Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

Archive for March, 2014

Gobeklitepe – The World’s First Temple

Posted by Fredsvenn on March 31, 2014

Göbekli Tepe – pearltrees.com

One day in 1994, a local Turkish shepherd noticed the tip of a stone sticking out of the tilled fields. Underneath was perhaps one of the greatest archaeological discoveries that reshaped our understanding of the ancient Neolithic Age. A sophisticated ancient shamanistic civilization of “primitive hunter-gathers”, was capable of building grand architectural monuments.

Perfectly sculpted T-shaped columns over 20 feet high, and 15 tons each, soon emerged from the earth, with beautifully carved friezes of strange Ice Age creatures, and anthropomorphic humans. The obvious question is, how could such an ancient culture build and organize such an ambitious megalithic ancient monument?

Gobekli Tepe (Ice Age Civilizations)

Göbekli Tepe – pearltrees.com

Catal Huyuk

Catal Huyuk: Origins of Civilizations

Catal Huyuk is one of the oldest archaeological urban cities to be found to date from ancient history and prehistory. Located in what is now modern Turkey just south east of modern Konya, the site contains remains of ancient pottery, signs of prehistoric domestication and herding, and permanent farming, including the organized cultivation of wheat and other cereals, and granary structures for storing and preserving food grains.

Coupled with the fact that it dates to at least 7500 BC to 5700 BC, this makes it the biggest and best preserved ancient Neolithic site to date and just one in a growing number of new ancient sites which continue to push back the boundaries of pre-classical civilization even further into prehistory. The rare site provides tantalizing clues into the rise and the origins of ancient civilizations.

Menorca

Taula de Torre Llisa Vell. Alaior. Menorca.-

Taula, de Torre Llisa Vell, Alaior, Menorca

A taula (meaning ‘table’ in Catalan) is a T-shaped stone monument found on the Balearic island of Minorca. Taulas can be up to 3.7 metres high and consist of a vertical pillar (a monolith or several smaller stones on top of each other) with a horizontal stone lying on it. A U-shaped wall often encloses the structure. They were built by the Talaiotic Culture between 1000 BC and 300 BC.

Their exact cultural meaning remains unknown, but they probably had religious and/or astronomical purposes. Most of the taulas face south, which seems to suggest some astronomical meaning. Archeologist Michael Hoskin has suggested the taulas may have been part of an ancient healing cult. They are frequently found near talayots.

Examples include those at Torre Trencada, Talatí de Dalt, Torrellissá Nou, Trepucó, and the site at Torralba d’en Salord.
The talaiots, or talayots, are Bronze Age megaliths on the islands of Minorca and Majorca forming part of the Talaiotic Culture or Talaiotic Period. They date back to the late second millennium and early first millennium BC. There are at least 274 of them, in, near, or related to Talaiotic settlements and Talaiotic navetes, megalithic chamber tombs unique to the Balearic island of Minorca.

Navetes dates to the early Bronze Age. It has two vertical and two corbelled walls giving it the form of an upturned boat which is where the name comes from. The largest example is the Naveta d’Es Tudons which is around 4m high, 14m long and 6.4m wide.

While some certainly had a defensive purpose, the use of others is not clearly understood. Some believe them to have served the purpose of lookout or signalling towers, as on Minorca, where they form a network. These monuments pre-date the taulas, which are usually found nearby. Similar, but not necessarily related, are the “nuraghes” of Sardinia, the “torri” of Corsica, and the “sesi” of Pantelleria.

Up until the end of the 20th century, it was theorized that the Talaiotic Culture arose out of interaction between new peoples from the eastern Mediterranean and local island culture, in the form of an aggressive invasion, or perhaps as a peaceful assimilation.

The Talaiotic Culture arose at the same time that the crisis caused by the Sea Peoples was occurring, which had revolutionized societies in this part of the Mediterranean until the 13th century BC.

These theories were based mainly on architectonic remains that exist in abundance on Majorca and Menorca. The Talaiotic people were considered a warlike race due to the abundance of talaiots or defensive towers and the existence of walled towns. In addition, the talaiots were similar in many respects to the nuraghes of Sardinia, which lends credence to the theory that the Talaiotic people were of Sardinian origin.

However, archaeological excavations conducted at the end of the 20th and beginning of the 21st centuries have established that the talaiots were built much later –at the beginning of the first millennium BC, which means that they were not built during the time of the Sea Peoples and the Sardinian nuraghes.

In addition, there is more and more proof that what was considered a sudden transition from a Pre-Talaiotic Culture during the Bronze Age to the Talaiotic Culture was actually a slow evolution lasting several centuries, and actually caused by a localized crisis on the Balearic Islands.

However, external influences on the Talaiotic Culture cannot be completely discounted, since the existence of bronze alloys on the island (which requires tin, not available on the Balearic Islands) indicates that frequent contacts with the outside world existed.

The nuraghe is the main type of ancient megalithic edifice found in Sardinia, developed during the Nuragic Age between 1900–730 BCE. Today it has come to be the symbol of Sardinia and its distinctive culture, the Nuragic civilization.

According to Massimo Pallottino, a scholar of Sardinian prehistory and an etruscologist, the architecture produced by the Nuragic civilization was the most advanced of any in the western Mediterranean during this epoch, including those in the regions of Magna Graecia.

Of the 7,000 extant nuraghes, only a few have been scientifically excavated. Many Nuragic cultural traits and values were inherited by the Etruscans and by the Romans.

The Torrean civilization was a civilization that developed in Corsica, in the area south of Ajaccio, during the second half of the 2nd millennium BC. The characteristic building of this culture is the “Torre” (Tower), the Corsican version of the Sardinian “Nuraghe”, although the torri were smaller and less impressive than the nuraghes. According to some scholars the Nuragic civilization and the Torrean civilization were the same.

The Torrean people are probably identifiable with the Corsi, a people that lived in Corsica and north-east Sardinia during Roman times, described as one of the main ethnic group of the islands together with the Ilienses (Iliensi) or Iolei and the Balares (Balari) of Sardinia.

In Sardinia island, in the far north-east, there were tribes that were also corsi: Corsi Proper (for whom Corsica is named), they dwelt at the extreme north-east of Sardinia; Lestricones/Lestrigones (Lestriconi/Lestrigoni); Longonenses (Longonensi); Tibulati, they dwelt at the extreme north of Sardinia, about the ancient city of Tibula, near the Corsi.

Pottery found by archaeologists at Skorba resembles that found in Italy, and suggests that the Maltese islands were first settled in 5200 BC mainly by stone age hunters or farmers who had arrived from the larger island of Sicily, possibly the Sicani.

The extinction of the dwarf hippos and dwarf elephants has been linked to the earliest arrival of humans on Malta. Prehistoric farming settlements dating to Early Neolithic period were discovered in open areas and also in caves, such as Għar Dalam.

The Sicani were the only tribe known to have inhabited the island at this time and are generally regarded as related to the Iberians. The population on Malta grew cereals, raised domestic livestock and, in common with other ancient Mediterranean cultures, worshiped a fertility figure represented in Maltese prehistoric artefacts exhibiting the proportions seen in similar statuettes, including the Venus of Willendorf.

The Sicani or Sicanians were one of three ancient peoples of Sicily present at the time of Phoenician and Greek colonization. They are thought to be the oldest inhabitants of Sicily with a recorded name. The Greek historian Thucydides claimed they immigrated from the Iberian Peninsula (perhaps Valencia) driven by the Ligurians from the river Sicanus, drawing his information from the Sicilian historian Antiochus of Syracuse, but his basis for saying this is unknown.

Timaeus of Tauromenium considered them as aboriginal. Some modern scholars think the Sicani may have been an Illyrian tribe that gained control of areas previously inhabited by native tribes. Archaeological excavation has shown that they had received some Mycenean influence.

The Elymians are thought to be the next recorded people to settle Sicily, perhaps from the Aegean or Anatolia. They settled in the north-west corner of the island, forcing the Sicanians to move across eastward. The Sicels were the next to arrive, from mainland Italy, and settled in the east.

Historical records start with the Phoenicians, who established colonies in the 11th century BCE, and especially with the Greeks, who founded the colony of Syracuse, which eventually became the largest Greek city, in 734 BC. Other Greek colonies were established around the island. The indigenous Sicilians were gradually absorbed by these colonizing peoples and finally disappeared as distinct peoples under Roman occupation.

Pottery from the Għar Dalam phase is similar to pottery found in Agrigento, Sicily. A culture of megalithic temple builders then either supplanted or arose from this early period. During 3500 BC, these people built some of the oldest existing, free-standing structures in the world in the form of the megalithic Ġgantija temples on Gozo; other early temples include those at Ħaġar Qim and Mnajdra.

The temples have distinctive architecture, typically a complex trefoil design, and were used from 4000 to 2500 BC. Animal bones and a knife found behind a removable altar stone suggest that temple rituals included animal sacrifice.

Tentative information suggests that the sacrifices were made to the goddess of fertility, whose statue is now in the National Museum of Archaeology in Valletta. The culture apparently disappeared from the Maltese Islands around 2500 BC. Archaeologists speculate that the temple builders fell victim to famine or disease.

Another interesting archaeological feature of the Maltese islands often attributed to these ancient builders, are equidistant uniform grooves dubbed “cart tracks” or “cart ruts” which can be found in several locations throughout the islands with the most prominent being those found in an area of Malta named “Clapham Junction”. These may have been caused by wooden-wheeled carts eroding soft limestone.

After 2500 BC, the Maltese Islands were depopulated for several decades until the arrival of a new influx of Bronze Age immigrants, a culture that cremated its dead and introduced smaller megalithic structures called dolmens to Malta. In most cases there are small chambers here, with the cover made of a large slab placed on upright stones.

They are claimed to belong to a population certainly different from that which built the previous megalithic temples. It is presumed the population arrived from Sicily because of the similarity of Maltese dolmens to some small constructions found in the largest island of the Mediterranean sea.

The Megalithic Temples of Malta are the eleven prehistoric monuments, of which seven are UNESCO World Heritage Sites, built during three distinct time periods between 3000 BC and 700 BC approximately. They have been claimed as the oldest free-standing structures on Earth, although the largely buried Göbekli Tepe complex is now believed to be older.

Archaeologists believe that these megalithic complexes are the result of local innovations in a process of cultural evolution. This led to the building of several temples of the Ġgantija phase (3600-3000 BC), culminating in the large Tarxien temple complex, which remained in use until 2500 BC. After this date, the temple building culture disappeared.

El-Ahwat is an archaeological site in the Manasseh region of Israel, located 10 miles east of Caesarea in northwestern Samaria near Katzir. The site was discovered in November 1992 during a survey by archaeologist Adam Zertal. It is considered to be the location of the northwesternmost settlement of the ancient Israelites in the region. The settlement has been dated back to the Bronze and Iron Ages.

Zertal’s hypothesis is that the site, which resembles late Bronze Age sites in Sardinia (Italy), is in fact a Sea Peoples site, namely the Shardana tribe, a seafaring culture from the 12th century, as the architecture of the site is similar to Nuraghe sites in Sardinia.

Zertal dates the site to 1160–1150 BCE, which conforms with the alleged date of the Sea Peoples’ incursion to Israel, and the Biblical conflict between Sisera and Barak ben Avinoam (Judges 4-5).

Zertal suggest that the site may have been the city of Harosheth Haggoyim, mentioned in Judges 4:2 as Sisera’s place of residence. A chariot linchpin found at the site gives further weight to the claim that the site may have been an official residence.

 

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Syria’s war must end

Posted by Fredsvenn on March 31, 2014

syria arming rebels.jpg

Stephen Hawking is the author of “A Brief History of Time

and a former professor of mathematics at the University of Cambridge

The Greek philosopher Aristotle believed that the universe had existed forever. The reason humanity was not more developed, he believed, was that floods or other natural disasters repeatedly set civilization back to the beginning.

Today, humans are developing ever faster. Our knowledge is growing exponentially and with it, our technology. But humans still have the instincts, and in particular the aggressive impulses, that we had in caveman days. Aggression has had definite advantages for survival, but when modern technology meets ancient aggression the entire human race and much of the rest of life on Earth is at risk.

Syria’s war must end

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

U.S. Backed Genocide of Christians, Alawites, and other Minorities in Syria

Posted by Fredsvenn on March 31, 2014

From the beginnings of the U.S. backed Sunni uprising in Syria, a slogan chanted in the streets has been, “Alawites to the grave, Christians to Beirut.” Alawites, like Christians, are a religious minority in Syria. With the backing of western imperialist aid to the so-called “Free Syria Army” and its other Islamist allies, both directly and through weapons from U.S. client states in the region, promises of a genocidal counter-revolution are now a terrible reality in rebel controlled territory.

On Monday, May 27th the Fars News Agency reported the entire Christian population of al-Duvair village (outskirts of Homs) was slaughtered by the U.S. backed Free Syria Army. According to the report, all were killed, men, women, and children. This fits an ongoing pattern of genocide against Christians being carried out by the Islamists of the U.S. backed “Free Syria Army” and its Jabhat al-Nusra allies.

U.S. Backed Genocide of Christians, Alawites, and other Minorities in Syria

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Nomadic pastoralism

Posted by Fredsvenn on March 31, 2014

Nomadic pastoralism is a form of pastoralism where livestock are herded in order to find fresh pastures on which to graze following an irregular pattern of movement. This is in contrast with transhumance where seasonal pastures are fixed.

The herded livestock include cattle, yaks, sheep, goats, reindeer, horses, donkeys or camels, or mixtures of species. Nomadic pastoralism is commonly practised in regions with little arable land, typically in the developing world.

Historically nomadic herder lifestyles have led to warrior-based cultures that have made them fearsome enemies of settled people. Tribal confederations built by charismatic nomadic leaders have sometimes held sway over huge areas as incipient state structures whose stability is dependent upon the distribution of taxes, tribute and plunder taken from settled populations.

The nomadic pastoralism was a result of the Neolithic revolution. During the revolution, humans began domesticating animals and plants for food and started forming cities. Nomadism generally has existed in symbiosis with such settled cultures trading animal products (meat, hides, wool, cheeses and other animal products) for manufactured items not produced by the nomadic herders.

Andrew Sherratt demonstrates that “early farming populations used livestock mainly for meat, and that the other applications were explored as agriculturalists adapted to new conditions, especially in the semi‐arid zone.”

Nomadic pastoralists have long played a prominent role in the economy of the Middle East, but their numbers seem to vary according to climatic conditions and the force of neighbouring states inducing permanent settlement.

In the past it was asserted that pastoral nomads left no presence archaeologically but this has now been challenged. Pastoral nomadic sites are identified based on their location outside the zone of agriculture, the absence of grains or grain-processing equipment, limited and characteristic architecture, a predominance of sheep and goat bones, and by ethnographic analogy to modern pastoral nomadic peoples.

Henri Fleisch tentatively suggested the Shepherd Neolithic industry of Lebanon may date to the Epipaleolithic and that it may have been used by one of the first cultures of nomadic shepherds in the Beqaa valley.

The period of the Late Bronze Age seems to have coincided with increasing aridity, which weakened neighbouring states and induced transhumance pastoralists to spend longer and longer periods with their flocks. Urban settlements diminished in size, until eventually fully nomadic pastoralist lifestyles came to dominate the region.

The Pre-Pottery Neolithic A (PPNA) is a division of the Neolithic developed by Kathleen Kenyon during her archaeological excavations at Jericho in the southern Levant region. It denotes the first stage in early Levantine Neolithic culture, dating around 8000 to 7000 BC.

Archaeological remains are located in the Levantine and upper Mesopotamian region of the Fertile Crescent. The time period is characterized by tiny circular mud brick dwellings, the cultivation of crops, the hunting of wild game, and unique burial customs in which bodies were buried below the floors of dwellings.

PPNA were originally defined by Kathleen Kenyon in the type site of Jericho (Palestine). During this time, pottery was not in use yet. They precede the ceramic Neolithic (Yarmukian). PPNA succeeds the Natufian culture of the Epipaleolithic (Mesolithic).

The following Pre-Pottery Neolithic B (PPNB) was like the earlier PPNA people developed from the Earlier Natufian, but shows evidence of a northerly origin, possibly indicating an influx from the region of north eastern Anatolia, also known as the armenian Highland.

Sites from this period found in the Levant utilizing rectangular floor plans and plastered floor techniques were found at Ain Ghazal, Yiftahel (western Galilee), and Abu Hureyra (Upper Euphrates).

The PPNB culture disappeared during the 8.2 kiloyear event, a term that climatologists have adopted for a sudden decrease in global temperatures that occurred approximately 8,200 years before the present, or c. 6200 BC, and which lasted for the next two to four centuries.

In the following Munhatta and Yarmukian post-pottery Neolithic cultures that succeeded it, rapid cultural development continues, although PPNB culture continued in the Amuq valley, where it influenced the later development of Ghassulian culture.

Work at the site of ‘Ain Ghazal in Jordan has indicated a later Pre-Pottery Neolithic C period. Juris Zarins has proposed that pastoral nomadism, or a Circum Arabian Nomadic Pastoral Complex, began as a cultural lifestyle in the wake of the climatic crisis of 6200 BC, and spreading Proto-Semitic languages.

This partly as a result of an increasing emphasis in PPNB cultures upon domesticated animals, and a fusion with Harifian hunter gatherers in the Southern Levant, with affiliate connections with the cultures of Fayyum and the Eastern Desert of Egypt. Cultures practicing pastoral nomadism spread down the Red Sea shoreline and moved east from Syria into southern Iraq.

The Ghassulian culture, that has been identified at numerous other places in what is today southern Israel, especially in the region of Beersheba, correlates closely with the Amratian of Egypt and may have had trading affinities (e.g., the distinctive churns, or “bird vases”) with early Minoan culture in Crete.

Ghassulian refers to a culture and an archaeological stage dating to the Middle Chalcolithic Period in the Southern Levant (c. 3800–c. 3350 BC). The dates for Ghassulian are dependent upon 14C (radiocarbon) determinations, which suggest that the typical later Ghassulian began sometime around the mid-5th millennium and ended ca. 3800 BC. The transition from Late Ghassulian to EB I seems to have been ca. 3800-3500 BC.

Considered to correspond to the Halafian culture, Tell Hassuna and Tell Ubaid of North Syria and Mesopotamia, its type-site, Tulaylat al-Ghassul, is located in the Jordan Valley near the Dead Sea in modern Jordan and was excavated in the 1930s.

The Ghassulian stage was characterized by small hamlet settlements of mixed farming peoples, and migrated southwards from Syria into Israel. Houses were trapezoid-shaped and built mud-brick, covered with remarkable polychrome wall paintings.

Their pottery was highly elaborate, including footed bowls and horn-shaped drinking goblets, indicating the cultivation of wine. Several samples display the use of sculptural decoration or of a reserve slip (a clay and water coating partially wiped away while still wet). The Ghassulians were a Chalcolithic culture as they also smelted copper.

Funerary customs show evidence that they buried their dead in stone dolmens, a type of single-chamber megalithic tomb, usually consisting of three or more upright stones supporting a large flat horizontal capstone (table), although there are also more complex variants. Most date from the early Neolithic period (4000 to 3000 BC).

The Semitic family is a member of the larger Afroasiatic family, all of whose other five or more branches have their origin in North Africa and North East Africa. Largely for this reason, the ancestors of Proto-Semitic speakers were originally believed by some to have first arrived in the Middle East from North Africa, possibly as part of the operation of the Saharan pump, around the late Neolithic.

Diakonoff sees Semitic originating between the Nile Delta and Canaan as the northernmost branch of Afroasiatic. A recent Bayesian analysis of alternative Semitic histories supports the latter possibility and identifies an origin of Semitic languages in the Levant around 3,750 BC with a single introduction from southern Arabia into Africa around 800 BC.

In one interpretation, Proto-Semitic itself is assumed to have reached the Arabian Peninsula by approximately the 4th millennium BC, from which Semitic daughter languages continued to spread outwards.

When written records began in the late 4th millennium BC, the Semitic-speaking Akkadians (Assyrians/Babylonians) were entering Mesopotamia from the deserts to the west, and were probably already present in places such as Ebla in Syria. Akkadian personal names began appearing in written record in Mesopotamia from the late 29th Century BC.

By the late 3rd millennium BC, East Semitic languages, such as Akkadian and Eblaite, were dominant in Mesopotamia and north east Syria, while West Semitic languages, such as Amorite, Canaanite and Ugaritic, were probably spoken from Syria to the Arabian Peninsula, although Old South Arabian is considered by most people to be South Semitic despite the sparsity of data.

The Akkadian language of Akkad, Assyria and Babylonia had become the dominant literary language of the Fertile Crescent, using the cuneiform script that was adapted from the Sumerians.

Nomadic pastoralism

The Society and Its Environment

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Vi er mer enn kun produsenter og konsumenter

Posted by Fredsvenn on March 31, 2014

https://i2.wp.com/thepoultryguide.com/wp-content/uploads/2013/01/poultry-processing-in-china.jpg

V for Vendetta: The Revolutionary Speech

The Greatest Speech Ever Made – Charlie Chaplin

Vi er mer enn kun produsenter og konsumenter, og vår økonomi består av langt mer enn det som blir framvist via BNP.

BNP måler den samlete produksjonen i et land, samt verdien av alle varer og tjenester som er produsert i et land i løpet av et år, men betyr ikke nødvendigvis at landet har høyere velferd.

BNP måler altså den samlete produksjonen i landet, men en høy produksjon betyr ikke nødvendigvis at et samfunn har høy fart i økonomien, og at kjøpekraften og etterspørselen i befolkningen sannsynligvis er god.

BNP sier ingenting om fordelingen av godene i landet. Kanskje er det slik at noen er veldig fattige, og noen veldig rike. I tillegg kommer at frivillig arbeid, ubetalt arbeid hjemme og svart arbeid er eksempler på tall som ikke blir regnet med i BNP.

Og noen typer produksjon som på sikt bare er skadelig, kan øke et lands BNP. Forbereder landet seg for eksempel på krig mot et annet så vil en del av landets BNP utgjøres av våpen- og annen krigsproduksjon.

Viktige kjennetegn ved samfunnet som vi har i dag er blant annet økende privatisering, konkurranse, ekspansjon, frie markeder, profitt og stadig større konserner; på mange måten oppskriften til sosial-darwinisme, nyliberalisme eller hyperkapitalisme, hvor det er den sterkeste som overlever.

Det er ingen tvil om at vår sivilisasjon med tiden har utviklet en rekke negative trekk. En urettferdig fordelingspolitikk, bølger av selvmord og psykologiske plager, samt forurensing er noen av problemene vi står overfor.

Hyperkapitalismen forårsaker mer utbytting, undertrykkelse, urettferdighet, fattigdom, forurensning og krig enn noen gang tidligere, og det i et stadig voldsommere tempo. Samtidig som det blir argumentert for et fritt marked og demokrati samles all makt hos en elite som kan lede resten av verden.

I økende grad lever vi i en verden med krig, sult, urett og forurensning. De store konsernene styrker sin makt og det militær-industrielle kompleks, det fengselsindustrielle kompleks og det medieindustrielle kompleks øker i omfang, mens både resten av menneskeheten og planeten for øvrig i økende grad fortsetter med å bli utbyttet.

De ulike konservative tenketankene, som mer enn noe annet fungerer som den økonomiske elitens lobbyorganisasjoner, har klart å klarte å knuse fagforeningene og ødelegge sosiale rettigheter, samtidig som de rikeste har blitt gitt skattelette og næringslivet har blitt privatisert gjennom Public Mangement.

Prognosene for menneskeskapte klimaforandringer forverres år for år og ressursfordelingen blir stadig skjevere både globalt og lokalt. Dette er konklusjoner som er trukket av nasjonale og internasjonale konferanser gang på gang.

Over 1 milliard mennesker lider av kronisk sult og mer enn 1 milliard mangler rent drikkevann, mens de 3 rikeste eier mer enn de fattigste 48 landene og 285 mennesker eier mer enn halvparten av resten av menneskeheten. De rike blir rikere og de fattige fattigere.

Det vi trenger er å endre dette destruktive, utbyttende og undertrykkende systemet. Et monster av et system som vi har skapt og som vil bli vår død, hvis vi ikke gjør noe for å endre det. En tredemølle vi alle blir sosialisert inn i og som vi alle er en del av.

Vi arbeider mer enn noen sinne tidligere, skaper behov vi ikke trenger og plyndrer neste generasjon for alle naturrressurser, forsøpler og ødelegger naturen.

Økosofien, et livssyn som handler om å menneskenes forhold til naturen, bygger på filosofi og økologi. Ordet betyr naturvisdom. Økosofien sier at alt som lever, er deler av den samme helheten, og at alle levende vesener har like stor rett til å utfolde seg.

Det er på tide at vi fjerner hierarkiene og de økonomiske forskjellene mellom folk og heller skaper et rettferdig og bærekraftig samfunn hvor vi kan leve under parolen “Frihret under ansvar!”

Ros og ris er ikke en bra læremetode, og heller ikke en bra måte å drifte samfunnet vårt på. Vi trenger ingen patriarker eller tvangstrøyer. Vi må begynne å stole på hverandre. Vi må gi hverandre fri, for det er i frihet og samarbeid at vi skaper det som er bra for oss alle – et menneskevennlig samfunn.

 

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Det er vårt valg

Posted by Fredsvenn on March 31, 2014

ac273-weareallone

78c93-screenshot2012-04-09at6-52-59pm

9ddb6-allnationsallfaithsoneprayeridlenomorewereallchildrenofmotherearthfathersky

Kort versjon

Vi mennesker er vandrende sjeler som kommer fra det samme opphav finner oss et hus – en kropp – hvor vi blir værende mens vi befinner oss på denne jordas overflate, i den materealistiske verden.

Vi trenger hverandres kjærlighet for å overleve. Vi er sosiale vesener og er gjendidig avhengig av hverandre. Et menneske isolert fra andre mennesker vil til slutt oppgi livet og gå inn i oss selv, en nedbrytende prosess. dette på grunn av at det er relasjonen mellom oss som gjør oss til mennesker og som får oss til å ville leve.

Vi er lys som stammer fra samme lyskilde. Vi er her for å spre lys – sivilisasjon. Dette er skrevet ned siden vi begynte å skrive. Det er nedfelt i vår sivilisasjon fra første dag, og er kjent som mesh for sumererne, som vil si dekretene gudene ga til menneskene for at de skulle kunne skape sivilisasjon. Mitra, som betyr pakt, er bådet mellom alt i verden – både mellom mennesker og mellom mennesker og natur.

Men vi har et valg, og kan også spre mørke. Denne friheten mottok vi da vi forlot paradis hvor vi levde i pakt med det økologiske system vi alle er en del av og vandret ut fra vårt felles urhjem.

Vi fikk bevissthet om vår plass og med dette mottok vi samtidig kunnskap som gjør at vi kan endre verden vi lever i og dermed bryte pakten mellom hverandre og med den økologiske helheten vi alle er en del av, med det guddommelige, det skapte.

Med frihet og kunnskap kom ansvar og Vi er gartnere som skal dyrke og passe på verdenshagen. Vi må ta ansvar for hele skapelsen. Vi kan ikke søke Jesus Kristus eller bygge fellesskap uten å fremme rettferdighet.

Vi kan ikke fremme rettferdighet uten å leve enklere og bygge fellesskap. Hvordan kan vi leve med verdens urettferdighet, uten å enten lukke øynene for den eller gå under?

Saken er den at Vestens jag etter makt og rikdom har i mange århundrer tatt livet av mennesker i andre deler av verden. Direkte, gjennom kriger og erobringer. Indirekte, gjennom utbytting, slavehandel, politisk innblanding.

Den Gud vår vestlige forbrukerkultur dyrker, er ikke Bibelens Gud. Amerikanerne har tatt oss alle på kornet når de har “in God we trust” på dollaren sin – for hvilken Gud er det?! “Ingen kan tjene to herrer”, sier Jesus. “Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon” (Matt 6,24).

Nestekjærlighet er omsorg for andre mennesker og det å føle seg ansvarlig for ethvert medmenneskes velferd uten hensyn til religion, kjønn eller politisk standpunkt. I Vesten er nestekjærlighet ofte knyttet til begreper og sitater fra Bibelen.

I Lukas 10,27-28 står det: «Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. Da sa Jesus: Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»

I Romerne 13,9 sier Paulus: «For budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, Du skal ikke slå i hjel, Du skal ikke stjele, Du skal ikke begjære, eller hvilket bud det kan være, de sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv.»

Troen har med hele livet vårt å gjøre. Hvordan vi innretter oss i våre samliv, våre pengeplasseringer, våre politiske valg og vennskap. Gud er rettferdighetens Gud. Han er enkers og farløses forsvarer, han byr sitt folk å ta godt imot de fremmede som kommer til landet – “for selv var dere også fremmede en gang”. Da kan vi ikke leve greit med at verden ser ut som den gjør.

I vår verden dør det 40.000 barn hver dag. De er alle barn skapt i Guds bilde. Mange av dem kunne vært reddet med enkle midler, hvis vår økonomiske og politiske vilje var tilstede. Flere tusen kvinner og barn misbrukes og mishandles.

Pengestrømmen fra sør til nord er mye større enn fra nord til sør, og vi er i ferd med å ødelegge den jorda vi bor på. Vi, som ble skapt som gartnere, og satt til å passe og dyrke verdenshagen.

Troen kan hjelpe oss til å se både mørket og lyset, både djevelskapen og undrene av godhet i verden. Troen kan gi oss livsmot, håp, kampvilje og handlekraft. Tro er ikke politikk, men den må få politiske konsekvenser.

Dette ved et politisk, økonomisk, sosialt og åndelig engasjement for å fremme verdier den kristne tro står for: Kjærlighet, fellesskap, solidaritet, bærekraftig utvikling.

Lang versjon

Vi mennesker er vandrende sjeler som kommer fra det samme opphav finner oss et hus – en kropp – hvor vi blir værende mens vi befinner oss på denne jordas overflate, i den materealistiske verden.

Vi trenger hverandres kjærlighet for å overleve. Vi er sosiale vesener og er gjensidig avhengig av hverandre. Et menneske isolert fra andre mennesker vil til slutt oppgi livet og gå inn i oss selv, en nedbrytende prosess. Dette på grunn av at det er relasjonen mellom oss som gjør oss til mennesker og som får oss til å ville leve.

Vi er lys som stammer fra samme lyskilde. Vi er her for å spre lys – sivilisasjon. Dette er skrevet ned siden vi begynte å skrive. Det er nedfelt i vår sivilisasjon fra første dag og er kjent som mesh for sumererne, som vil si dekretene gudene ga til menneskene for at de skulle kunne skape sivilisasjon.

Mitra, som betyr pakt, avtale, lovnad, er båndet mellom alt i verden – både mellom mennesker og mellom mennesker og natur. Mitra, som ført blir nevnt i skriftlige kilder i den armensk-hurriske staten Mitanni (Mi-ta-nni), også kjent som Hurri (Ḫu-ur-ri), Maryannu (Ma-ri-a-nnu) , Nahrin (Nah-ri-n)lokalisert i nordøstlige Syria i det armenske høylandet, betyr venn, eller det som binder sammen og som skaper allianse.

Maryannu er et gammelt ord for en krigeradel som dominerte mange samfunn i Sørvest Asia under bronsealderen, og betyr ung kriger. Armenia var den første kristne stat.

Mitra og Jesus er en og den samme. Naturen opprinnelige tilstand, eller harmoni, kommer fra me, fra mesh (staten Mitanni, guden Mitra, kongen Mita), som betyr lys, eller belyst, og den egyptiske gudinnen Maat, som på kinesisk er wu, inkludert wusun. Alt betegner lys, eller det belyst, som vil si frihet fra undertrykkelse og rettferdighet. Derfor den frygisk-armenske frigjøringslua.

Hurriere var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Sørvest Asia, Anatolia og nordlige Mesopotamia. Den største og mest innflytelsesrike hurrittiske nasjonen var Mitanniriket.

Etnisiteten til folket i Mitanni er det vanskelig å avgjøre med sikkerhet. Det er foreslått at et fortsatt udelt indoiransk språk var til stede. Annen forskning har dog vist særskilte indoariske trekk var tilstede. Farao Thutmose III av Egypt nevner folket ermenen og sier at paradis hviler på sine fire pillarer i deres land i 1446 f.vt.

Den hurrittiske befolkningen i Syria i de følgende århundrene synes å ha oppgitt deres gamle språk og gått over til den assyriske dialekten av akkadisk, eller kanskje mer sannsynlig arameisk, og dermed dannet utgangspunkt for det folk som kom til å bli kjent som arameere, samt skapte det khaldeiske dynastiet i Babylon.

Det skjedde på omtrent samme tid da et aristokrati snakket urartisk, tilsvarende til gammelhurrittisk, opprettet det proto-armenske kongeriket Urartu, eller Van, som ble omgjort til det armenske orontide dynastiet på 600-tallet f.vt.

Forskere som Carl Friedrich Lehmann-Haupt (1910) mente at folket Urartu kalte seg selv khaldini, eller kaldeere, etter deres hovedgud Khaldi. Nairi, et jernalderfolk i området Van, har blitt betraktet som beslektet eller identisk med Urartu.

Kaldi, også kjent som Haldi eller Haik, som var urartiernes krigergud, guden som kongene i Urartu ba til når de skulle til krig, var i tillegg til de to andre gudene, stormguden Theispas av Kumenu og solguden Shivini av Tushpa, en av urartiernes tre hovedguder. Hans tempel befant seg i Ardini, også kjent som Muṣaṣir (Mu-ṣa-ṣir), som betyr slangens utgangspunkt.

Den indo-ariske guddinnen Kali dyrkes ofte i egen kraft, men like gjerne som kona til Shiva, eller Shivas feminine aspekt, mens Shivini, eller Artinis, som betyr soloppgang eller å våkne, var den urartiske solguden.

I den trilingvistiske Behistun innskriften, laget på ordre av Darius den store av Persia i 521-520 f.vt., blir landet referert til som Urartu på assyrisk kalt Arminiya på gammel persisk og Harminuia på elamittisk.

Armensk har mange lag av låneord og viser spor av lang språkkontakt med hurro-urartisk, gresk og indo-iransk. Lingvister klassifiserer armensk som en uavhengig bransje av den indo-europeiske språkfamilien. Språket deler en rekke likheter med gresk og frygisk, samt Sanskrit.

Den indoeuropeiske språkstammen oppsto trolig i Shengavit, også kjent som Kura Araxes, kulturen i det armenske høylandet, i det som i dag er kjent som Jerevan (Ara-van). Denne kulturen viser også, via store syklopiske murer og obelisker slektskap med minoerne og mykenerne, samt etruskerne, som ankom Italia og var blant de folk som dannet Romerriket.

Forskerne mener at Urartu er en akkadisk variant av Ararat som er nevnt i Det gamle testamente, og faktisk er Araratfjellet lokalisert i samme område som oldtidens urartiske rike, bortimot 120 km nord for dens tidligere hovedstad.

Hurrierne utviklet seg til å bli kaukasere, semitter og indoeuropeere. Disse stammer fra Noah, eller nakh, folket. Vainakh folket levde i området rundt Ararat.

Nakhchivan betyr urhjemmet, eller herkomstens sted, og er en bibelsk referanse til Noas arks landing på toppen av Ararat. Nakhchivan ble ifølge armensk tradisjon grunnlagt av Noa. De eldste sporene av kultur i regionen, som var del av statene Mannae, Urartu og Media, dateres til den neolittiske perioden.

Nakharar, fra det parthiske naxvadār, som betyr dem som har forrang, var en arvetittel for den høyeste graden gitt til den armenske adelen. Opprinnelsen strekker seg tilbake til det hedenske Armenia, som var samtidig med Romerriket og det parthiske imperiet.

I tillegg til å referere til det berømte bibelske fjellet opptrer Ararat også i navnet til et kongedømme nevnt i Bibelens Jeremias bok 51:27, nevnt sammen med Minni og Ashkenas.

Eldre tekster fra den hurriske byen Nuzi i Mesopotamia viser livet i området omkring 1500-tallet f.vt. De er viktige for Bibel studier av Det gamle testamentet, og da spesielt patriarkenes tid. Dokumentene fra denne byen i Mitanni belyser hurriernes gamle lover og disse tilsvarer det vi vet om Bibelens patriarker.

Abrahams klan, som representerer begynnelsen for både hebreere via Isak og arabere via Ismael, kom fra regionen mellom Urfa (Ur/Ar) i nordøst Syria og Harran vest for Urfa. Disse migrerende hurrierne var kjent for å adoptere de lokale språkene i landene hvor de slo seg ned, og Abrahams klan adopterte det fønikiske språket nå kjent som hebreisk.

Bibelens patriarker er lite annet enn en kronologisk historie om befolkningen og sivilisasjonen slik den utviklet seg. Sem, som har betydning: «navn», eller «ry, velstand», er i Det gamle testamentet i Bibelen, samt innen islamsk litteratur, en av Noahs sønner. I henhold til tradisjonen var han den eldste, skjønt andre henviser til den nest eldste.

I Første Moseboks kapittel 10:21 står det om hans relative alder og ætt i relasjon til den yngre broren Jafet. Tvetydighet i teksten har ført til ulike oversettelser. Nettbibelen er oversatt som: «Sem, Jafets eldste bror, fikk også barn. Han ble stamfar til alle Eber-sønnene».

En bokstavtro oversettelse fra Kong James’ bibel gir følgende: «Til Sem også, far til alle barna til Eber, bror av Jafet den eldre, selv til ham ble det født barn». En bokstavtro oversettelse fra den nye amerikanske Bibelen forteller at: «Også til Sem, far til alle barna til Eber, og den eldste broren av Jafet, ble barn født».

Første Mosebok 11:10 nedtegner at Sem var fortsatt 100 år gammel da hans sønn Arpaksjad ble født, to år etter syndefloden, noe som gjør at han var bortimot 99 år da oversvømmelsen begynte, og at han levde i ytterligere 500 år etter dette, noe som betyr at han ved sin død var rundt 600 år.

Sem omtales som stamfaren til flere folkeslag, som derfor ble kalt semitter. Hans sønner var Elam, Assur, Arpaksjad, Lud og Aram, som den jødiske historikeren Josefus, blant mange andre, har ansett som nasjonene Elam, Assyria, Kaldea, Lydia, og Syria. Han fikk også døtre, sier Bibelen, men de nevnes ikke ved navn.

Arpaksjad ble stamfar til Ura og Kesed, som skal ha grunnlagt byen Ur Kesdim, eller kaldeernes Ur vest for Eufrat. Han er stamfar i direkte linje til Shelah, Eber, Peleg, Reu, Serug, Nahor, Terah, Abraham, Isak og Jakob, hvor av flesteparten av dem var polyteistiske.

Terah livde i Kaldeernes Ur sammen med sin familie, men Terahs sønn Abram hadde et møte med Gud, som ba ham om å ta sin familie, forlate Haran og flytte til Kanaan. Terah koordinerte reisen og ville begi seg på vei, men stanset i byen Haran, som befant seg på veien og hvor han døde.

Abraham, fødenavn Abram, som har blitt eponymet til de abrahamittiske religioner, inkludert jødedommen, kristendommen og islam. I henhold til både Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente for kristne) og Koranen er Abraham stamfar til mange stammer. Jødene anser Abraham som grunnlegger av folket Israel og deres stamfar.

Abram was called by God to leave his father Terah’s house and native land of Mesopotamia in return for a new land, family, and inheritance in Canaan, the promised land. Abraham, Nakor og Haran, og datteren Sarai (Sara).

Første Mosebok er fortellingen som nedtegner livet til Abraham og presenterer hans rolle som den som kunne bare tilfreds gjennom et monoteistisk overenskomst eller pakt mellom ham selv og Gud. Koranen har fortellinger om Abraham og hans avkom som er tilsvarende til de som er i Bibelen.

Det er en voksende konsensus blant bibelforskere at fortellingen i Første Mosebok om Abraham har sin opprinnelse fra litterære sirkler fra 500- og 400-tallet f.vt., hvor den tjente til å forsikre og overbevise israelittene i landflyktighet om at til tross for ødeleggelsen av Jerusalem, templet og kongedømmet av Davids Hus, innebar Jahves omgang og behandling av deres forfedre at de fikk en historisk grunnleggelse og et opphav som ga håp for framtiden.

Abrahams tilknytning til områdene Mamre og Hebron i den sørlige delen av av Jerusalems område og Juda antyder at dette var opphavet til Abrahams kult.

Mange kristne betrakter Abraham som en tidlig figur i deres religion. I islam er Abraham anerkjent som en profet, patriark og budbringer under navnet Ibrahim. Muslimer kaller tilhengere av de andre abrahamittiske religioner som «bokens folk», og ser på Abraham som en av de viktigste av mange profeter sendt av Gud, samt som en arketype av den perfekte muslim.

Kristne og muslimer tror at Jesus var en etterkommer av Abraham, og i tillegg tror muslimer at også Muhammad var en etterkommer via Ismail, den første sønnen til Abraham og Abrahams kone Saras egyptiske slave eller tjenerinne Hagar. I følge islamsk overlevering, hvor han som Ismail regnes som en av islams profeter, hjalp Ismael Abraham ved byggingen av Ka’baen i Mekka.

Hubal var en gud som ble dyrket i det før-islamske Arabia, især ved Kaba i Mekka. En statue av Hubal befant seg i nærheten av Kaaba er beskrevet som formet som en menneskelignende figur med høyre hånd skiftet ut med en gylden hånd.

Kong Mita fikk sitt navn fra Mitanni. Midaser navnet på minst tre medlemmer av Frygia. Den mest kjente av dem er husket i gresk mytologi for hans evne til å gjøre alt han tok på med sin hånd om til gull, noe som kom til å bli kjent som det gyldene berøring, eller rett og slett Midas berøring.

Ismael var Isaks halvbror. Isak er den andre av de tre store patriarkene nevnt i det Gamle Testamente og sønn av Abraham og Sara, opprinnelig Sarai. I den hebraiske Bibelen er Jakob sønnen til Isak og Rebekka, sønnesønn av Abraham og Sara og av Betuel, og den yngre tvillingbroren av Esau.

Jakob, i betydningen «hel» eller «beintrekker», senere kjent som Israel, i betydningen «kjempet med Gud/han kjemper med Gud», er den tredje patriark av det hebraiske folket som Gud inngikk en pakt med, og som stamfar til stammene i Israel.

Jakobs etterkommere ble kjent som «Israels barn» (ofte oversatt som «Israelitter») og landet som de vant fra kanaanittene ble til slutt kjent som Israels lovede land. Den moderne staten Israel benytter også dette historiske navnet. Uttrykket «Israels lovede land» nevnes ikke i det Nye testamentet.

Men vi har et valg, og kan også spre mørke. Denne friheten mottok vi da vi forlot paradis hvor vi levde i pakt med det økologiske system vi alle er en del av og vandret ut fra vårt felles urhjem.

Vi fikk bevissthet om vår plass og med dette mottok vi samtidig kunnskap som gjør at vi kan endre verden vi lever i og dermed bryte pakten mellom hverandre og med den økologiske helheten vi alle er en del av, med det guddommelige, det skapte.

Med frihet og kunnskap kom ansvar og Vi er gartnere som skal dyrke og passe på verdenshagen. Vi må ta ansvar for hele skapelsen.

Vi kan ikke søke Jesus Kristus eller bygge fellesskap uten å fremme rettferdighet. Vi kan ikke fremme rettferdighet uten å leve enklere og bygge fellesskap. Hvordan kan vi leve med verdens urettferdighet, uten å enten lukke øynene for den eller gå under?

I Kairos-dokumentet, et teologisk dokument skrevet av palestinske teologer og lansert i Bethlehem den 11. desember 2009, har de tolket Bibelens budskap og sier at «konklusjonen er at Jesus budskap om rettferdighet, nestekjærlighet og forsvar av de undertrykte ikke lar seg forene med en legitimering av den israelske okkupasjonen av Palestina».

Dokumentet erklærer at enhver bruk av Bibelen for å legitimere eller støtte politiske alternativer og posisjoner som er basert på urett, utøvd av en person mot en annen, eller et folk mot et annet, gjør religionen om til menneskeskapt ideologi og undergraver helligheten, universaliteten og sannheten i Guds ord. Det erklærer at den israelske okkupasjonen av palestinsk land er en synd mot Gud og mennesker, fordi den fratar palestinerne grunnleggende menneskerettigheter gitt av Gud.

Dokumentet erklærer at enhver teologi som tilsynelatende er basert på Bibelen eller på troen eller på historien, og som legitimerer okkupasjonen, står langt fra kristen lære, fordi den oppfordrer til vold og hellig krig i den allmektige Guds navn.

Gud underordnes rent menneskelige interesser, og gudsbildet ødelegges i mennesker som lever under både politisk og teologisk urettferdighet.

Kairos-dokument ble skrevet på grunn av at noen teologer i Vesten forsøker å knytte en bibelsk og teologisk legitimitet til landet Israel som gjør at palestinernes rettigheter blir krenket. Men palestinernes tilhørighet til landet er en naturlig rett. Det er ikke bare et ideologisk eller teologisk spørsmål. Det gjelder liv eller død. Bibelens løfter har med andre ord blitt en trussel mot palestinernes eksistensberettigelse og Bibelens «godt nytt» har blitt et «dødsbudskap».

De kristne palestinerne lider vi på grunn av noen teologers feiltolkninger. De ser det derfor som sin oppgave oppgave å sikre Guds ord som en kilde til liv og ikke til død, slik at «godt nytt» forblir hva det er, «godt nytt» for dem og for alle andre.

Forfatterne av dokumentet henter sin inspirasjon fra det sør-afrikanske Kairos-dokumentet fra 1985 som var et viktig teologisk verktøy som oppfordret verdenskirken til å bekjempe det brutale apartheidregimet.

Saken er den at Vestens jag etter makt og rikdom har i mange århundrer tatt livet av mennesker i andre deler av verden. Direkte, gjennom kriger og erobringer. Indirekte, gjennom utbytting, slavehandel, politisk innblanding.

Den Gud vår vestlige forbrukerkultur dyrker, er ikke Bibelens Gud. Amerikanerne har tatt oss alle på kornet når de har “in God we trust” på dollaren sin – for hvilken Gud er det?! “Ingen kan tjene to herrer”, sier Jesus. “Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon” (Matt 6,24).

Nestekjærlighet er omsorg for andre mennesker og det å føle seg ansvarlig for ethvert medmenneskes velferd uten hensyn til religion, kjønn eller politisk standpunkt. I Vesten er nestekjærlighet ofte knyttet til begreper og sitater fra Bibelen.

I Lukas 10,27-28 står det: «Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. Da sa Jesus: Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»

I Romerne 13,9 sier Paulus: «For budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, Du skal ikke slå i hjel, Du skal ikke stjele, Du skal ikke begjære, eller hvilket bud det kan være, de sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv.»

Troen har med hele livet vårt å gjøre. Hvordan vi innretter oss i våre samliv, våre pengeplasseringer, våre politiske valg og vennskap. Gud er rettferdighetens Gud. Han er enkers og farløses forsvarer, han byr sitt folk å ta godt imot de fremmede som kommer til landet – “for selv var dere også fremmede en gang”. Da kan vi ikke leve greit med at verden ser ut som den gjør.

I vår verden dør det 40.000 barn hver dag. De er alle barn skapt i Guds bilde. Mange av dem kunne vært reddet med enkle midler, hvis vår økonomiske og politiske vilje var tilstede. Flere tusen kvinner og barn misbrukes og mishandles.

Pengestrømmen fra sør til nord er mye større enn fra nord til sør, og vi er i ferd med å ødelegge den jorda vi bor på. Vi, som ble skapt som gartnere, og satt til å passe og dyrke verdenshagen.

Troen kan hjelpe oss til å se både mørket og lyset, både djevelskapen og undrene av godhet i verden. Troen kan gi oss livsmot, håp, kampvilje og handlekraft. Tro er ikke politikk, men den må få politiske konsekvenser.

Dette ved et politisk, økonomisk, sosialt og åndelig engasjement for å fremme verdier den kristne tro står for: Kjærlighet, fellesskap, solidaritet, bærekraftig utvikling.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

The Syrian first lady

Posted by Fredsvenn on March 30, 2014

Asma al-Assad, the self-styled ‘dictator’ and once known as the ‘desert rose’, was born in London on August 11, 1975 to her Syrian parents Fawaz Akhras and Sahar Akhras.

Asma Al-Assad during the reception made to the participants in ” Woman For Peace ” March

Syria’s First Lady Asma Al Assad In Paris Part 4 -2010

Mother’s Day is celebrated in Syria on March 21 (First Day of Spring) every year. This video is dedicated to the victims’ mothers in relation to the crimes against humanity being committed by the Assad regime.

Syrian first lady Asmaa al-Assad held a reception on the occasion of Mother’s Day, 21st March 2013, to show the gratitude of all Syrians to over 5,000 Syrian mothers whom each of them sent all of her sons to defend the country in the face of an unprecedented NATO and stooges alliance with all evil forces on the planet including Al Qaeda terrorists to destroy Syria, the mother of all mothers.

In an exclusive interview with RT, Syrian President Bashar Assad said that Syria is not going through a civil war, but rather a different kind of war — terrorism through proxie.

March 2014 Breaking News Sunday Times – Israel Saudi Arabia cooperating to plan possible Iran attack Saudis would allow Israel use of air space and provide drones, rescue helicopters and tanker planes, report says.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Muslims take 13 Christians and chop their heads off

Posted by Fredsvenn on March 29, 2014

Just two days after the brutal massacre that took place in the Syrian Armenian village of Kessab in which Muslims, sent by Turkey, butchered eighty Christians. Well, according to Barnabas Fund, it turns out that amidst this slaughter, Muslims took at least thirteen Christians and chopped their heads off in cold blood.

While the world is in collective denial about the dangerous and vicious aspirations of Turkey, thinking that the rising Muslim nation is a model for peace in the Islamic world, the reality is that the Turkish government is responsible for this massacre and mass decapitation of Armenian Christians.

Erdogan will only continue organizing the slaughter Christians, and he will use the facade of helping the Syrian people as a coverup for his murderous plans. Obama, David Cameron, Herman Rompuy and others responsible should be charged with treason against humanity for their funding of these horrid and brutal crimes.

The creator of this monsterism comes from Qatar, Saudi Arabia and Kuwait with donations and support from Muslims pouring in from all over the world, which are then cajoled for military support from the West on bogus “democracy” arguments.

According to the recently released 2014 World Watch List, which ranks the 50 nations where Christians are most persecuted, Syria is the third worst nation in the world in which to be Christian, Iraq is fourth, Afghanistan fifth, and Libya 13th. All four countries receive the strongest designation, “extreme persecution” (other designations are “severe,” “moderate,” and “sparse” persecution).

Aside from being so closely and harshly ranked, these four nations have something else in common: heavy U.S. involvement. Three — Iraq, Afghanistan, and Libya — were “liberated” thanks to U.S. forces, while in the fourth, Syria, the U.S. is actively sponsoring “freedom fighters” against the regime, many of whom would be better labeled “terrorists.”

While most Americans are shielded from the true nature of the war by the U.S. media’s reluctance to report on it, Arabic media, websites, and activists daily report and document atrocity after atrocity—beheadings and bombed churches, Christians slaughtered for refusing to convert to Islam, and countless abducted for ransom or rape—at the hands of those whom the U.S. supports.

Muslims take 13 Christians and chop their heads off

Posted in Syria, War | Tagged: , , , , , , , , | Leave a Comment »

Mangfoldige Mesopotamia

Posted by Fredsvenn on March 29, 2014

https://i0.wp.com/www.rhesusnegative.net/work/wp-content/uploads/2013/08/130813_mesopotamia.jpg

Mesopotamia betyr landet mellom elvene, og de aktuelle elvene er Eufrat og Tigris som pipler fram i de anatoliske fjellene og vokser seg store og mektige på sin ferd gjennom Tyrkia, Syria og Irak ned til den arabiske eller persiske gulf.

I dette fruktbare området har noen av menneskehetens eldste sivilisasjoner vokst fram. Her lærte menneskene for 10 000 år siden å temme husdyr, å dyrke korn og andre planter og å bygge byer. Her ble de første brød bakt, de første myter preget, de første imperier grunnlagt. Her oppsto de første skriftspråk. Her ble grunnlaget lagt for de tre monoteistiske religionene, jødedom. kristendom i islam; de bygger alle på et lager av myter som Abraham brakte med seg, og som er nedfelt i Bibelen og Koranen.

Mangfoldige Mesopotamia

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Going underground: The massive European network of Stone Age tunnels that weaves from Scotland to Turkey – An hoax?

Posted by Fredsvenn on March 28, 2014

Not for the claustrophobic: Most of the tunnels are just 70cm wide - just wide enough for a person to slowly wriggle through

Evidence of Stone Age tunnels has been found under hundreds of Neolithic settlements all over Europe - the fact that so many have survived after 12,000 years shows the original tunnel network must have been huge

Stone Age man created a massive network of underground tunnels criss-crossing Europe from Scotland to Turkey, a new book on the ancient superhighways has claimed.

German archaeologist Dr Heinrich Kusch said evidence of the tunnels has been found under hundreds of Neolithic settlements all over the continent.

In his book – Secrets Of The Underground Door To An Ancient World – he claims the fact that so many have survived after 12,000 years shows that the original tunnel network must have been enormous.

Some experts believe the network was a way of protecting man from predators while others believe that some of the linked tunnels were used like motorways are today, for people to travel safely regardless of wars or violence or even weather above ground.

The book notes that chapels were often built by the entrances perhaps because the Church were afraid of the heathen legacy the tunnels might have represented, and wanted to negate their influence.

In some cases writings have been discovered referring to the tunnels seen as a gateway to the underworld.

Massive European network of Stone Age tunnels that weaves from Scotland to Turkey

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: