene, mederne, proto-persere og kimmerierne. Også armenerne tilhører den indoeuropeiske språkgruppen.

Fra omkring 2000. f.vt. og fremover, antar språkforskere at det proto-kartvelske samfunnet ble spaltet i tre stammer, som utviklet tre kartvelske språk:

  • Øst-kartvelsk (i dagens østlige Georgia) er opphav til georgisk. Georgisk har blitt skrevet med det georgiske alfabetet siden det 3. århundre f.vt.
  • Proto-svanisk oppstod blant svanierne (georgisk: სვანები Svanebi), omtalt som Soanes av den greske geografen Strabo i sitt verk Geografika ca 20 e.vt. De bebodde det som idag er Svanetia og Abkhasia og utviklet det svaniske språket
  • Proto-zan vokste frem i det som idag er provinsen Samegrelo, og utviklet seg til mingrelsk og lazisk.

Etter denne kulturelle og geografiske adskillelse oppstod det to kjerneområder i georgisk kultur og statsdannelse, henholdsvis Kolchis, en stammeunion mellom svanisk-talende og zan-talende kartvelere langs kysten av Svartehavet som vokste fram på 1300-tallet f.vt., i vest og Kaukasisk Iberia i øst som vokste fram omkring 1000 f.vt.

Kolchis, blant urartuene kalt henholdsvis Qulha, Kolkha og Kilkhi, omfattet landområder som er en del av både nåtidens Tyrkia og Georgia. I sørvest grenset det mot Pontos, i nordvest mot elven Corax (muligens Bzybi i dagens Abkhasia) i nord mot den kaukasiske fjellkjede, i øst mot Kaukasisk Iberia og i sør mot Armenia.

Det var denne fremveksten av de tidlige georgiske statene Kolchis og Kaukasisk Iberia som kom til å danne den unike georgiske sivilisasjon, som oppnådde sin renessanse og gyldne tidsalder på 1100-tallet og 1200-tallet.

Grekerne:

Antikkens Hellas hadde nære forbindelser med folkene i området. Mellom 1000 f.vt. og 550 f.vt. etablerte grekerne en rekke handels-kolonier langs kystområdet, deriblant Naessus, Pitiys, Dioscurias, Guenos, Phasis (idag Poti), Apsaros og Rhizos (idag Rize i Tyrkia). Mange grekere bosatte seg i Kolchis.

Den Kolchiske stammeunion omtales og beskrives av en rekke forfattere i antikkens Hellas, deriblant Aiskhylos, Pindar, Arrianos, Klaudios Ptolemaios og Plinius den eldre. I gresk mytologi var Kolchis hjemlandet til aietene og medeia. Det var Jasons og argonautenes reisemål, i deres leting etter det gyldne skinn, såvel som det mulige hjemlandet til amasonene.

Blant grekerne hadde dette riket ord på seg for å være i besittelse av ubeskrivelige rikdommer. På 1960-tallet fant arkeologer byanlegg med byporter, vakttårn og templer fra de første århundrer av vår tidsregning.

Disse stammene var så forskjellige i språk og utseende fra statene omkring, at andre gamle nasjoner utviklet forskjellige teorier om deres opphav. Herodotus hevdet at kolchianerne, egypterne og etiopiere var de første som praktiserte omskjæring. Han skrev at kolchianerne selv hevdet å nedstamme fra restene av hæren til farao Senusret III (1878–1841 f.vt.).

Apollonius av Rhodes hevdet at egypterne i Kolchis bevarte som deres arveklenodium en rekke tavler av tre, hvor havene og reiserutene var inngraverte med stor nøyaktighet. Det finnes imidlertid ingen arkeologiske funn som bekrefter deres egyptiske opphav. Lokale kartvelere hevdet på 400-tallet f.vt. at de var etterkommere av egyptere som bosatte seg i området på 1900-tallet f.vt.

Iberia omfattet blant annet landet Kartlis. Iberia ble ifølge georgiske historikere et sterkt rike på 200-tallet f.vt. Omkring 330 e.vt. ble landet ifølge tradisjonen kristnet av en bortført kvinne, St. Nino.

Språk:

Det georgiske språkets historie inkluderer noen interesante mønstre for krysskulturell interaksjon. Georgisk kan bli sporet tilbake til dets stamspråk, proto-kartvelsk, som det deler med resten av språkfamilien, som vil si med mingrelsk, svan og laz. Proto-kartvelsk, som ble talt for 4000 år siden, må i likhet med finnougrisk ha hatt nær forbindelse med proto-indoeuropeisk, som vil si stamspråket til de indoeuropeiske språkene.

Forbindelsen er indikert via ablaut mønstre, som proto-kartvelsk trolig lånte fra proto-indoeuropeisk sammen med mange spesifikke ord, hvor av et av de mest er rekonstruksjonen av det proto-kartvelske m.k.erd ‘bryst’, som blir sagt å være tilsvarer det indoeuropeiske kerd ‘hjerte’, som på latinsk tilsvarer cardio og heart på engelsk.

Mens slektskapet mellom georgisk og indoeuropeisk er solid, selv om den er noe fjern, har flere akademikere forsøkt å finne forbindelser mellom georgisk og andre språk, inkludert baskisk, som er et ikke-indoeuropeisk språk i Europa, men ingen forbindelser har hvist seg å eksistere. Baskisk er derfor å anse som et språkisolat. Men ideen om at baskisk kan bli relatert til noen andre språk, og især til georgisk og andre språk i Kaukasus, har ikke dødd og forslning pågår.

Forhistorien

Shulaveri-Shomu culture

Bronsealder

Kura-Araxes culture

Trialeti culture

Colchian culture

Kingdom of Diauehi

Antikken

Kingdom of Colchis

Kingdom of Iberia

Kingdom of Lazica

Christianization

Roman Georgia

Tidlig middelalder

Principate of Iberia

Arab rule in Georgia

Emirate of Tbilisi

Middelalder

Bagrationi dynasty

Kingdom of Abkhazia

Kingdom of Tao Klarjeti

Kingdom of United Georgia

Kingdom of Kartli

Kingdom of Kakheti

Kingdom of Imereti

Kingdom of Kartli-Kakheti

Kart:

georgia

az et_map

File:Kartvelian languages.svg

File:Georgian States Colchis and Iberia (600-150BC)-en.svg

az image016

Georgia_map_830-1020

Geor_davidaz image002

az image012

az image020

az image009

az geor_16th 3

az georg_1762

az geor_1810

Vardzia:

photo

az VardziaMural

File:Vardzia Cave City, Georgia (inside).jpg

File:Vardzia from bell tower.jpg

Vardzia  is a cave monastery site in southern Georgia, excavated from the slopes of the Erusheti Mountain on the left bank of the Mtkvari River, thirty kilometres from Aspindza.  Stock Photo - 14405257

az vartzounik_medium

az georgia105

az 481px-Vardzia

az georgia

az Khertvisi Fortress (Georgia)

az javakh georgia99

File:Panorama Wardzia.jpg

Javakh:

az javakhk_Georgia

az travel_javakhk

az javakhet

az Karapet Bagratuni javakheti

az javakhet 376440592cefZjT_ph

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: