Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

  • Sjur C Papazian

  • FB: Sjur Papazian

  • Recent Posts

  • Categories

  • Armenian Eternal Symbol

  • Forget-me-not

  • The Fertile Crescent

    The Fertile Crescent is a term for an old fertile area north, east and west of the Arabian Desert in Southwest Asia. The Mesopotamian valley and the Nile valley fall under this term even though the mountain zone around Mesopotamia is the natural zone for the transition in a historical sense.

    As a result of a number of unique geographical factors the Fertile Crescent have an impressive history of early human agricultural activity and culture. Besides the numerous archaeological sites with remains of skeletons and cultural relics the area is known primarily for its excavation sites linked to agricultural origins and development of the Neolithic era.

    It was here, in the forested mountain slopes of the periphery of this area, that agriculture originated in an ecologically restricted environment. The western zone and areas around the upper Euphrates gave growth to the first known Neolithic farming communities with small, round houses , also referred to as Pre Pottery Neolithic A (PPNA) cultures, which dates to just after 10,000 BC and include areas such as Jericho, the world’s oldest city.

    During the subsequent PPNB from 9000 BC these communities developed into larger villages with farming and animal husbandry as the main source of livelihood, with settlement in the two-story, rectangular house. Man now entered in symbiosis with grain and livestock species, with no opportunity to return to hunter – gatherer societies.

    The area west and north of the plains of the Euphrates and Tigris also saw the emergence of early complex societies in the much later Bronze Age (about 4000 BC). There is evidence of written culture and early state formation in this northern steppe area, although the written formation of the states relatively quickly shifted its center of gravity into the Mesopotamian valley and developed there. The area is therefore in very many writers been named “The Cradle of Civilization.”

    The area has experienced a series of upheavals and new formation of states. When Turkey was formed in the aftermath of the genocide against the Pontic Greeks, Armenians and Assyrians perpetrated by the Young Turks during the First World War it is estimated that two-thirds to three-quarters of all Armenians and Assyrians in the region died, and the Pontic Greeks was pushed to Greece.

    Israel was created out of the Ottoman Empire and the conquering of the Palestinian terretories. The existence of large Arab nation states from the Maghreb to the Levant has since represented a potential threat to Israel which should be neutralised when opportunities arise.

    This line of thinking was at the heart of David Ben Gurion’s policies in the 1950s which sought to exacerbate tensions between Christians and Muslims in the Lebanon for the fruits of acquiring regional influence by the dismembering the country and the possible acquisition of additional territory.

    The Christians are now being systematically targeted for genocide in Syria according to Vatican and other sources with contacts on the ground among the besieged Christian community.

    According to reports by the Vatican’s Fides News Agency collected by the Centre for the Study of Interventionism, the US-backed Free Syrian Army rebels and ever more radical spin-off factions are sacking Christian churches, shooting Christians dead in the street, broadcasting ultimatums that all Christians must be cleansed from the rebel-held villages, and even shooting priests.

    It is now time that the genocide against the Pontic Greeks, Assyrians and Armenians is being recognized, that the Israeli occupation, settlements and violence against the Palestinians stop, and that the various minorities in the area start to live their lifes in peace – without violence and threats from majority populations, or from the West, and then specificially from the US.

    War in the Fertile Crescent
    https://aratta.wordpress.com/2013/11/13/war-in-the-fertile-crescent

    Everyone is free to use the text on this blog as they want. There is no copyright etc. This because knowledge is more important than rules and regulations.

  • Archives

Hvor ble det av magien?

Posted by Sjur Cappelen Papazian on August 27, 2015

Hvor ble det av magien, vesnene vi møtte i eventyrene, sies det. Svaret er at vi sluttet å tro på dem. Eventyrene er lite annet enn vår mytologi, religionen vi hadde før kristendommen kom inn i bildet og vi begynte å tro på den i stedet.

Stedmoren er Hel, som er stygg som høsten og døden, mens Frigg/Frøyja er vakker som våren og livet. Kongen er Odin/Odr. Hel er som Ereshkigal i sumerisk mytologi storesøsteren til Frigg/Frøyja. Mens Hel utgjør helheten, som inkluderer både liv og død, vår og høst, utgjør Frigg/Frøyja den vakre våren, og kan best sammenlignes med Pandora.

Hel kom med andre ord til å dele samme skjebne som Lilith i Bibelen, som ikke ville lystre Adam, og som derfor ble skiftet ut med Eva. Hun ble delt i to mellom Hel, som kom til å herske i underverden, også kjent som Helvete, og Frigg/Frøyja, som kom til å herske over livet her på Jorda.

Det var ikke «helvete» i den forstand uttrykket forstås i dagligtale i dag – man ble ikke straffet for sine tidligere misgjerninger der. Helheimen ligger under jorden, et sted langt mot nord. For å komme dit må en passere Gjallarbroen, som går over den halvt underjordiske elva Gjoll. Helheimen består av i alt ni verdener. Hel hersker ho over de døde som ikke kommer til Åsgard.

De som dør i kamp og ikke på sotteseng, kommer til Valhall, festhallen til Odin der asene og einherjane holder sine gilder, eller til Folkvang, Frøyas bosted i Åsgard.

Til Folkvang kommer halvparten av de krigerne som valkyriene henter når krigerne har dødd i strid. Den andre halvparten kommer til Valhall for å bli einherjer. Frøya har rett til å velge selv hvem som skal komme til henne, og de er som oftest mer ærbare og mindre blodtørstige enn de som blir ført til Valhall.

Odin er den samme som Enki og er tilknyttet Merkur. Han er herre over livet på Jorda. Han ble både regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid fikk han Vidar.

En teori går ut på at Odin opprinnelig var en nattens gud, som senere ble forfremmet til hovedgud. Samtidig heter det seg at Tyr tidligere var hovedgud, men kom til å bli forbigått av både Odin og Tor. En annen teori går ut på at Odin er en videreføring av en gammel indo-europeisk fars- eller dødsgud, men klare sjamanistiske trekk. Han er senere også sett som krigsgud, samt guden for visdom, trolldom (seid), diktning, m.m.

Odr er i den norrøne mytologien gift med Frøya. Han er en skikkelse som det vites lite om, og han tolkes i mange sammenhenger som Odin selv, eller som hans dobbeltgjenger. Noe av bakgrunnen for usikkerheten rundt Odr er at Frøya og Frigg i noen sammenhenger tolkes som samme gudinne, eller at de har samme opphav. Frigg var gift med Odin, og Frøya med Odr. Noe som taler imot at Frøya og Frigg er samme gudinne er at Frøya er av vane-ætt (Venus/fruktbarhet), mens Frigg er en åsynje (sol/hest).

Det nordiske gudenavnet Tyr stammer kanskje opprinnelig fra det indoeuropeiske ordet *deyewos, som er relatert til den indoeuropeiske himmelguds navn *Dyews, og er det samme ordet som ordet Dyaus i Sanskrit og det greske Zevs. Zevs er det eneste gudenavnet i gresk mytologi vi vet med sikkerhet har en indoeuropeisk rot, nemlig *Dyews, også *Dyews pHter, som kan sammenliknes med Dyaus Pitar på sanskrit, og Jup(p)iter, opprinnelig Deus Pater, «Himmelfaren» eller «Gudefaren» på latin.

Tyr het Týr på norrønt, og navnet kom fra det germanske Tiwaz. Tyr er det eneste norrøne gudenavnet som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «gud», «dag» eller «himmel». Tyr er derfor sannsynligvis en yngre variant av indoeuropeisk himmelgud, selv om mange av hans funksjoner og betydning ble overtatt av Tor (Þórr), som tordengud, og Odin, som fryktinngytende krigsgud, i jernalderen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: