Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

  • Sjur C Papazian

  • FB: Sjur Papazian

  • Recent Posts

  • Categories

  • Armenian Eternal Symbol

  • Forget-me-not

  • The Fertile Crescent

    The Fertile Crescent is a term for an old fertile area north, east and west of the Arabian Desert in Southwest Asia. The Mesopotamian valley and the Nile valley fall under this term even though the mountain zone around Mesopotamia is the natural zone for the transition in a historical sense.

    As a result of a number of unique geographical factors the Fertile Crescent have an impressive history of early human agricultural activity and culture. Besides the numerous archaeological sites with remains of skeletons and cultural relics the area is known primarily for its excavation sites linked to agricultural origins and development of the Neolithic era.

    It was here, in the forested mountain slopes of the periphery of this area, that agriculture originated in an ecologically restricted environment. The western zone and areas around the upper Euphrates gave growth to the first known Neolithic farming communities with small, round houses , also referred to as Pre Pottery Neolithic A (PPNA) cultures, which dates to just after 10,000 BC and include areas such as Jericho, the world’s oldest city.

    During the subsequent PPNB from 9000 BC these communities developed into larger villages with farming and animal husbandry as the main source of livelihood, with settlement in the two-story, rectangular house. Man now entered in symbiosis with grain and livestock species, with no opportunity to return to hunter – gatherer societies.

    The area west and north of the plains of the Euphrates and Tigris also saw the emergence of early complex societies in the much later Bronze Age (about 4000 BC). There is evidence of written culture and early state formation in this northern steppe area, although the written formation of the states relatively quickly shifted its center of gravity into the Mesopotamian valley and developed there. The area is therefore in very many writers been named “The Cradle of Civilization.”

    The area has experienced a series of upheavals and new formation of states. When Turkey was formed in the aftermath of the genocide against the Pontic Greeks, Armenians and Assyrians perpetrated by the Young Turks during the First World War it is estimated that two-thirds to three-quarters of all Armenians and Assyrians in the region died, and the Pontic Greeks was pushed to Greece.

    Israel was created out of the Ottoman Empire and the conquering of the Palestinian terretories. The existence of large Arab nation states from the Maghreb to the Levant has since represented a potential threat to Israel which should be neutralised when opportunities arise.

    This line of thinking was at the heart of David Ben Gurion’s policies in the 1950s which sought to exacerbate tensions between Christians and Muslims in the Lebanon for the fruits of acquiring regional influence by the dismembering the country and the possible acquisition of additional territory.

    The Christians are now being systematically targeted for genocide in Syria according to Vatican and other sources with contacts on the ground among the besieged Christian community.

    According to reports by the Vatican’s Fides News Agency collected by the Centre for the Study of Interventionism, the US-backed Free Syrian Army rebels and ever more radical spin-off factions are sacking Christian churches, shooting Christians dead in the street, broadcasting ultimatums that all Christians must be cleansed from the rebel-held villages, and even shooting priests.

    It is now time that the genocide against the Pontic Greeks, Assyrians and Armenians is being recognized, that the Israeli occupation, settlements and violence against the Palestinians stop, and that the various minorities in the area start to live their lifes in peace – without violence and threats from majority populations, or from the West, and then specificially from the US.

    War in the Fertile Crescent
    https://aratta.wordpress.com/2013/11/13/war-in-the-fertile-crescent

    Everyone is free to use the text on this blog as they want. There is no copyright etc. This because knowledge is more important than rules and regulations.

  • Archives

Hvorfor feirer vi 17. mai?

Posted by Sjur Cappelen Papazian on May 16, 2018

Bilderesultat for 17 mai

Bilderesultat for 17 mai

Sjur Cappelen Papazian sitt bilde.

Sjur Cappelen Papazian sitt bilde.

Sjur Cappelen Papazian sitt bilde.

Sjur Cappelen Papazian sitt bilde.

Den 17. mai er Norges nasjonaldag. På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Vi feirer trikoloren, den franske revolusjon og den videre utvikling – vi feirer prinsippene og idealene fra opplysningstiden: Liberté, égalité, fraternité – «Frihet, likhet, brorskap». Norge er på mange måter tuftet på dette grunnlaget.

Det som inspirerte dem som møtte opp for å skrive grunnloven, som dannet grunnlaget for utviklingen av folkestyret, var den franske revolusjonen og den franske grunnloven fra 1791, samt den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og amerikanske konstitusjonen fra 1787.

Frihet, likhet, brorskap var budskapet i den franske revolusjonen. Det var radikale, liberale og sosiale verdier som innebar et tidsskifte. Sentrale prinsipper var politisk frihet, ytringsfrihet og maktfordeling. Dette dannet de nye forestillingene om menneskerettigheter.

Hovedprinsippene i Grunnloven bygde stort sett på de samme ideene. Det var en seier for folkesuverenitet, maktfordeling og borgerrettighetene. Folkesuvereniteten innebar at makten skulle ligge hos folket, som dermed hadde rett til å styre seg selv. Maktfordelingen skulle sikre at maktutøvelsen ble delt på tre uavhengige myndigheter. Dette for å hindre maktkonsentrasjon og maktmisbruk.

Borgerrettighetene skulle sikre borgernes «medfødte og umistelige» rettigheter. Grunnloven slo fast borgernes rett til ytringsfrihet, næringsfrihet og rettssikkerhet, selv om den manglet mye av det vi i dag ser på som selvsagte menneskerettigheter.

Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av De forente nasjoners tredje generalforsamling den 10. desember 1948 ved Palais de Chaillot i Paris. Noen av de mest grunnleggende menneskerettighetene er retten til mat, klær og husly. Likevel er dette rettigheter ingen land i verden så langt har klart å innfri for alle sine innbyggere.

I et så overveldende rikt samfunn som vårt er arven fra den franske revolusjonen og amerikanske konstitusjonen først og fremst å gi de som trenger det mest hjelp til å oppleve den samme frihet som oss andre.

Tiden er inne for å for noen radikale endringer. Vi trenger å redefinere arbeid og verdiskapning, og sammen skape et bærekraftig samfunn hvor alle er sikret livets nødvendigheter. Vi må redusere gapet mellom fattig og rik, innføre reelt demokrati, tenke økonomi på en ny måte og innføre borgerlønn.

I klassiske tider var det vanlig å representere ideer og abstrakte enheter av guder, gudinner og allegoriske personligheter. Det var mindre vanlig i middelalderen, men en dette endret seg i renessansen.

Under den franske revolusjonen i 1789 dukket mange personifikasjoner av “Frihet” og “Fornuft” fram. Disse figurene fusjonerte til en kvinnelig figur, som enten sitter eller står og er ledsaget av forskjellige attributter, inkludert trikoloren og frygerlua.

Denne kvinnen symboliserte frihet, fornuft, nasjonen, hjemlandet og republikkens idealer. I september 1792 bestemte nasjonalkonvensjonen ved dekret at den nye statens segl ville representere en stående kvinne som holder et spyd med en frygerlue holdt oppe på toppen av den.

Historikeren Maurice Agulhon, som i flere kjente verker har skrevet detaljerte undersøkelser når det kommer til Mariannes opprinnelse, antyder at det er tradisjonene og mentaliteten til franskmennene som førte til bruk av en kvinne til å representere republikken.

Frankrike og republikken er i selv feminine substantiver på fransk (la France, la République), og det samme kan sies om de franske substantivene (fr: Liberté) og (fr: Raison). En feminin allegori var også et symbol på å bryte med det gamle monarkiet ledet av konger og fremme moderne republikansk ideologi.

Vekten (Libra) er det syvende stjernebilde i dyrekretsen. Det strekker seg mellom 180°–210° på stjernehimmelen. Under den tropiske dyrekretsen beveger sola seg gjennom dette feltet under høstjevdøgnet, som vil si i perioden mellom 23. september og 23. oktober, mens den i den sideriske dyrekretsen beveger seg i denne sonen mellom 16. oktober og 17. november.

Vekten ligger mellom Jomfruen (Virgo) i vest og Skorpionen (Scorpio) i øst. Vekten var kjent i babylonsk astronomi som MUL Zibanu («vekten» eller «balansen»), eller alternativt som «skorpionens klør». Vekten ble holdt hellig av solguden Shamash, som var beskytteren av sannhet og rettferdighet. Den ble også sett på som «skorpionens klør» i antikkens Hellas.

Romerne ideoliserte Vekten og det ble sagt at månen var i Vekten da Roma ble grunnlagt. Alt var balansert under dette rettferdige tegnet. Vekten er basert på vektene holdt av gudinnene Themis og Dike, som er de greske personifiseringene av guddommelig orden, lov og praksis. Hun ble inspirasjon for dagens bilder av Justitia, eller rettferdighetens gudinne.

Justitia er et symbol for lov og rett, der sverdet står for rettshåndhevelsen, vekten for dømmende virksomhet og bindet for upartiskhet. Justitia og hennes sverd og vekt er fortsatt brukt i nye våpenskjold og andre kjennetegn. Hun sammenlignes blant annet med den egyptiske gudinnen Maat, og senere Isis.

Bildet av Isis som vugger eller ammer sin sønn ble dyrket til langt inn på 500-tallet e.vt. før hun ble overtatt og videreført av den kristne jomfru Maria med Kristus-barnet og har gjenoppstått av samtidige «kulter» av en Moder Jord.

Aktelsen for Kristus’ mor tok plassen til dyrkelsen av Isis ved at den ikke ville bli undertrykt i en tid av religiøs intoleranse, og således inkluderte billedspråket assosiert med Hathor-Isis som strakte seg tilbake i tid til 3000 år før kristendommens oppstandelse.

Den herskende planeten av Vekten er Venus. Som et av de mest lyssterke objektene på himmelen har Venus vært kjent siden forhistorisk tid, og som sådan fått en befestet posisjon i menneskelig kultur. Babylonerne navnga planeten Ishtar (sumerisk Inanna), en personifisering av kvinnelighet og gudinnen for kjærlighet.

Innen iransk mytologi, spesielt persisk mytologi, henviser planeten vanligvis til gudinnen Anahita. Romerne, som hadde mye av sitt religiøse syn fra gresk tradisjon, oppkalte planeten Venus etter sin kjærlighetsgudinne. Plinius den eldre identifiserte planeten Venus med Isis.

Hun har mye til felles med norrøn mytologis Frøya, som er krigs-, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og viss navn var å finne i navn på ulike planter i Skandinavia frem til det ble skiftet ut med navnet på Jomfru Maria i etterkant av kristningen.

Det astronomiske symbolet for Venus er det samme som man i biologien bruker for å symbolisere hunkjønn: en sirkel med et lite kors under. Symbolet brukes også som et feministsymbol. I vestlig alkymi symboliserer det kobber. I antikken ble polert kobber brukt som speil, og symbolet for Venus er i blant blitt tolket som gudinnens speil.

På grunn av jordas rotasjon ligger Første punkt i Vekten, også kjent som høstjevndøgnet, nå i Virgo, som er basert på den latinske Iustitia eller den greske Astraea (Stjernejomfruen) og har forbindelse med blant annet den indiske guddinnen Kanya og med Jomfru Maria.

Dette er et av to punkter på himmelen hvor stjernehimmelens ekvator krysser eklipten, mens det andre, kjent som Første punkt i Væren (Aries), som er det første stjernetegnet i Dyrekretsen, nå ligger i Fiskene (Pisces).

Ichthys eller fisken er et symbol som har blitt brukt av kristne fra den første kristne tiden. Av flere grunner var dette kanskje det viktigste symbolet blant de første kristne. Bokstavene i det greske ordet for fisk «ΙΧΘΥΣ» er et akronym for “Iesous Khristos, Theou hyios, soter”, som betyr “Jesus Kristus, Guds sønn, frelser”. Symbolet ble med dette en kort trosbekjennelse.

Navnet på måneden mars, og dermed også Aries, eller Væren, kommer av Mars. Mars’ festivaler ble holdt i måneden mars og i oktober. Symbolet for krigsguden Mars ble under middelalderen merke for grunnstoffet jern, planeten mars og hankjønn. Det er i dag vanlig utbredt som generelt maskuline kjønnssymbol. Piktogrammet kan tolkes som krigsgudens skjold og spyd.

Astraea symboliserer renhet og var den siste av de udødelige til å forlate jorden på slutten av sølvalderen, da gudene flyktet til Olympus på grunn av menneskenes dårlige holdninger. Hun steg til himmelen og er å finne i stjernebildet Virgo, mens Vekten symboliserer hennes assosiasjon med den greske gudinnen for rettferdighet, Dike, eller den romerske Justitia.

Gullalderen var ifølge gresk mytologi navnet på den første og beste av de fire tidsaldre som menneskenes historie er delt inn i. Etter Gullalderen fulgte Sølvalderen, Bronsealderen og til slutt Jernalderen, som tilsvarer nåtida. Ifølge legenden vil Astraea en dag vende tilbake til jorda og bringe tilbake den utopiske gullalderen sammen med henne.

Figuren brukes som kjennetegn av mange jurister, som dekorasjon bl.a. på rettsbygninger/tinghus, som motiv i kunst, segl, våpenskjold og lignende. Justitia inngår i seglene på Grunnloven av 17. mai 1814. Bare en stilisert skålvekt er symbol for det gamle tingstedet i Eidsvolls kommunevåpen.

Bilderesultat for cybele

Bilderesultat for løvebakken

Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen») var opprinnelig en modergudinne i Anatolia. Hun kan ha utviklet seg fra anatolisk modergudinne i henhold til en type funnet ved Çatal Höyük, datert til rundt 5000-tallet f.vt. Denne korpulente, fruktbare modergudinnen synes å føde sittende på en trone med to armlener bestående av kattehoder.

Lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning fjellene, hauker og løver. Hun kan ha blitt oppfattet som Frygias særskilte skytsgudinne, men hennes frygiske kult ble adoptert og tilpasset av greske kolonister langs kysten av Anatolia og kulten spredte seg derfra til det greske fastlandet og til mer fjerne vestlige kolonier på 500-tallet f.vt.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

 
<span>%d</span> bloggers like this: