Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

Archive for December, 2011

En ny soloppgang

Posted by Fredsvenn on December 29, 2011

Vår egen sivilisasjon begynte for alvor med Gobekli Tepe i det østlige Anatolia for 12.000 år siden. Derfra utviklet både de kaukasiske, indoeuropeiske og semittiske kulturene seg. Først som jordbrukere (som spredde seg for 10.000 år siden), dernest som semitter (for 8.000 år siden) og indoeuropeere (for 6.000 år siden).

Arven fra Gobekli Tepe ble ført til blant annet Sør-Asia, Sentral-Asia, Sørvest-Asia, Nord-Afrika, de russiske steppene og inn i Europa.

Mye kan tyde på at religionen sto i høysetet i Gobekli Tepe. At det var religionen som dannet grunnlaget for sivilisasjonen. Senere var det dette som skulle komme til å legge grunnlaget for våre dagers religioner, filosofi og vitenskap.

Det første var mytologien, som stort sett ble en slags forklaringsmodell for de naturforløp som man så i naturen rundt seg, inkludert vinter- og sommersolverv, og mytologien gjenspeilte naturens gang. For eksempel er jul, påske og pinse de tre viktigste merkedagene i kristendommen.

Mens man forsto sammenhengen mellom naturens gang og mytologien i de tidligere tider har denne kunnskapen etter hvert forsvunnet. Mytologien begynte etter hvert å få et eget liv, noe som etter hvert skulle komme til å legge grunnlaget for skillet mellom den vitenspelige og den religiøse måte å tenke på.

Mens man først benyttet seg av den muntlige fortellertradisjonen gikk man, etter å ha utviklet skriften for omkring 5000 år siden, over til den skriftlige. Mytologiene fikk eget liv og ble til religioner, som viser et høyt nivå av abstraksjon, og til filosofi og senere vitenskap, som består av nøye iakttagelser av verden rundt oss.

Mens man i begynnelsen hadde polyteistiske religioner, slik som hinduisme, åsatro, gresk-, romersk og egyptisk mytologi, utviklet man etter hvert monoteistiske religioner, slik som zoroastrisme, jødedommen, kristendommen, islam og bahá’í. Forskjellen er graden av abstraksjon og sentraliseringen av makt.

Krisendommen bevarte store deler av de tidligere tiders mytologi, noe som blant annet har ført til at man har begynt å sette sammen et evangelium Q (q av tysk quelle som betyr kilde), som er et hypotetisk tapt evangelium, eller et evangeliefragment, som kan fortelle oss om hvem Jesus egentlig var. Man forsøker med andre ord å skile mellom det mytologiske og det historiske.

En sivilisasjon kan betegnes som en felles kultur, livsstil, etnisitet og religion. Det er ingen tvil om at dagens sivilisasjon har utviklet en rekke negative trekk. Men man kaster ikke barnet ut med badevannet. Vi må heller gå tilbake til sivilisasjonens spede begynnelse, studere hvordan den har utviklet seg og hva som har ført til den sivilisasjonskrisen vi i dag befinner oss i.

Et eksempel på mytologi:

Semiramis og Ara Geghetsik

En av de mest populære legendene i armensk tradisjon involverer Semiramis og en armensk konge, Ara den vakre eller Ara den dyktige, på armensk kjent som Ara Geghetsik, som har blitt assosiert med den historiske armenske kongen av kongedømmet Urartu/Ararat kjent som Arame, som styrte landet på 900-tallet f.vt.

Semiramis, også kjent som Shammuramat, var den assyriske dronningen til Shamshi-Adad V, som hersket i Assyria i perioden 824-811 f.vt., før hun selv ble regent frem til hennes 4 år gamle sønn Adad-nirari III var gammel nok til å styre selv. Hun ble en av de mest legendariske dronningene i regionen.

Ifølge legenden om Ara den vakre var den assyriske dronningen Semiramis så forelsket i ham på grunn av at han var så vakker og dyktig at hun gikk til krig mot Armenia kun for å få ham.

Semiramis skal ha spurt Ara om han ville ekte henne, men Ara avviste henne. Semiramis samlet da Assyrias mektige hærer og marsjerte mot Armenia. Under slaget ble Ara drept på tross av at Semiramis hadde gitt ordre om at han skulle bli tatt i live. Hun ble derfor, i likhet med tusener av andre kvinner som hadde lengtet etter den vakre kongen, deprimert.

For å stanse krigen mot armenerne tok hun, ettersom hun var kjent for å være en trollkvinne eller heks, kroppen hans og ba gudene om å gjenopplive ham fra de døde, men uten å lykkes. Da armenerne nærmet seg for å hevne døden til deres leder forkledde hun en av sine elskere som Ara og spredde ryktet at gudene hadde brakt Ara tilbake til livet, noe som endte krigen.

Historien om Semiramis og Ara den vakre er en historie om solverv, død og gjenoppstandelse, årets rundgang med andre ord. Ara betyr sol. Ara er guden for våren, floraen, jordbruket, det å så og vann. Han blir assosiert med Isis, Vishnu og Dionysus som symbolet for nytt liv.

Dying god – Wikipedia, the free encyclopedia

En ny soloppgang

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

En tekst om hvilket hinder vi står overfor og hva vi kan gjøre for å få bukt med dem

Posted by Fredsvenn on December 11, 2011

Endringen kommer før vi vet det. Man har ikke sett løsningen for bare hindringen, ikke sett skogen for bare trær. I for lang tid har de mørke kreftene fått turet fram og kuet menneskene. For lenge har de tyrannisert oss med grenseløs barbari som har traumatisert oss og fått oss til å frykte. Noen har gjemt seg i seg selv, andre har mistet veien, mens andre igjen har kjempet mot den overlegne makt.

Bush administrasjonen og de multinasjonale selskaper har sperret veien for lyset i for lang tid, spredt mørke over hele horisonten, men de har blottstilt seg og er klare for hugg. Lik en okse skal dyre knele før det faller. Og sola skal igjen skinne i alle tusener av hjem, over vann, jord og himmel, som dugg for sol vil det hele forsvinne når folk igjen ser klart og hører på sine hjerter, for deretter igjen å følge retningen.

Frykten, terroren, både fra oven og neden, både fra stater og terrorister, har gjort lite annet enn å mette de blodtørstige selskapene, industriherrene og finanskapitalen. Nå har tiden atter på ny kommet. Endringen kommer før vi vet ordet av det.

Det er den femte dimensjonen som skal fylle de andre fire med innhold, som nå står for tur. Døren har allerede blitt åpen og står på vidåpent gap. De fire første dimensjonene, som gir rom og tid, lager grunnlaget for materialismen. Nå kommer det åndelige innhold, det som har ligget og ventet på at jordens folk skal bli modne.

Bush administrasjonen og dem de representerer utgjør det største hinder. Patriarkiet har arbeidet gjennom hele historien. Gudinnene ble glemt, heksene ble brent. Den moderne vitenskap skar bort resten med sin skalpell. Tilbake sto en hard, fysisk og mekanisk verden uten innhold og mening.

Alt skulle kunne måles og veies. Mekanismens verdenssyn, ledet an av vitenskapens yppersteprester, blant annet Isaac Newton, Rene Descartes og Francis Bacon, tok over. Man skulle frariste verden sine hemmeligheter, som om hun var en listig og slu kvinne. Verden skulle plyndres og voldtas. Makten ble sentralisert i stadig færre hender.

Nettet er ved å snøre seg sammen om oss. Fascismen først og fremst representert ved USA og de multinasjonale selskaper, samt de regjeringer i verden som i sin underdanige grådighet har nedlatt seg å følge retningen, har med alle slags metoder forsøkt å forhindre oss i å tre inn i det åndelige fellesskap, inn i den åndelige dimensjonen. Irak, sivilisasjonens vugge, ble angrep og nærmest utslettet. De forsøkte å ødelegge kraftsenteret, menneskehetens hukommelsesvev.

Urbefolkninger blir på grusomste måte plassert i konsentrasjonsleire eller isolert. Rasismen har fått fritt spillerom, så fritt at fascistene føler at dette er deres verden, mens fakkelbærerne, de som slåss for det de elsker og setter pris på, kjærlighet, rettferd osv. føler seg fremmedgjort i en fientlig verden.

Human Genome Organization (HUGO), også kalt Vampyrprosjektet, har på grunn av forskernes, vitenskapens yppersteprester, funnet ut at genene, informasjonen urbefolkningen sitter inne med er unik og av umistelig karakter.

Samlingen blir utført av NGOer og universiteter, for ikke å glemme de multinasjonale selskaper, og genene kommer til banker som kjøper og selger alt ettersom. Man tar patent på menneskers vev. Men ensidige materialister som de er lot de menneskene selv gå til grunne. De forsto ikke å ta vare på menneskene i seg selv og deres verdier som har gått i arv fra generasjon til generasjon, for til slutt er det dette som er det viktigste.

Urbefolkningene står ikke kun med de unike genene, for uten den unike kulturarv. Derfor hjelper det lite kun å ta vare på deres materiale, for uten deres åndelige arv. Mister vi denne er det ingen vei tilbake. Da er vi på avveier. Det er med andre ord fra jordens urbefolkninger at vi må hente den kraft som skal føre oss videre inn i den nye dimensjonen. Det er det vi må bygge videre på.

Jeg må være oppriktig. Det er lett å gå seg vill blant de kreftene som nå manifisterer seg. Det blir et ytre fokus. Men man må ikke bli blendet. Vi er fakkelbærerne og skal vise vei til den nye sivilisasjon.

Jeg holdt på å bukke under av det ytre fokus, alle lidelser og smerte, som i dag viser seg som åpne sår, som tørre drikkekilder uten vann, som krymper seg av solens hete. Jeg mistet veien, blind av hat mot de kreftene som forårsaker dette til mine nærmeste, mine søstere og brødre, som alle deler det samme utspring, det samme blod.

Vi er som sider i en bok, for å forstå helheten, hvem vi er, må man ha lest hele boka. Vi er ikke isolerte fra hverandre, men knyttet til hverandre gjennom sterke bånd. Vi er som virvler i den enorme flod.

Kjernen som alltid har beskyttet meg opphørte og frykten og oppgittheten fikk sneket seg inn. Men jeg ble påminnet om hvor vi kommer fra og hvor vi går hen, og jeg ble vekket lik en saltstøtte, til live igjen.

Det er på denne måten kreftene i verden fungerer. De forsøker å stanse oss gjennom å blende oss slik at vi mister retningssansen. Vi må kunne takle det som kommer oss i møte og ikke miste vår felles kjerne. Vi må ikke igjen la oss lede og følge den gale sti, men være kritiske og handle med omhu.

Patriarkiet, den ensidige dyrkingen av fornuften, må alltid være i balanse med matriarkiet, med våre hjerter, vår intuisjon, vår kreativitet. Men den nåværende elite tenker ikke å slippe taket på den materielle velstand som de har erobret fra det store flertall av verdensbefolkning. De vil benytte seg av alle tenkelige metoder for å beholde den.

Men inn i den femte dimensjon går vi med tomme hender. Der er det andre verdier og lover som gjelder. Vi kan ikke vandre inn alene, uten å forsikre oss om at portene står åpne og tilgjengelige for dem som kommer etter oss. Vi er alle stjernestøv, med noe av hemmeligheten i hver og en av oss. Det er klodenes kamp, en kamp mellom sivilisasjoner, som nå endelig har blitt utropt.

Det er nå på tide at jordens flittige maur, kunstnere av alle slag, kreative sjeler og urbefolkninger over hele verden, står side om side og viser vei inn i det nye og ukjente.

Det dreier seg ikke lenger om et filosofisk spørsmål om hvor vidt vi ønsker mer eller mindre frihet og om hvordan demokratiet skal fungere, men om vi, hele jordens mennesker, for ikke å nevne naturen, er i stand til å tåle mer.

Naturen vet å si fra når det gjelder. Naturkatastrofer blir et stadig hyppere problem. I Storbritannia har Statsministerens kontor forsøkte å gi regjeringens viktigste vitenskapsrådgiver munnkurv etter at han advarte om at global oppvarming var en større trussel enn internasjonal terrorisme. Det er et åpent spørsmål hvorvidt USA var involvert.

Det er verdt å minne om den tyske luteranke pastor Martin Niemöllers dikt: ”Først forfulgte de kommunistene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist. Siden forfulgte de fagforeningsfolkene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmann. Siden forfulgte de jødene og sigøynerne, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner. Siden forfulgte de de homoseksuelle, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homoseksuell. Når de siden forfulgte oss var det ingen igjen som kunne protestere.” …i dag tar de tydeligvis radikale muslimene først. Han var motstander av Adolf Hitler.

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

Vår religions opphav

Posted by Fredsvenn on December 11, 2011

Det var folket ii Gobekli Tepe som skapte de ulike religionene i vår sivilisasjonshorisont. De stammer alle fra samme kilde og deler en menge likheter. Dette være seg om de er semittiske eller indoeuropeiske. Uansett hvilket folkeferd som angrep de tidligere kaukaserne så tok de vare på og førte kulturen deres videre.

Mens man i begynnelsen hadde polyteistiske religioner, slik som hinduisme, åsatro, gresk-, romersk og egyptisk mytologi, utviklet man etter hvert monoteistiske religioner, slik som zoroastrisme, jødedommen, kristendommen, islam og bahá’í. Forskjellen er graden av abstraksjon og sentraliseringen av makt.

Mens man først benyttet seg av den muntlige fortellertradisjonen gikk man, etter å ha utviklet skriften for omkring 5000 år siden, over til den skriftlige. Man skrev ned filosofi eller mytologi og hendelsesforløp.

Mytologien ble stort sett en slags forklaringsmodell for de naturforløp som man så i naturen rundt seg, inkludert vinter- og sommersolverv, og mytologien gjenspeilte naturens gang. For eksempel er jul, påske og pinse de tre viktigste merkedagene i kristendommen.

Mens man forsto sammenhengen mellom naturens gang og mytologien i de tidligere tider har denne kunnskapen etter hvert forsvunnet. Mens denne sammenhengen i de første årtusener ble ført videre begynte mytologien etter hvert å skille seg fra vår forståelse av naturen, noe som etter hvert skulle komme til å legge grunnlaget for et falskt skille mellom den vitenspelige og den religiøse  måter å tenke på, og prestene messer om ting de ikke forstår særlig mye av.

Det er gjennom å forså kulturhistorien at vi kan nå frem til betydningen av innholdet i religionen. Sumererne ankom den sørlige delen av Mesopotamia fra Gobekli Tepe. De dannet verdens første høysivilisasjon og var dem som oppfant det første skriftspråket. Dette ettersom det var lettere å skape større byer i det mesopotamiske lavlandet i dagens Irak enn i høylandet i den nordlige delen av Mesopotamia hvor Gobekli Tepe befant seg. Uansett så førte sumererne arven fra Gobekli Tepe videre.

Mye av innholdet i Bibelen, slik som syndehavsfolden, som inntraff for 5000 år siden da Tigris og Eufra rant over, stammer direkte fra den sumeriske kulturhistorien, men har av senere kulturer blitt tolket og gitt en helt annen betydning enn det som den opprinnelige forfatteren, som kun beskrev hendelsesforløpet, hadde.

Den semittiske Sargon av Akkad eller Sharrukin, som betyr den “rettmessig konge”, kuppet etter hvert makten i den sumeriske byen Kish, noe det også fortelles om i Bibelen,og dannet verdens første multietniske imperium gjennom å myrde de sumeriske herskerne. Men på samme måte med at man benyttet seg av latin som hellig språk i Europa beholdt han sumerisk som hellig språk også etter å ha endt den sumeriske kulturhorisonten. I India er det samme gjeldende for sanskrit.

Både språkene og kulturene som talte dem er døde, men man viderebringer det som en gang var. Det samme gjelder religion. Det er kun det at den ikke lenger er levende, men død.

Kristendommen ankom ikke med Kristus. Han førte kun til en ny oppvåkning. Arameerne hadde tatt vare på og i generasjon etter generasjon kopiert den tidens oldtidens skrifter.

Kristendommens bakgrunn kan finnes blant de gnostiske mandeerne. Johannes døperen, som døpte Jesus, var mandeer. De har den eneste gnostiske religion som har overlevd fra senantikken til i dag. Men på grunn av at de kristne lederne som førte religionen videre i de første århundrene etter Kristus anså gnostisismen som farlig fjernet man ganske enkelt det gnostiske budskapet.

På denne måten har man fjernet seg stadig mer fra det opprinnelige budskapet. Dette ikke minst på grunn av det skillet som oppsto mellom vitenskap og religion, mellom det å betrakte verden og vår etiske tilnærming.

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

 
%d bloggers like this: