Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

  • Sjur C Papazian

  • FB: Sjur Papazian

  • Recent Posts

  • Categories

  • Armenian Eternal Symbol

  • Forget-me-not

  • The Fertile Crescent

    The Fertile Crescent is a term for an old fertile area north, east and west of the Arabian Desert in Southwest Asia. The Mesopotamian valley and the Nile valley fall under this term even though the mountain zone around Mesopotamia is the natural zone for the transition in a historical sense.

    As a result of a number of unique geographical factors the Fertile Crescent have an impressive history of early human agricultural activity and culture. Besides the numerous archaeological sites with remains of skeletons and cultural relics the area is known primarily for its excavation sites linked to agricultural origins and development of the Neolithic era.

    It was here, in the forested mountain slopes of the periphery of this area, that agriculture originated in an ecologically restricted environment. The western zone and areas around the upper Euphrates gave growth to the first known Neolithic farming communities with small, round houses , also referred to as Pre Pottery Neolithic A (PPNA) cultures, which dates to just after 10,000 BC and include areas such as Jericho, the world’s oldest city.

    During the subsequent PPNB from 9000 BC these communities developed into larger villages with farming and animal husbandry as the main source of livelihood, with settlement in the two-story, rectangular house. Man now entered in symbiosis with grain and livestock species, with no opportunity to return to hunter – gatherer societies.

    The area west and north of the plains of the Euphrates and Tigris also saw the emergence of early complex societies in the much later Bronze Age (about 4000 BC). There is evidence of written culture and early state formation in this northern steppe area, although the written formation of the states relatively quickly shifted its center of gravity into the Mesopotamian valley and developed there. The area is therefore in very many writers been named “The Cradle of Civilization.”

    The area has experienced a series of upheavals and new formation of states. When Turkey was formed in the aftermath of the genocide against the Pontic Greeks, Armenians and Assyrians perpetrated by the Young Turks during the First World War it is estimated that two-thirds to three-quarters of all Armenians and Assyrians in the region died, and the Pontic Greeks was pushed to Greece.

    Israel was created out of the Ottoman Empire and the conquering of the Palestinian terretories. The existence of large Arab nation states from the Maghreb to the Levant has since represented a potential threat to Israel which should be neutralised when opportunities arise.

    This line of thinking was at the heart of David Ben Gurion’s policies in the 1950s which sought to exacerbate tensions between Christians and Muslims in the Lebanon for the fruits of acquiring regional influence by the dismembering the country and the possible acquisition of additional territory.

    The Christians are now being systematically targeted for genocide in Syria according to Vatican and other sources with contacts on the ground among the besieged Christian community.

    According to reports by the Vatican’s Fides News Agency collected by the Centre for the Study of Interventionism, the US-backed Free Syrian Army rebels and ever more radical spin-off factions are sacking Christian churches, shooting Christians dead in the street, broadcasting ultimatums that all Christians must be cleansed from the rebel-held villages, and even shooting priests.

    It is now time that the genocide against the Pontic Greeks, Assyrians and Armenians is being recognized, that the Israeli occupation, settlements and violence against the Palestinians stop, and that the various minorities in the area start to live their lifes in peace – without violence and threats from majority populations, or from the West, and then specificially from the US.

    War in the Fertile Crescent

    Everyone is free to use the text on this blog as they want. There is no copyright etc. This because knowledge is more important than rules and regulations.

  • Archives

Skapelsen ifølge sumererne

Posted by Sjur Cappelen Papazian on July 22, 2015


The origins of human beings according to ancient Sumerian texts

Sumer, or the ‘land of civilized kings’, flourished in Mesopotamia, now modern-day Iraq, around 4500 BC. Sumerians created an advanced civilization with its own system of elaborate language and writing, architecture and arts, astronomy and mathematics. Their religious system was a complex one comprised of hundreds of gods. According to the ancient texts, each Sumerian city was guarded by its own god; and while humans and gods used to live together, the humans were servants to the gods.

The Sumerian creation myth can be found on a tablet in Nippur, an ancient Mesopotamian city founded in approximately 5000 BC.

The creation of Earth (Enuma Elish) according to the Sumerian tablets begins like this:

When in the height heaven was not named,

And the earth beneath did not yet bear a name,

And the primeval Apsu, who begat them,

And chaos, Tiamut, the mother of them both

Their waters were mingled together,

And no field was formed, no marsh was to be seen;

When of the gods none had been called into being,

And none bore a name, and no destinies were ordained;

Then were created the gods in the midst of heaven,

Lahmu and Lahamu were called into being…

Sumerian mythology claims that, in the beginning, human-like gods ruled over Earth. When they came to the Earth, there was much work to be done and these gods toiled the soil, digging to make it habitable and mining its minerals.

The texts mention that at some point the gods mutinied against their labour.

When the gods like men

Bore the work and suffered the toll

The toil of the gods was great,

The work was heavy, the distress was much.

Anu, the god of gods, agreed that their labour was too great. His son Enki, or Ea, proposed to create man to bear the labour, and so, with the help of his half-sister Ninki, he did. A god was put to death, and his body and blood was mixed with clay. From that material the first human being was created, in likeness to the gods.

You have slaughtered a god together

With his personality

I have removed your heavy work

I have imposed your toil on man.

In the clay, god and man

Shall be bound,

To a unity brought together;

So that to the end of days

The Flesh and the Soul

Which in a god have ripened –

That soul in a blood-kinship be bound.

Den kosmogeniske myten i Sumer

Den kosmogeniske myten i Sumer var et hellig ekteskap hvor guddommelige prinsipper i form av dualistisk opposisjoner kom sammen som mann og kvinne for å føde kosmos. Det var før himmel eller jord eksisterte ifølge sumererne kun et enormt kaos bestående av et maskulint og et feminint prinsipp, som har skapt eller båret alt. Det var gjennom en forening av disse at kosmos bestående av verdensrommet, som representer det maskuline prinsippet, og materien, som representerer det feminine prinsippet, oppsto.

Materien ga grunnlag for stjernetegnene og konstellasjonene, også de som representanter for det feminine og maskuline. Samtidig møttes verdensrommet og materien ved horisonten og dannet himmelen, som representerer det maskuline prinsippet, og jorda, som representerer det feminine prinsippet.

Gud eksisterte som en kuppel som dekket jorda. Mens saltvannet, representert ved det feminine prinsippet, eksisterte utenfor kuppellen befant ferskvannet, som representerer det maskuline prinsippet, seg i undergrunnen og kom frem som innsjøer, brønner og elver.

Landet Sumer og den mesopotamiske religion hadde de tre hovedgudene An (himmelen), som befant seg i midtpunktet, som vil si i byen Uruk, Enlil (vindens guden), som holdt til i nord og kom til å bli guden i byen Nippur, og Enki (jordens gud), som holdt i sør og kom til å bli guden i byen Eridu.

Innen astralteologien kom de tre gudene til å utgjøre de tre ekliptiske sonene, som vil si den nordlige, sentrale og den sørlige. Det var 12 stjernetegn, hvorav 6 nordlige for og 6 sørlige.

An for sin del hadde kun en rent teoretisk karakter og kom til å komme ned på jorda hvor han ble sammen med Inanna, krigens og kjærlighetens gudinne representert ved planeten Venus.

An var konge over alle de andre gudene og gudinnene, samt alle andre ånder og demoner, og styrte konstellasjonene og hadde makt til å dømme de som begikk forbrytelser. Stjernene ble skapt som soldater for å ødelegge de slemme.

Annunakiene, som betyr prinser eller barn av An (maskulin) og Ki (feminin), car  ktoniske fruktbarhetsguder som kom til å bli assosiert med underjorden hvor de kom til å fungere som dommere.

Igigiene, sønnene og døtrene til Enlil og Ninlil, refererte til gudene i himmelen. Selv om de av og til var synonyme med termen anunnaki ble de sett på som yngre guder som tjenestegjorde for annunakiene frem til de gjorde opprør og ble skiftet ut med skapelsen av menneskene.

Paradiset ble sett på som en hage hvor igigiene ble satt til å arbeide med å irrigere vannkanaler av anunnakiene. Den syvende generasjonen gjorde opprør mot Enlil. Guden for ferskvannet, som var med på å skape kosmos, truer med å ødelegge verden med sitt vann og gudene blir skremt.

Enki lover å hjelpe dem og fanger ferskvannsguden i irrigasjonskanaler og i undergrunnen i Eridu. Men universet trues fortsatt ettersom saltvannsgudinnen er forbanna på drapet av ferskvannsguden. Hun etablerer sin sønn Kingu som hersker. Men også han blir drept. Hun truer da med å ta tilbake skapelsen.

Gudene samler seg i forferdelse og vender seg til Enki for hjelp, men han nekter å hjelpe dem. De søker derfor hjelp andre steder og Enlil, deres far, lover å løse problemet hvis de gjør ham til deres konge.

Enlil har i den babylonske skapelsesberetningen blitt skiftet ut med Marduk, Enkis sønn, mens han i den assyriske versjonen har blitt skiftet ut med Asshur. Hun blir drept, og hennes kropp blir brukt til å skape jorda, ribbeina hennes himmelen, halen Hennes melkeveien og hennes gråtende øyne blir til kildene til Eufrat og Tigris.

Men det er ennå et spørsmål om hvem som vil drive kosmos. Anunnakiene bestemmer seg da for å skape menneskene for at disse skal utføre jordbruksarbeidet. Enki, som ellers kunne ha hjulpet dem, ligger og sover. Hans mor Nammu (saltvannet) ber ham om å skape noen som kan betjene gudene.

Nammu (saltvannet), som er mor til de store gudene, er den som får ideen om å skape menneskene. Hun vekker Enki, som sover, slik at han kan sette i gang prosessen. Atrahasis verket hevder at Enlil ber Nammu skape menneskene og at hun forteller at hun kan skape menneskene i gudenes bilde med hjelp fra Enki. Han sier da at man kan skape menneskene fra leire og blod.

Mot Enkis ønske bestemmer anunnakiene seg for å myrde Kingu. Og Enki går til slutt med på å bruke hans blod til å danne de første menneskene. Hans blod blir blandet med jord og brukt som leire til å forme det første mennesket, den første av de 7 vismennene eller Abgallu (Ab = vann/intellekt, Gal = stor, Lu = menneske), aogså kjent som Adapa/Adam, som Enki alltid senere har god kontakt med.

Kingu reiser ned til underverden sammen med de gudene som tok side med ham og hans mor, mens Enki samler en gruppe guddommer for å hjelpe ham med å skape en gruppe gode prinser. Adapa drar for å fungere som rådgiver for kongen av Eridu, og sivilisasjonen blir skapt.

Ferskvannet, som representerer det maskuline prinsippet, var livnærende og var med til å skape livet slik vi kjenner det i dag gjennom en forening med landet, som representerer det feminine prinsippet.

Enki, herren over ferskvannet, blir gravid med sin kone Ninhursag, også kjent som Ki (Jorda), Mammi eller Nintu. Nintu føder Ninsar, som vil si det grønne. Enki forsøker seg deretter på Ninsar, som han ikke vet er hans egen datter. Ninsar føder Ninkurra, som vil si fruktbarhet, og forlater Enki. Enki forsøker seg deretter med Ninkurra, og Uttu, livets vev, blir født. Han forsøker seg deretter med Uttu, som konsulterer Ninhursag, som advarer Uttu.

I en annen versjon av denne myten tar Ninhursag Enkis sperm fra Uttus mage og planter det I jorda hvor 8 planter blomstrer opp. Uten å vite hva det er så spiser Enki dem. Gjennom å konsumere sin egen sperm blir han gravid og dårlig. Ettersom Enki mangler en mage som kan gi fødsel ser det ut til at han skal dø.

Ninhursag angrer seg og tar Enkis sperm inn i sin kropp og føder helende guddommer til de kroppsdeler hvor Enki er dårlig. Den siste er Ninti, ribbein, som også betyr liv, en tittel på Ninhursag. Historien reflekterer med andre od hvordan livet blir brakt frem gjennom å skaffe vann til land og at vann er nødvendig når det vokser og skal bære frukt. Det handler om balanse og ansvar.

Ninti, tittelen til Ninhursag, betyr også ”Mor til alt levende”, og var en tittel gitt til den hurriske gudinnen Kheba, samt til Eva i Bibelen, som ble laget av Adams ribbein, i en historie hvor det er Adam, og ikke Enki, som vandrer i paradiset.  Navnet Eva stammer fra navnet Kheba.

Dingir (vanligvis oversatt diĝir, uttalt diŋir) er et kileskrifttegn, som oftest tilsvarer den bestemte formen for “guddom”, selv om det er tilknyttet andre betydninger også. Som et determinativ blir det ikke uttalt, og blir vanligvis oversatt som en hevet “D” som i f.eks DInanna, som vil gudinnen Inanna.

Symbolet i sumerisk kileskrift representerer det sumeriske ordet An (“himmel” eller “himmelen”), ideogrammet for An eller ordet diĝir (“gud”), den øverste guddom i den sumeriske gudeverden. I assyriske kileskrift kan det enten være et ideogram for “guddom” (Ilum), et syllabogram for An eller IL-. I hettittisk ortografi var den syllabiske verdien igjen An.

Begrepet “guddom” er på sumerisk nært forbundet med himmelen, noe som kommer klart frem ved at kileskrifttegnet skrevet dobbelt som ideogram for “himmel”, og at dets opprinnelige form er bildet av en stjerne. Den opprinnelige meningen av “guddom” er dermed “lys” eller “lysende” hierophanies på himmelen.

Betegnelsen “An” ble i sumerisk brukt om både himmelguden og himmelen i seg selv. Akkadierne arvet An som guden for himmelen fra sumerisk som Anu-, og i akkadisk kileskrift kan DINGIR tegnet referere enten til Anum eller til det akkadiske ordet for gud, Ilu-, og hadde dermed de to fonetiske verdiene An og Il. Hettittisk kileskrift som som ble adoptert fra den gammel- assyriske beholdt An verdien, men forlot Il.

Enlil, som var kjent som oppfinneren av et redskap som minner om en hakke eller graveredskap benyttet innen jordbruket og ved at han hjalp planter med å vokse, er kanskje uttalt og noen ganger gjengitt i oversettelser som “Ellil” i senere akkadisk, hetittene og kanaaneiske litteratur. I senere akkadisk, er Enlil sønn Anshar og kishar.

Enlil (nlin), (EN = Herre + Lil = Vind “Herre (av) Storm”) er Guds pust, vind, loft og bredde (høyde og avstand). Han var en mesopotamisk gud og tilsvarer El blant semittene, Kubarbi blant hurrierne, Kronus blant grekerne og Saturn blant romerne.

Ifølge myten om Enlil og Ninlil ble Enlil forvist fra Ekur (“Fjellhus” ), som vil si gudenes hjem eller stedet hvor gudene samlet seg og som kan sammenlignes med fjellet Olympus blant grekerne, det helligste stedet i Sumer gudenes hjem, i byen Nippur til Kur, underverdenen for å ha forført gudinnen Ninlil (NIN.LÍL “dame i åpen mark ” eller “Vindens gudinne”), også kalt Sud og på assyrisk kalt Mulliltu, da han var en ung gud.

Ekur, også kjent som Duranki, var tilholdsstedet for annanukiene. Ekur var jordas sentrum og stedet hvor himmel og jord møttes. En hymne til Nanna illustrerer den nære forbindelsen mellom templer, hus og fjell.

Ninlil er trolig en representant av den sørlige vinden i historien om Adapa, ettersom Enlil blir assosiert med de nordlige vinterstormene. Hun er søster til Ninsun (Kuenes gudinne), mor til Gilgamesh. Som “Vindens gudinne” blir hun assosiert med den akkadiske demonen “Lil-itu”, som antas å være opphavet til den hebreiske myten om Lilith.

Hennes foreldre er vekslet beskrevet. Hyppigst kalles hun datter Haia og Nunbarsegunu eller Nisaba, den sumeriske gudinnen for skrift, kunnskap og innhøsting. En annen akkadisk kilde sier hun er datter av Anu (aka An) og Antu (sumerisk Ki)eller Urash, som synes å tilsvare Ninhursag. Andre kilder igjen kaller henne datter av Anu og Nammu.

Ninlil fulgte Enlil til underverdenen der hun fødte sitt første barn, måneguden Sin (sumerisk Nanna/Suen) og deretter Pabilsag, også kjent som Ninurta (også kalt Ningirsu) eller Ninib/Ninip, portrettert som en solgud. Etter å ha blitt far til tre underverdensguddommer, som fungerer som erstatninger for Sin, fikk Enlil lov til å dra tilbake til Ekur. Sammen med Ereshkigal ble Enlil far til Namtar.

I en legend er Ninurta/Ningirsu, mannen til Ugallu/Bau, i kamp mot et fuglelignende monster kalt Imdugud (akkadisk: Anzû); en babylonsk versjon relaterer til hvordan monsteret Anzû stjeler skjebnetavlene fra Enlil. Det er mange paralleller med historien om Marduk (sønn av Enki), som dreper Abzu (ferskvannet), og tok skjebnetavlene fra Kingu til sin far Enki.

I Nippur ble Ninurta dyrket som en del av en triade bestående av ham selv, Enlil og Ninlil. I en varierende historie blir hans mor sagt å være Ninhursag, konen til Enki. Ninurta skal ha fått endret navnet hennes fra Ninmah til Ninhursag for å minnes skapelsen av fjellene. Som Ninmenna, ifølge babylonerne, plasserte hun den gylne kronen på kongen i Eanna templet, som vil si Ans og Inannas tempel i Uruk.

Her har vi skapelsesberetningen og skapelsen av menneskene. Menneskene oppfattet stjernene som gudenes språk. De studerte dem og skrev det hele ned i form av mytologi og religion, som med andre ord er myntet på astrologi og astronomi. Dette på grunn av at stjernene varsler om årstider og gjenkomne sykluser i naturen. Kaldeerne ble kjent som astrologer i Babylon under det kaldeiske dynasti.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in: Logo

You are commenting using your account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: