Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

Mytologien som våpen

Posted by Fredsvenn on August 3, 2015

Makten sitter i regjeringen, samt blant de som har penger og nettverk – disse tjener på at ting går til helvete, samt på å rydde opp etter seg – kapitalisme, sjokkdoktrine – disse er i stand til å gjøre akkurat hva de selv vil – og pyramiden er strukturen deres – samfunnet vårt gjenspeiler gudenes verden – spørsmålet er om vi i virkeligheten forsto hvordan gudenes verden var innrettet – vi så det pyramidalt, med solen/himmeln på toppen osv – vi har nå en langt mer økologisk måte å se tilværelsen på – helhet og relasjoner i gjensidig samarbeid – vi bør derfor lage en mytologi/historie og endre vårt samfunn i tråd med dette 🙂

Samfunnet

Nå på tampen av menneskenes historie her på kloden utrydder vi dyrearter hundrevis av ganger raskere enn normalt, forskjellene mellom rike og fattige har aldri vært større, vi lager mat tilsvarende til 12 milliarder mennesker, men kaster halvparten, slik at 1 milliard mennesker sulter i hjel, empatien ser ut til å ha blitt skiftet ut med troen på penger, krigsindustrien, kapitalistene, regjeringene og mediene misbruker sin makt mm

Befolkningen, inkludert kurderne, blir skvist mellom tyrkerne (støttet av Vesten) og ISIL, som får drive på slik de vil, så lenge de ikke truer Vestens interesser mm – mellom barken og veden. Selv har jeg ikke noe lenger tro på at menneskeheten har en vakker fremtid å se frem til – vårt system peker i en retning – død og kollaps. Uansett er det viktig for oss å ikke bære med oss alt dette – da blir livet her og nå fullstendig ruin.

Det eneste vi kan forsøke er å leve så normalt som mulig og håpe at alt vil endre seg til det bedre – ingen tjener på at vi lider og våre lidelser vil heller ikke gjøre våre liv lettere – mottoet bør derfor være å gjøre hva vi kan for å skape en bedre verden, samt gjøre det beste ut av våre liv

Bibelen

Kunnskap om våre høytider og deres ”ukristne” opprinnelse bør ikke føre frem til ateisme, men heller en rikere og dypere forståelse av den Kristus som lever i oss alle og det enorme og pågående mysterium av kosmos best forstått gjennom historier og arketyper. En er tre sier man og tenket på Jesus (den fysiske kropp) Gud (helheten vi inngår i) og den hellige ånd (vårt underbeviste – stemmen som taler i vårt indre). Men triaden er typisk for “hedenske”, førkristne, religioner.

Kristendommen er ikke kun en monoteistisk religion, det vil si at den bekjenner at det finnes bare én gud, men inkluderer samtlige “hedenske” religioner i sitt bearbeidede materiale, som vil si at den på mange måter er en samrøre mellom det abrahamiske og de gamle polyteistiske religionene, som igjen stort sett er knyttet til universet, og da ikke aller minst stjernehimmelen, som vi lever i og under.

Bibelen handler om, ved siden av den historiske Jesu Krist, om stjerner og stjernebilder, folkenes opprinnelse og migrasjon og gamle myter, slik som fra Gilgamesh og Enmerkar og herren av Aratta. Dette trolig på grunn av at den historiske Jesu Krist, som var hovedpersonen i urkristendommen, raskt kom til å miste fotfeste etter sin død i forhold til de lokale religionene og tradisjonene som eksisterte.

De som først fulgte Jesu Krist tenkte ikke på ham som en gudommelig Messias. For dem var han en læremester som hjalp dem gjennom vanskelige tider. De tidligste ordene av og om Jesus åpenbarer at han ble betraktet som en sterk lærer i den greske, kyniske, filosofiske tradisjonen.

Jesu Krist levde i et tidsrom da Palestina fremdeles var under viktig innflytelse av grekerne. Det bildet som kildene tegner av ham viser et menneske som er sterkt knyttet til personene rundt seg, personer som ofte har det felles at de trenger råd, hjelp, støtte, tro, tilgivelse og kjærlighet. Det tapte evangelium, skriftet som har blitt kalt Q, inneholder de ordene som blir betraktet som de mest autentiske ordene fra Jesus.

Enkelte, som Jehovas vitner mener at Jesus var guddommelig, men ikke Gud. De mener at han var Guds første skapning og at han steg ned til jorden og ble en åndeperson igjen etter sin jordiske død. De identifiserer ham også med erkeengelen Mikael, den eneste av englene som bibelen omtaler som erkeengel. Av alle englene som er omtalt i Bibelen så er kun to nevnt ved navn – Mikael og Gabriel. Noen liberale teologer mener også at Jesus ikke er guddommelig, men kun et menneske, noe som innebærer at han ikke er den Messias Gamle testamentet omhandler.

Kristendommen ble ikke til som et ovenfor og ned, som en elites overbevisning som ble ble presset nedover hodene til de andre, slik som senere kom til å bli standarden. De urkristne var utbrytere fra denne urettferdige og patriarkalske ordenen. På mange kan det se ut som en revolusjon nedenfra.

Jesu Krist kom ikke med et forgjettet land, men drømmen om et utopi man sammen skulle skape. Kvinnen skulle være likestilt med mannen og de urkristne brøt med stammen da de erklærte at kristendommen skulle være åpen for alle etniske grupper. Jesu Krist brukte vold en gang og det var da han veltet bordene til pengevekslerne i templet i Jerusalem. Det var de med rent hjerte, ikke dem med penger som fikk komme til Paradis. Historien om den barmhjertige samaritan er et godt eksempel på god folkeskikk.

Kristendommen er en frelsesreligion, som vil si at de kristne tror at de som tror på Jesus Kristus oppnår frelse og evig liv i Guds nærvær. Det kan sies at det er et fellestrekk at man ser på frelse som et resultat av Guds nåde og ikke av menneskelige gjøremål. Det er dog store forskjeller i hvordan man tolker dette i praksis. Et eksempel er forståelsen av gode gjerninger; enkelte kirkesamfunn tror at gode gjerninger bidrar til å oppnå Guds nåde mens andre tror at gode gjerninger er noe som følger av at Gud virker i den som er frelst. Man skal frelses fra sine synder, bli et godt menneske og vende sitt skinn mot sin fiende, som vil si at man ikke skulle bruke tvang men overtalelsesevne.

Ved siden av dette kan det sies at kristendommen er en åpenbaringsreligion. Den åpenbaring som anerkjennes av alle kristne er Bibelen, som dels er åpenbart gjennom jødene og dels fra Kristus gjennom apostlene. I de protestantiske kirker regnes dette som den eneste åpenbaringen. I katolsk og ortodoks kristendom mener man det er to kilder til åpenbaringen: Skriften (Bibelen) og tradisjon. Sistnevnte er den delen av Kristi lære som apostlene formidlet til uten at den ble eksplisitt skrevet ned. De fleste grener hører også på autoriteter innen kirkesamfunnet som har fått åpenbaringer direkte fra Gud. Da blir budskapet prøvd opp mot Bibelen.

Kristendommen ble ikke en statsreligion før den ble det i Armenia i år 301.

The Bible

The Bible is political propaganda and always have been. In fact mostly of what’s in the Bible and how the Church practice doesn’t come from some Jews living 2000 years ago, but are copies from much earlier mythology, and especially from the Sumerians and the city of Eridu in southern Iraq – these myths mark the beginning of our civilization and is from the Proto-Indo-Europeans, which at the same time are the Proto-Semites.

Like all the mythologies it is about nature phenomenons like the change of seasons and astrology – or the stars in the sky and the sun and moon. Christianity was a protest movement against the Roman occupation. The same can be said about Islam, which was createded in the power vacuum made by the Christians from Europe who attacked the region over and over again.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: