Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

Den gyldne regel – Frihet, likhet og brorskap – Mars og Venus

Posted by Fredsvenn on June 19, 2017

Sjur Cappelen Papazian sitt bilde.

Sjur Cappelen Papazian sitt bilde.

Vi – bærere av korset – representerer verdenssivilisasjonen og er grunnleggerne av den nye gullalder – en verden basert på rettferdighet, frihet, fred og bærekraft.

Bak dualiteten skjuler enheten seg – innen taoismen blir dette kalt taiji. Denne filosofien har sin bakgrunn for 4000 år siden i Kina, men stammer fra det armenske høylandet.

De sentrale ideer innen taoismen kretser omkring begrepene tao og tê der det førstnevnte betegner den ytterste, evige og kreative realitet som er alle tings kilde som kan erfares gjennom den mystiske ekstase, og sistnevnte betegner manifestasjonen av tao i alle ting.

Det å besitte fylden av tê innebærer å være i fullkommen harmoni med ens opprinnelige natur. Den som har oppnådd en slik tilstand forstår naturens ordninger i sin helhet og trenger derfor ikke frykte noe verken i liv eller død.

En slik person er vis og avstår fra all formålsrettede og aktive handlinger. I stedet følger den vise prinsippet om wu-wei, som vil si den ikke-formålsrettede handling som er spontan (tzu-jan) og uten baktanker.

Dette er slike handlinger man er vitne til når en for eksempel ser fugler flyr og fisk svømmer. Naturens ordninger viser mennesket hvordan det bør innrette sitt liv.

Dette tilsvarer den maskuline og feminine kraft – anima og animus – sol og måne – dag og natt – lys og mørke – Væren og Vekten – Mars (mars-april) og Venus (september-oktober).

I indoeuropeisk religion har vi Dyeus (himmel / gud) og Hausha og i germansk religion har vi guden Tyr og gudinnen Ostara, som er den etymologiske bakgrunnen til Easter. I kristendommen har vi Jesus og Maria.

Alt tilsvarer de to motpolene, som både har sin opprinnelse og sammen danner et hele. Derfor har man for eksempel det sumeriske Ekur og skapelsens hus, det indiske yoni / shivaling og det greske omfalos.

I de vediske hymnene utgjør begrepet Ṛta (Sanskrit ṛtaṃ) det som er “riktig”, “utmerket”, “orden”, “regel”, “sannhet”, og er et prinsipp om en naturlig orden som regulerer og koordinerer universet.

I vedaen beskrives Ṛta som det som i siste instans er ansvarlig for den naturlige og moralske orden, og da især når det kommer til ofring. Ordet tilsvarer blant annet det norske begrepet rett.

Konseptuelt er begrepet nært knyttet til påleggene og ordinansene som er tenkt å opprettholde denne orden og som kollektivt blir referert til som Dharma, som vil si individets handling i forhold til disse ordinansene, referert til som karma. Disse to termene smeltet sammen i betydningen rta som betegnet den naturlige, religiøse og moralske orden i senere hinduisme.

Dharma betyr naturlov eller virkelighet, og kan i religiøs sammenheng oversettes til læren om den underliggende sannhet. Dharma kan også oversettes med «doktrine», «filosofi», «trosretning» eller «livsregel». Dharma er en naturlov som bestemmer alle regler i naturen.

Dharma stammer fra roten dhṛ, som betyr “å opprettholde”, og betyr det som er “hva som er etablert”, eller “lov”. Det kommer fra den eldre stammen dharman-, som betyr “opprettholder”, som er et aspekt av Rta. Det tilsvarer det greske begrepet om ethos, som vil si “forordning”, “statutt” eller “lov”. Begrepet benyttes i hinduisme, buddhisme, jainisme og sikhisme.

Brahman er et sentralt begrep innen hinduismen og indisk filosofi. Brahman er det høyeste universelle prinsippet, den ultimate realitet, den uendrede permanente, høyeste realiteten. Brahman er alt som er stabilt og fast, men samtidig årsaken til at alt endrer seg. Det er det som binder alt som eksisterer sammen.

Ishvara er et konsept innen hinduismen som i ulike kontekster kan bety den øverste sjel, hersker, konge, dronning, ektemann, kone mm., men også gud og øverste vesen. Det er synonymt med Shiva, men også med Vishnu. Ishvara er en monistisk universell absolutt som forbinder alt og alle.

Brahman er «verdenssjelen» – det store verdensaltet, den guddommelige virkeligheten, «Gud finnes i alt» – som menneskets sjel, atman, forsøker å gå inn i. Begrepet er særlig viktig i Vedanta-filosofien, og hinduistiske slekter som kommer derfra.

Upanishadene, som er de eldste tekstene innen Vedanta, beskriver Brahman på ulike måter. Det er evig, endeløst og grenseløst, og er den urolige kilden for alt i universet. Brahman er årsaken til verden og alle skapninger. Det fins i alt og over alt, og er det innerste jeget for alle vesener.

Brahman skapte universet fra kaos og holder (dhar-) jorda og solen fra hverandre, holder (dhar-) himmelen og jorda fra hverandre og stabiliserer (dhar-) fjellene og slettene. Gudene, og da hovedsaklig Indra, opprettholder den guddommelige orden gjennom handlinger forbundet med dharma.

Shiva er endringen, den som transformerer, innen Trimurti, den hinduistiske treenigheten som inkluderer Brahma og Vishnu. Shiva skaper, forsvarer og endrer universet. På sitt høyeste nivå blir Shiva ansett som formløs, grenseløs, oversanslig og uendret. Den absolutte Brahman, samt Atman, som vil si universets sjel.

Om er en hellig lyd og et et spirituelt ikon innen hinduismen. Det er et mantra innen hinduismen, buddhismen, jainismen og sikhismen. Symbolet har en spirituell betydning i alle indiske dharmaer.

Innen hinduismen utgjør Om en av de viktigste spirituelle symbolene. Det refererer til Atman, eller sjelen, og Brahman, den ultimate realitet, universet, sannhet, goddommelig, det kosmiske prinsipp, kunnskap. Stavelsen blir som oftest funnet i begynnelsen og slutten i kapitlene i vedaene, upanishadaene osv.

I hinduismen er Dharma en annen type kraft enn Brahman, og det diskuteres mellom hinduer hva som er sterkest: Brahman eller Dharma. Mens Brahman styrer alt guddommelig i verden styrer Dharma alt det andre, som vil si fysiske lover, naturlover og er det som kan gjøre ting logisk.

I buddhismen brukes dharma synonymt med Buddhas lære, eller buddhadharma. Buddha giver heri sin erkjennelse og sin oppfordrende metode til å oppnå Nirvana. I Buddhas lære inngår De fire hellige sannheter som fører mennesket ut av et liv i uvitenhet, som er det første leddet i årsakskjeden.

Hans anbefalte metode til veien mot frelse, innsikt og erkjennelse skal ses som en gave til mennesket, men Buddha understreker dog, at den enkelte først skal erfare noe selv samt finner det sant, før han skal tro på det.

Manus lover, også kjent som Mānava-Dharmaśāstra, er en lærebok i riktig livsførsel – dharma, og er en av de tidligste tekstene i Dharmashastra tradisjonen i hinduismen, som ifølge hinduistisk tradisjon skal være Brahmas egne ord. Vanligvis dateres teksten til en gang mellom 200 f.vt. og 200 e.vt.

Teksten har form av undervisning gitt av Manu, hinduismens «første menneske», til en gruppe lærde. Teksten ble et standardverk som alle senere bøker i Dharmashastra tradisjonen forholdt seg til. I tillegg til etikk for de fire kastene, som er tekstens hoveddel, inneholder verket en kort drøfting av lovens kilder, og et åpningskapittel som skildrer verdens skapelse.

Mannus nevnes hos Tacitus som en forfaderskikkelse som germanerne fortalte om. Navnet Mannus betyr simpelthen «mann» eller «menneske». Mannus sies å ha vært sønn av Tuisto / Tyr. Han ligner Manu i vedaene.

Sanskritskolar Maurice Bloomfield refererte til Ṛta som “et av de viktigste religiøse oppfatningene innen Rig Vedaen”. Han hevdet at vi fra et historisk ståsted når det kommer til religiøse ideer må begynne historien om hinduistisk religion med historien om denne oppfatningen.

Imidlertid er begrepet en universell naturlig orden på ingen måte unikt for vedaene, og det har blitt sammenlignet med lignende ideer i andre kulturer, for eksempel Ma’at i gammel egyptisk religion, Moira og logo i gresk hedenskap og Tao.

Asha / Arta er et avestansk konsept innen den zoroastriske teologien og doktrinen. I den moralske sfæren utgjør begrepet det som blir kalt “det avgjørende konfessjonelle konseptet innen zoroastrianismen.”

Betydningen av begrepet er kompleks, med et svært nyansert spekter av betydninger, som ofte blir oppsummert i samsvar med kontekstuelle implikasjoner av “sannhet”, “høyre orden” og “det som er rett”. Det motsatte prinsippet er druj, som betyr “løgn”.

Innen zoroastrismen er Mithra et medlem av treenigheten av ahuraer, som forsvarer arta / asha. Relatert til hans posisjon som vokter av sannheten er Mithra en dommer (ratu), som sikrer at individer som bryter løfter eller ikke er rettferdige (artavan) ikke kommer til paradis. Mithra er forbundet med solen, men også adskilt fra den.

Både vedisk Mitra og Avestan Mithra stammer fra substantivet *mitra-, som betyr “pakt”, “avtale”, “overenskomst” og “lovnad.” Mitra betyr “venn”, og er et av aspektene som knytter en allianse. Brorskap. Den første tilstedeværelsen av Mitra, i form av mi-it-ra-, er fredsavtalen mellom hettittene og hurrierne i Mitanni fra 1400 f. vt.

Ishara (išḫara) er en gudinne av ukjent forbindelse fra det nordlige Syria. Det er en kjærlighetsgudinne som ofte blir identifisert som den protoindoeuropeiske Hausha, Venus, Ostara, Ishtara eller Inanna. Ishara er det hetittiske begrepet for “avtale”, “pakt” og “lovnad”. Det er gudinnen for løfter / ed. Hun er forbundet med underverden og personifiserte konstellasjonen Skorpionen / Vekten.

Maat er i egyptisk mytologi gudinne og forvalter av sannhet, rett og orden. Hun ble likestilt med greske Themis og den romerske Justitia, jussens gudinne.

Maat var også personifisert som en gudinne som regulerte stjernene, sesongene og handlingene til både vanlige mennesker som guder, og den som satte orden i universet fra kaos ved skapelsens øyeblikk. Hennes ideologiske motpart var Isfet, som betyr “urett”, kaos”, “vold”, eller som verbet “å gjøre ondt”.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: