Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

Babylonia

Posted by Fredsvenn on July 27, 2014

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia, dagens Irak, som omfattet territorene til de tidligere rikene Sumer og Akkad. Hovedstaden var Babylon ved elva Eufrat. Første gang Babylon nevnes er på en tavle som ble skrevet på den tiden Sargon av Akkad regjerte, kanskje så tidlig som 2 300 år før Kristus.

Babylonerne var i likhet med assyrisk, et semittisk språk og en dialekt av akkadisk. Mens assyrerne holdt til i den nordlige delen av Mesopotamia, holdt babylonerne seg lengre mot sør. Grensene var løse, slik at når Babylonia ble svekket, bredte Assyria seg mod sør, og når Assyria ble svekket og Babylonia ble sterkere, rykket grensen mot nord.

Babylonia og Assyria hadde et vekslende forhold. Ved flere anledninger støttet de hverandre, mens andre ganger var det konflikter mellom dem. Flere av de kjente assyrerkongene var også konger av Babylonia, og som babylonerkonger brukte de ofte et annet navn på seg selv. En babylonerkonge som gjorde mye for å kjempe mot assyrernes styre, var Merodak Baladan II, men til tross for sine årelange bestrebelser måtte han til slutt dra i landflyktighet.

Babel eller Babylon var en meget betydningsfull by og midtpunktet i Babylonia. Den var hovedstete for flere av de store rikene som behersket området gjennom tidene. Byen lå på begge sider av Eufrat og dekket på et tidspunkt omkring 10 km². Den ble regnet for å være en av de mest praktfulle byer i datidens verden. Den hadde doble murer, hvor av den ytre muren ble bygd av Nebukadnesar II. Murene hadde store, utsmykkede porter. Midt i byen var det en kai. Byen hadde store templer for Babylonias guder, slik som Marduk, sønn av Ea, en viktig gud i akkadisk mytologi og byen Babylons skytsgud, og fruktbarhetsgudinnen Ishtar. Den var antagelig den største byen i verden på den tiden da den var på sitt mektigste.

Opprinnelig var Marduk sannsynligvis en tordengud og vegetasjonsgud. Senere, etterhvert som byen Babylon fikk større betydning, ble han den høyeste guden i deres pantheon. I verket Enuma Elish fortelles det om hvordan Marduk beseiret Tiamat og reddet gudenes verden fra undergang. Han ble ofte avbildet med en spade som et tegn på jordbruk og fruktbarhet, eller kjørende i en vogn og bærende på våpen. Han ble også avbildet sammen med en drage. Når en person ble konge av Babylon, var det vanlig at han gjennomgikk en seremoni hvor han holdt hånden til en statue av Marduk.

Byen nevnes meget tidlig, rundt den tiden Sargon av Akkad levde. I Bibelen omtales den som stedet for byggingen av det store tårnet like etter vannflommen, og som en av byene Nimrod regjerte over. Den synes opprinnelig ikke å ha vært av de aller viktigste byene, men kom senere til å bli hovedstaden i den amorittiske kong Hammurabis rike på 1700-tallet f.vt. På et enda senere tidspunkt, under Assyrias storhetstid, var det flere av kongene der som bygde den ut og viste den større interesse enn de assyriske byene.

Babylonerne begynte å dominere det sørlige Mesopotamia under sin sjette monark, Hammurabi, som erobret store områder som gjorde at riket fikk en storhetstid. Han erobret blant annet Mari og samlet bystatene Ur, Uruk og Lagash til et semittisk rike med Babylon som hovedstad. Han blir imidlertid husket mest for den lovsamlingen han nedskrev og lot risse inn på den store stelen under et bilde av seg selv sammen med guden Shamash. Fortegnelsen inneholder omkring 280 lover. Han var en svært effektiv leder som sørget for at forvaltningen ble dyktiggjort, og han oppførte store bygninger og vanningsanlegg.

Men Mesopotamia hadde ingen naturlige grenselinjer, noe som gjorde dem sårbare for angrep utenfra. Handel og kultur blomstret i 150 år, men så kom hettittene i år 1595 f.vt. og herjet Babylon. Riket kom så i hendene på folkeslaget fra Luristan i Iran som erobret hele riket, kassittene. Disse dannet et eget mektig rike som eksisterte i en periode på 400 år. Den siste kassittiske konge i Babylon ble fordrevet av elamittene. Deretter fulgte en periode med seks ulike dynastier.

Sin mest betydningsfulle epoke fikk byen i det nybabylonske rike. Babylonerne kom ganske sterkt tilbake under Nebukadnesar I på slutten av 1100-tallet. Nebukadnesar II anla etter sigende Babylons hengende haver, som ses på som et av Verdens syv underverker. Byen fortsatte å eksistere lenge etter at det babylonske herredømme for lengst var historie, men området kom under innflytelse av arameerne, for deretter å bli erobret av iranere og makedonere. Aleksander den store oppholdt seg i byen da han døde.

Babylon har også blitt brukt som et metafor og apostelen Peter nevnte menigheten i Babylon, men det er forskjellige meninger om hvorvidt han mente Babylon eller brukte Babylon som et oppnavn på det hedenske Roma ettersom Babylon i det første århundre ble anvendt som navn på Roma, der i blant i jødisk-kristne skrifter som Johannes åpenbaring, 2 Baruk og 4 Esra.

Det antikke Babylon var på Peters tid begynt å gå til grunne. Det er også lite som tyder på at Peter skal ha skrevet fra den lille militærkolonien Babylon i datidens Egypt. I de følgende århundrer begynte landskapet å forandre seg til et øde sumpområde, og til sist ble byen fullstendig forlatt. I dag er stedet viktig arkeologisk og historisk sett.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: