Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

  • Sjur C Papazian

  • FB: Sjur Papazian

  • Recent Posts

  • Categories

  • Armenian Eternal Symbol

  • Forget-me-not

  • The Fertile Crescent

    The Fertile Crescent is a term for an old fertile area north, east and west of the Arabian Desert in Southwest Asia. The Mesopotamian valley and the Nile valley fall under this term even though the mountain zone around Mesopotamia is the natural zone for the transition in a historical sense.

    As a result of a number of unique geographical factors the Fertile Crescent have an impressive history of early human agricultural activity and culture. Besides the numerous archaeological sites with remains of skeletons and cultural relics the area is known primarily for its excavation sites linked to agricultural origins and development of the Neolithic era.

    It was here, in the forested mountain slopes of the periphery of this area, that agriculture originated in an ecologically restricted environment. The western zone and areas around the upper Euphrates gave growth to the first known Neolithic farming communities with small, round houses , also referred to as Pre Pottery Neolithic A (PPNA) cultures, which dates to just after 10,000 BC and include areas such as Jericho, the world’s oldest city.

    During the subsequent PPNB from 9000 BC these communities developed into larger villages with farming and animal husbandry as the main source of livelihood, with settlement in the two-story, rectangular house. Man now entered in symbiosis with grain and livestock species, with no opportunity to return to hunter – gatherer societies.

    The area west and north of the plains of the Euphrates and Tigris also saw the emergence of early complex societies in the much later Bronze Age (about 4000 BC). There is evidence of written culture and early state formation in this northern steppe area, although the written formation of the states relatively quickly shifted its center of gravity into the Mesopotamian valley and developed there. The area is therefore in very many writers been named “The Cradle of Civilization.”

    The area has experienced a series of upheavals and new formation of states. When Turkey was formed in the aftermath of the genocide against the Pontic Greeks, Armenians and Assyrians perpetrated by the Young Turks during the First World War it is estimated that two-thirds to three-quarters of all Armenians and Assyrians in the region died, and the Pontic Greeks was pushed to Greece.

    Israel was created out of the Ottoman Empire and the conquering of the Palestinian terretories. The existence of large Arab nation states from the Maghreb to the Levant has since represented a potential threat to Israel which should be neutralised when opportunities arise.

    This line of thinking was at the heart of David Ben Gurion’s policies in the 1950s which sought to exacerbate tensions between Christians and Muslims in the Lebanon for the fruits of acquiring regional influence by the dismembering the country and the possible acquisition of additional territory.

    The Christians are now being systematically targeted for genocide in Syria according to Vatican and other sources with contacts on the ground among the besieged Christian community.

    According to reports by the Vatican’s Fides News Agency collected by the Centre for the Study of Interventionism, the US-backed Free Syrian Army rebels and ever more radical spin-off factions are sacking Christian churches, shooting Christians dead in the street, broadcasting ultimatums that all Christians must be cleansed from the rebel-held villages, and even shooting priests.

    It is now time that the genocide against the Pontic Greeks, Assyrians and Armenians is being recognized, that the Israeli occupation, settlements and violence against the Palestinians stop, and that the various minorities in the area start to live their lifes in peace – without violence and threats from majority populations, or from the West, and then specificially from the US.

    War in the Fertile Crescent
    https://aratta.wordpress.com/2013/11/13/war-in-the-fertile-crescent

    Everyone is free to use the text on this blog as they want. There is no copyright etc. This because knowledge is more important than rules and regulations.

  • Archives

Når kundalinien reiser seg

Posted by Sjur Cappelen Papazian on April 1, 2019

Et mikrokosmos ligger gjemt inni hver og enkel av oss som er identisk med det makrokosmos som vi finner rundt oss. Mytologien omhandler på mange måter det altomfattende univers som befinner seg rundt oss, men handler samtidig om vår indre reise i oss selv.

Kundalini

Kundalini, som på sanskrit betyr «sammenrullet som en slange», er ifølge tantriske tradisjoner en urenergi som strømmer fra den nederste del av ryggsøylen, rotchakraen, til issen, eller kronechakraen.

En kroppslig energi som for de fleste er en ubevisst, instinktiv og libidinal kraft lokalisert nederst i ryggraden. Den blir forestilt enten som gudinnen Shakti, eller som en sovende slange tre og en halv gang omslynget korsbeinet.

Energien kan aktiveres spontant eller ved hjelp av spesielle yoga-teknikker. Når Kundalini-energien vekkes, f.eks. gjennom spirituelle øvelser, søker den å stige opp, delvis eller fullstendig, gjennom en trang energikanal i ryggsøylen.

Langs energikanalen ligger seks energipunkter, chakraene. Når kundalinikraften stiger opp aktiveres chakraenes forskjellige energier. Når kundalinienergien stiger helt opp til krone-chakraet på toppen av hodet har personen oppnådd spirituell opplysthet eller fullkommenhet (“unio mystica”), også kjent som nirvana, og man er fri fra karmaets hjul.

Karma

Karma, som på sanskrit betyr «gjerning», «handling», «utførelse», betegner filosofien rundt handling, gjerning og kausalitet i indiske religioner. Karma betyr gjerninger, og skapes av tankehandlinger, språkhandlinger eller kroppslige handlinger, men innebærer også konsekvensene av alle disse gjerningene.

Karma er innen visse religioner og åndelige lærer den virkning som handlinger har på ens nåværende og senere liv. De handlingene et menneske gjør i dette livet, vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste. 

De handlingene et menneske gjør i dette livet vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste liv. Tanken om at karma opprettholder liv er i Upanishadene kombinert med tanken om gjenfødelse og reinkarnasjon. 

Karma er etter hinduisk tro årsakene bak menneskets plass i livet. Alle handlinger – det være seg seg aktive handlinger, valgt passivitet eller tanker – setter fra seg karmiske spor i bevisstheten. Disse sporene vil påvirke alle dine fremtidige tanker og handlinger.

Alle kan bryte ut av dette mekaniske handlingsmønsteret. Man kan til en hver tid ta aktiv stilling i sine valg. Om man klarer å fullstendig bryte løs fra den karmiske mekanikken, når man det stadiet som i buddhismen kalles opplysning, Nirvana og Moksha i hinduismen. 

Det er først og fremst motivet bak handlingen og selve handlingen som er det viktige. Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma. God karma er det samme som frigjøring fra karma. Frigjøring fra karma skaper et varmt og godt lys rundt et menneske. Den betydningen går igjen i vårt begrep om sjarm.

Ved å gjøre gode gjerninger, kan menneskets sjel – atman – bli ett med brahman (Gud). Krishna regnes som den store frelseren også i hinduismen, den ypperste personlighet som vil sørge for at alle til syvende og sist blir frelst, og som lærer alle mennesker – Pancas Khrishtaya – at alt er godt i Gud.

Buddhistisk karma skiller seg fra hinduistisk karma i det at resultatene av handlingene kommer med en gang, her og nå. Der man i hinduismen snakker om at handlingene (både gode og dårlige) regnes sammen etter ett liv før det avgjøres hva vedkommende skal gjenfødes til, kan man i buddhismen snakke om noe mer liknende en naturlov.

Nirvana

Nirvana er en ideell tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede; det som helt av seg selv er når uro, ufred, forvirring og lidelse opphører. I de indiske religionene betyr nirvāna bokstavelig talt å «dø ut» eller «slukke», og er høydepunktet for yogiens streben etter frigjøring.

Nirvana innebærer (i buddhismen) at innbilninger og forutinntatthet, grådighet, hat, lidelse, arroganse og misunnelse, som vil si de såkalte sinnsgiftene, det som binder og styrer menneskesinnet i vanemessige tanke- og handlingsmønstre, og som er den egentlige årsaken til lidelse, opphører.

Når sinnsgiftene opphører forsvinner samtidig årsakene til lidelse. Veien til å realisere denne frigjøringen, nirvana, heter den åttedelte vei. En som har oppnådd Nirvana i dette livet kan etter sin død velge å bryte ut av samsara og aldri mer bli gjenfødt, noe som kalles å gå inn i parinirvana.

Nirvana er allikevel ikke sammenlignbart med kristendommens begrep for «himmelen», som vil si et personlig evig liv etter ens fysiske død. Nirvana er derimot den virkeligheten som et menneske som har kvittet seg med sinnsgiftenes illusjoner befinner seg i, noe som er høyst mulig mens man lever.

Buddha omtalte denne endelige tilstanden kun med negasjoner: «Det uskapte», «det ubetingede», «det ufødte» og «det udødelige». Det ville være å misoppfatte nirvanas transcendente absolutte natur å tilskrive det affirmative begrensende egenskaper.

Moksha

Hinduisme og jainisme bruker ordet nirvana også for å beskrive en tilstand av moksha, også kjent som vimoksha, vimukti og mukti, som er et sentralt konsept i hinduistiske tradisjoner som refererer til ulike former for opplysning og frigjøring, til frihet fra saṃsāra, som vil si syklusen av død og gjenfødsel, frihet fra ignoranse, samt til selvrealisering og selvbevissthet.

Moksha blir referert til som det ypperste målet og kan bli oppnådd ved dharma, som vil si det å leve et dydig, riktig moralsk liv, eller rettferdighet og etiske verdier, artha, som vil si materiell velstand og inntektssikkerhet, samt kama, som vil si glede, sensualitet og følelsesmessig oppfyllelse. Sammen heter disse fire konseptene Puruṣārtha, eller det som er gjenstand for menneskelig søken, i hinduismen.

Puruṣartha er et sammensatt sanskritord bestående av ordet Purusha og Artha, hvorav førstnevnte betyr “menneske”, “sjel” så vel som “et universelt prinsipp om verdenssjelen” og det sistnevnte betyr “hensikt”, “gjenstand for begjær” og “mening”.  Purusartha betyr med andre ord “hensikten med mennesket” eller “gjenstand for menneskelig søken”.

I hinduismen omfatter læren om moksha også dem som har havnet i Helvetene. Hinduene tror at mennesker som begår papa (synd) må til helvete og gjennomgå en straff som står i forhold til syndene de har begått.

Individer som har gjennomgått sin straff blir gjenfødt slik deres karma tilsier. Ingen er perfekte og alle har minst én synd på sitt rulleblad. Hvis man har levd et noenlunde syndefritt liv vil man stige opp til Swarga (himmelen) etter et kort opphold i helvete.

Moksha er frigjøringen fra synd som fører til at en ikke lenger blir bundet til illusjonene som klenger seg til ens oppfattelsesapparat. Ordet betyr det samme som frelse innenfor kristendommen og er omtalt i flere hinduistiske, tantiske tekster foruten Bhagavad Gita.

Samsara

Syndsbegrepet i hinduismen (samt buddhismen og jainismen) er forbundet med samsara, også kalt «Livshjulet», som betyr å flyte eller strømme, men som oversettes med gjenfødelse, og fabrikasjonene som utgjør illusjonene i samsara, og karma.

Som universet ellers har denne sirkelen av gjenfødsler ingen begynnelse eller slutt. Hinduene tror at når man dør vandrer sjelen (atman) inn i nye vesener som fødes. Atman dør ikke. Denne sirkelen av tusener av gjenfødelser kaller hinduene samsara.

Det er alle hinduers mål å komme seg ut av samsara, inkarnasjonssyklusen eller reinkarnasjonen, og oppnå moksha. Dog lærer også hinduer om boddhisattva-prinsippet, som innebærer at de som har oppnådd frelsen blir igjen etter opplysningen eller lar seg gjenføde for å hjelpe andre i full kjærlighet.

Før en er frigjort fra forurensningene og forvirringen fortsetter en å gjøre ting som binder en til illusjonenes verden og handlingenes kjedereaksjoner. Dette skjer fordi en ikke erkjenner årsakssammenhengene. Derfor blir en gjenfødt i en av de seks eksistensene, hvorav den verste av disse er Helvete.

Shiva

Shiva, som betyr «lykkebringeren», er en av de høyeste guddommene i hinduismen. Som Nataraja, «dansens herre», frembringer og tilintetgjør han universet. Han regnes ofte som en del av Trimūrti, en guddommelig treenighet hvor Brahmā er skaperen, Vishnu er opprettholderen og Shiva er ødeleggeren.

Shiva er både en fruktbarhetsgud og en gud for askese. Han fremstilles som en yogi som sitter nedsunket i meditasjon, med langt hår og den nakne kroppen oversmurt med aske — et guddommelig forbilde for utøverne av yoga, slik de finnes i India. Gjennom hans hår renner den hellige elven Ganges ned på jorden.

Han framstilles gjerne som en asket som sitter på kremasjonsplassen ustelt, innsmurt med aske og omgitt av slanger. Som et motstykke til den asketiske siden ved hans person er han forbundet med seksualitet og fruktbarhet.

I kunst og mytologi fremstilles han som tronende på Kailasha-fjellet i Tibet, nord for Himalaya, sammen med sin hustru, gudinnen Parvati, som i rituell sammenheng kalles Shakti. Hans kultus knyttes også til gudinnene Kali og Durga. 

Hans symbol, linga, er en symbolsk fremstilling av kjønnsorganet og har form av en fallos. Lingam, som også kan identifiseres med hans stav, blir sagt å strekke seg fra det dypeste dyp til den øverste himmel.

Ifølge hinduisk tantra representerer guddommene Shiva og Shakti universets to grunnprinsipper, det mannlige og det kvinnelige. Symbolske framstillinger av det mannlige organ “lingam” og det kvinnelige “yoni” kan finnes overalt i India.

Tantra

Tantrisme er en betegnelse for en bred strømning innen hinduismen, deler av buddhismen og andre indiske og tibetanske religiøse og spirituelle tradisjoner, som oppsto på 400-tallet e.vt. og ble stadig mer dominerende, spesielt i ritualer og yoga.

Hinduisk tantrisme bygger på en litteratur utenfor den vediske, som vil si de eldste kjente hellige skrifter i India. De vediske skriftene representerer det eldste stadium av hinduisk religion. De er skrevet på vedisk, som er et indoarisk språk, den eldste kjente form av sanskrit.

Også buddhistisk tantrisme bygger på andre kilder enn de tidlige skolene, medregnet mahayana. Tantrismen gjennomstrømmer buddhismen i Nepal og Tibet. En egen tantrisk retning er shingon-skolen i Japan.

Tantra betegner en type mentale øvelser og ritualer som kan være svært spesifikke og detaljerte, og som utføres som del av åndelig eller religiøs praksis. Det er ikke en filosofi eller en religion i seg selv.

Typiske kjennetegn ved tantra er kompleks symbolbruk som må ses i en helt spesiell kontekst for at den skal gi mening, at hele eller deler av en øvelse holdes hemmelig for uinnvidde, og at korrekt utførelse av øvelsen krever veiledning fra en kvalifisert lærer.

Tantrismen vil fremfor alt være en praktisk metode til å oppnå overnaturlige evner (siddhi) og frelse (moksha). Den forutsetter at den makt som guddommene har, også finnes latent i mennesket og kan vekkes til live og utnyttes ved hjelp av ritualer, meditasjon og yoga-øvelser.

Viktig i tantrismen er tanken at det store kosmos gjenspeiles i mennesket. Tantrismen er derfor ikke asketisk og verdensfornektende, men gjør bruk av kroppen og menneskets lystfølelse. Også språkets fonemer gjenspeiler såvel guddommen som kosmos, og det blir derfor benyttet kraftladede formler (mantra) som blir resitert i forbindelse med ritualer og meditasjon.

I visse tantriske miljøer blir det lagt vekt på ukonvensjonell opptreden, og i ritualene blir flere av den ortodokse religionens moralbud systematisk brutt: det blir drukket alkohol og spist kjøtt, og i sammenheng med ritualene blir kasteskillene opphevet. I visse kretser blir det praktisert rituelt samleie. Læren blir alltid overlevert direkte fra mester (guru) til elev, og det har blitt lagt vekt på at den skal holdes hemmelig.

Ifølge hinduisk tantra representerer guddommene Shiva og Shakti universets to grunnprinsipper, det mannlige og det kvinnelige. Symbolske framstillinger av det mannlige organ “lingam” og det kvinnelige “yoni” kan finnes overalt i India.

Gudens shakti, «kraft», betraktes som kvinnelig og blir tilbedt som den store Gudinnen. «Kraften» finnes også i mennesket, slumrende nederst i ryggsøylen (ikonografisk fremstilles den som en oppkveilet slange, kundalini). Ved hjelp av yoga-øvelser kan den vekkes til live og gjennomstrømme hele kroppen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

 
<span>%d</span> bloggers like this: