Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

Archive for July, 2011

Ötzi – ismannen fra steinalderen og mtDNA haplogruppe U8/K

Posted by Fredsvenn on July 16, 2011

https://i1.wp.com/www.historiska.se/ImageVault/Images/id_1358/conversionFormat_66/scope_4/webSafe_1/ImageVaultHandler.aspx

Ötzi – ismannen fra steinalderen

https://i2.wp.com/www.alltomvetenskap.se/uploaded/image/2007/8/2/657567_04.jpg

Ötzi – ismannen fra steinalderen

Har du hørt om ismannen Ötzi? Et likfunn fra isen ved Hauslabjoch i Ötztaler-alpene på grensen mellom Østerrike og Italia. Snø og is har bevart organisk materiale og dette gir ny og banebrytende kunnskap om steinalderen. Kulturhistorisk museum viser utstillingen i jubileumsåret. Utstillingen åpner 5. august og er åpent til til 27. november 2011.

Alpemannen Ötzi ble funnet av to tyske fjellturister i 1991, og er fra 1998 utstilt i Arkeologimuseet i Bolzano. Ötzi var en omkring 40 år gammel mann som levde for over 5.000 år siden. Liket er mumifisert, slik at indre organer er bevart, i tillegg til hår, hud og andre kroppsdeler. Dessuten er det funnet klær, pil og bue, en kniv, øks, niste og fyrtøy. Funnet av en pilspiss i likets høyre skulder og blod fra fire forskjellige individer tyder på at han ble drept. Liket ble deretter bevart i isen, før de klimatiske forholdene i vår tid til slutt førte til at det ble avdekket.

Analyse av mtDNA av Ismannen Ötzi, den frosne mumien fra 3.300 f.vt., funnet ved den østerisk-italienske grensen, har vist at Ötzi hadde mtDNA K1, men ikke kan kategoriseres inn i noen av de tre moderne bransjene K1a, K1b eller K1c. Undergruppen har derfor blitt hetende K1ö for Ötzi.

De eldste mtDNA linjene i Europa tilhører U5 og U8, som synes å ha sin opprinnelse i Europa. U8 har blitt funnet i Italia og Jordan, som er den eneste kjente U8 med en forbindelse til Sørvest-Asia.

U8 synes å ha en alder på 50.000 år i Europa, mens dens undergruppe K, som av Bryan Sykes blir kalt Katrine, synes å opptre i Sørvest Asia for omkring 30.000 år siden.

MtDNA K, som utgjør en større del av mtDNA linjene i Vest-Eurasia, Sør-Asia og Nord-Afrika, er nå kjent som en undergruppe av mtDNA U8b kalt U8b’K. Den er delt mellom K1 og K2, hvor K1 står for 89 % mens K2 står for 11 % av denne mtDNAen, og er den vanligste undergruppen av haplogruppe U8.

Baskerne blir ansett for å være direkte etterkommere av Europas steinalderbefolkning. De har de eldste phylogeny i Europa når det kommer til mtDNA U8a, som er en sjelden undergruppe av U8 og som er vanligst blant baskere. Baskernes iopprinnelse blir derfor plassert under steinalderen. De kom trolig fra Sørvest-Asia. Manglen på U8a linjer i Afrika sannsynliggjør at deres forløpere ankom fra Sørvest-Asia gjennom Europa og ikke fra Nord-Afrika.

U8a hadde to ekspansjonsperioder i Europa, hvor av den første fra Sørvest Europa, inkludert den iberiske halvøy og det mediterraneanske Frankrike, for over 30.000 år siden og den andre fra Sentral-Europa for omkring 15.000-10.000 år siden.

MtDNA K er viktig når det kommer til spredningen av moderne og eldre befolkninger. På grunn av det genetiske mangfoldet i haplogruppe K levde hun trolig for rundt 30.000 år siden og da trolig i Sørvest-Asia.

Dens høye alder har ført til vidstakt spredning i Nord-Afrika, Sør-Asia, Sørvest-Asia, Kaukasus og Europa, hvor den kom for omkring 25.000 år siden. Den har en høy frekvens i de prehistoriske befolkningene av baskerne, mens frekvensen i dagens europeiske befolkning er lavere.

Hennes etterkommere kom til å bli opprinnelsen til flere ulike undergrupper, hvor av noen har hatt veldig spesifikk geografisk hjemland. Mens noen av hennes gruppe reiste nordover mot Skandinavia eller sørover til Nord- Afrika krysset andre Kaukasus og kom til det sørlige Russland for så å ankomme steppene ved Svartehavet. Den blir funnet i eldre indo-europeiske befolkninger, slik som bronsealderbefolkningen i Russland og Sentral-Asia, hvor også Y-DNA haplogruppe R1a1 blir funnet.

Den har blitt funnet i gjenlevningene til tre individer fra Pre-Pottery Neolithic B (PPN B) stedet Tell Ramad i Syria og dateres til omkring 6.000 f.vt. En kvinne begravd i perioden 2.650-2.450 f.vt. i en antatt amorittisk grav ved Terqa, eller Tell Ashara, i Eufrats dalen i Syria bar også mtDNA K.

Den har også blitt funnet i skjeletter fra tidlige jordbrukere i Sentral-Europa fra omkring 5.500-5.300 f.vt., noe som vil si at mtDNA K deltok i den neolittiske spredningen av jordbruket inn på det europeiske kontinent.

MtDNA K blir funnet med et gjennomsnitt på 6 % i Vest Eurasia, Sørvest Asia og Nord Afrika med omkring 16% blant drusere i Syria, Libanon, Israel og Jordan. Den har også blitt funnet på en høy frekvens blant palestinske arabere og når et nivå på 17% i Kurdistan. Gjennomsnittet i Europa er på 5.6%. den har høy frekvens i visse deler av Frankrike, Norge, Storbritannia, Bulgaria, Belgia, Østerrike og Georgia.

MtDNA K har på tross av sin relativt lave alder det største antall undergrupper av alle mtDNA haplogrupper. K1a er den største av disse. Den relativt høye tilstedeværelsen av K1a i Sørvest Asia gjør det sannsynlig at den predaterer den neolittiske migrasjonen til Europa. K1a4, K1a10, K1b, K1c og K2 undergruppene er alle typiske for Europa.

K2a, som er omlag 8.000-9.000 år gammel, er en neolittisk immigrant til Europa, hvor til den migrerte for 8.500 år siden.  K1a4 er vanlig i Anatolia og Hellas og kan ha spredd seg til resten av Europa derfra under den neolittiske perioden sammen med haplogruppene J og T, samt Y-DNA haplogruppene E1b1b, J2 og T. Indo-europeerne fra Anatolia kan også ha bidratt til spredningen av K. K1a1b1a og K1a9 blir primært funnet blant ashkenazi jøder.

Ismannen-lever

Ötzi – ismannen fra steinalderen

Kulturhistorisk museum: Ötzi: Ismannen fra Alpene

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fb/Metallurgical_diffusion.png

Spredning

Bronze Age

Vårt felles opphav

Bronsealderkulturen begynte da menneskene gikk over fra å lage sine verktøy av stein (som i steinalderen) til å lage noen av dem av bronse. Klimatisk var perioden relativt mild, særlig i Europa. Det var gode tider for jordbruk og langveis handel vitner om økte overskudd i bonde- og landsbysamfunnene. Oppfinnelsen av hjulet kan ha vært en konsekvens av bronsealderen, det ble brukt både til produksjon av keramikk og til transport av mennesker og varer.

Bronsealderen var en tid da en ny elite, svært dyktige håndverkere og spesialister og et helt nytt og mer hierarkisksamfunnssystem vokste fram. Det var i denne tiden de første egentlige stateneoppsto. Mange arkeologer har ment at stater oppstod med jordbruksrevolusjonen, men de første virkelige statene oppsto først etter bronsealderen, gjerne 3.000-4.000 år etter at jordbruket ble innført. I Europa gikk det enda lengre tid – her oppsto de første virkelige statene først omkring 1.000-500 f.vt, som vil si i jernalderen, hele 5.000 år etter at jordbruket ble introdusert.

Den nye samfunnsmessige lagdelingen i bronsealderen ble understøttet av nye religionerog ny religiøs makt. Nye guder kom til og gamle guder ble redefinert. Guder for krig, for håndverk, for reiser og lignende oppsto.

Det som utmerker denne tiden var betydningen av langvarige reiser og handelsforbindelser, i alle fall sammenlignet med den tidligere perioden, den neolittiske perioden eller bondesteinalderen. Reisene medførte at ulike forestillinger fikk spredning over et stort område. Denne forestillingsverden kan blant annet studeres i historier som for eksempel eposet om Gilgamesj, Iliadenog Odysseen, og de keltiskesagnene som ble skrevet ned langt senere.

Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Sørvest-Asia omkring 3.500 f.vt. Herfra brer det seg til Hellas 3.200 f.vt., Øst-Europa 2.500 f.vt., Vest-Europa 2200 f.vt., Kina 2.000 f.vt., og Norden 1.800 f.vt. I Norge regnes bronsealderen fra 1.500-500 f.vt, da den avlsøes av jernalderen.

Hurrierne hadde rykte på seg for være dyktige når det kommer til metallurgi. Blant annet lånte sumererne deres kobber terminologi fra hurrisk vokabular, noe som tyder på at sumererne også kan ha fått kunnskapen derfra. På mange måter kan det anslås at bronsealderkulturen utviklet seg i den nordlige delen av den fruktbare halvmåne for omkring 5.000 år siden for derfra å spre seg i stjerneekspansjon.

Det ble blant annet forhandlet med kobber fra det anatoliske høylandet i nord til det mesopotamiske lavlandet i sør. Khabur-dalen, hvor hurrierne holdt til og som synes å hatt en omfattende innflytelse på hele området, hadde en sentral posisjon i metallhandelen, og kobber, sølv og tinn var tilgjengelig fra de hurrisk-dominerte statene Kizzuwatna og Ishuwa i det anatoliske høylandet.

Ikke mange eksempler av hurrisk metallarbeide har overlevd, utenom det senere Urartu, som utviklet seg til dagens Armenia. Etruskerne, som ankom italia, skal ha hatt en mengde likheter med Urartu, noe som tyder på at etruskerne, som er kjente for blant annet akveduktene og grunnleggelsen av den romerske sivilisasjon, var et migrerende folk fra det nordøstlige Anatolia. Noen fine bronseløvefigurer har ogsåblitt funnet i den hurriske staten Urkesh i Khabur dalen.

Det hurro-urartiske språket er nordøst-kaukasisk, et språk talt av verdens første jordbrukere, og man kan finne spor av språket i både armensk og kurdisk, samt de nordøst-kaukasiske språkene. De alarodiske språkene inkluderte nordøst-kaukasisk, også kjent som nakh-dagestansk, og hurro-urartisk. Proto-nordøst kaukasisk hadde mange termer for jordbruk og dets talere kan ha vært dem som oppfant jordbruket i regionen. Til sammen dannet denne kulturen en transkaukasisk kultur.

Hurrierne holdt til den nordlige delen av den fruktbare halvmåne langs med Taurus-, Kaukasus og Zagros fjellene. Subarierne, som var beslektet med hurrierne, var trolig en kultur som etter å ha ankommet det mesopotamiske lavlandet i Irak kom til å bli kjent som sumererne. Hattierne, som holdt til i Anatolia og var forløperne til de indoeuropeiske hetittene, talte et nordvest-kaukasisk språk og kan ha hatt nære forbindelser til hurrierne.

De nordvest-kaukasiske språkene, også kjent som abkhazo-adygheisk, eller pontisk i kontrast til kaspisk, som blir brukt om de nordøst-kaukasiske språkene, kan være relatert til de indoeuropeiske språkene via et språk kjent som proto-pontisk. Det ser i det minste ut til å ha vært utstrakt kontakt mellom de to proto-språkene, noe man kan se ved alle deres språklige likheter.

Det kan ha vært et større språklig-kulturelt fellesskap i regionen, hvor også de indoeuropeiske språkene har sitt opphav. Mye tyder på at armensk er det eldste indoeuropeiske språket som tales idag. De første indoeuropeiske språkene som brøt fra den indoeuropeiske språkstammen var anatolisk, hvor hettitisk inngår, deretter tokarerne, som kan ha lagt grunnlag for kentumspråkene innen den indoeuropeiske språkfamilien, og til slutt satemspråkene, hvor blant annet språkene  gresk (som ikke har blitt satimisert), armensk og indisk inngår.

File:Caucasus-political en.svg

HER

Men bronsealderkulturen spredde ikke kun kunnskap om bronseutvinning, foruten helleristninger. Jordbruksristningene dateres hovedsakelig til bronsealderen.

Motivene på jordbruksristningene viser et betydelig større mangfold og variasjon enn ved veideristningene. Det mest karakteristiske er skipet, men man finner også våpen, hester, stridsvogner, sol- og/eller hjulfigurer, trær, fotsåler og ikke minst skålgroper. Menneskefigurer er vanlige, og de kan finnes i sammenheng med skip, enkeltstående eller i samhandling med andre mennesker. Enkelte av disse menneskefigurene vises som større enn de andre, og tolkes da gjerne som en framstilling av en guddom.

Tolkningene av jordbruksristingene har vært mange, og de har pekt i svært forskjellige retninger. Stort sett er man enige om at de har hatt religiøs og sosial betydning. De avbilder motiver som har hatt stor symbolsk og ideologisk betydning for datidens samfunn. Samtidig er det verd å merke seg at de avbilder deler av virkeligheten; flere ganger opptrer bilder av gjenstander som overensstemmer med arkeologiske funn. På den måten er det også at man kan tidfeste disse ristningene til bronsealderen.

Mange av motivene som opptrer på de skandinaviske jordbruksristningene, f. eks. stridsvognene, peker mot middelhavslandene. Kura-Araxes kulturen eller tidlig trans-kaukasisk kultur eksisterte i perioden mellom 4.000-2.000 f.vt.Den utviklet seg fra Ararat slettene, men kom til å spre seg minst 1.000 km. Kulturens metallproduksjon hadde sterk innflytelse på den omkringliggende regionen. Kulturen var også bemerkelsesverdig for produksjonen av kjøretøy på hjul slik som vogner og kjerrer.

Hurri-urartiske elementer er sannsynlige, noe også andre nordøst-kaukasiske, samt sør-kaukasiske, eller georgiske, elementer er. I den armenske hypotesen vedrørende opprinnelsen til de indoeuropeiske språkene blir denne kulturen, samt maykop kulturen, identifisert med talerne av de anatoliske språkene.

Shulaveri-Shomu kulturen, som var en neolittisk kultur som eksisterte i perioden mellom 6.000-5.000-tallet f.vt., kan ha vært en hurri-urartisk ekspansjon fra Gobekli Tepe, som befinner seg i det østlige Anatolia og er det første neolittiske området i verden.

Shulaveri-Shomu kulturen begynte etter 8.2 kiloyear eventsom var en plutselig nedgang i globale temperaturer fra omkring 6.200 f.vt. Perioden varte i 200-400 år. Det er i denne tiden også det semittiske språket dannes i det såkalte Circum Arabian Nomadic Pastoral Complex, som delvis er et resultat av økende fokus i Pre-Pottery Neolithic B (PPNB) kulturer på dyrehold, samt en blanding med harifiske jegersamlere, med forbindelse til kulturene i Fayyum og den østlige ørken i Egypt, i Palestina. Kulturer som praktiserte denne livsstil spredde seg sørover langs med Rødehavet og østover fra Syria og inn i det sørlige Irak.

Pre-Pottery Neolithic A (PPNA), som dateres fra 9.500-8.500 f.vt., var den første av de levantinske neolittiske kulturene. Den utviklet seg lokalt fra den natufiske kulturen, som delvis hadde forbindelser til Afrika. Forskjellen mellom kulturene i Afrika og de som utviklet seg i Sørvest-Asia var at sistnevnte utviklet jordbruket. Man plukket ikke lenger kun fra trærne, slik jeger-sankere gjorde tidligere.

PPNA, som inkluderer Gobekli Tepe, og den påfølgende PPNB, som hadde en nordligere inflytelse, kan bli definert via verdens første by, Jeriko. Keramikk var ennå ukjent og kulturen kan sees på som å befinne seg mellom den tidligere mesolittiske natufiske kulturen og den senere yarmukiske, som er kjent for å inkludere noe av den første keramikken i regionen.

PPNA, som inkluderer Gobekli Tepe, kan ha vært en lokal kultur i Laventen, mens PPNB, som etterfulgte PPNA, hadde sterkere anatolisk innflytelse. PPNC, eller oppkomsten av semittene, viser innflytelse fra Egypt – det semittiske språket er afroasiatisk, hvor semittisk er den eneste asiatiske bransjen.

Men kulturen som spredde seg sørover spredde seg også i andre retninger, der i blant til Kaukasus hvor shulaveri shomu kulturen oppsto. Det indoeuropeiske språket kan ha utviklet seg via denne kulturelle ekspansjonen av de neolittiske kulturene.

I etterkant av Kura Araxes kulturen, som trolig var en multilingvistisk kultur, oppsto trialetikulturen, som var en kulturhorisont som oppsto i Kaukasus for 4.000 år siden. Dette kan godt vise seg å være indoeuropeernes ankomst.

Trialetikulturen hadde tette forbindelser med flere høyt utviklede kulturer i oldtiden, spesielt den Egéiske. Den er kjent for sine spesielle gravskikker, hvor samfunnseliten ble gravlagt i store, svært kostelige gravkammer under gjorden og steinhauger, noen ganger sammen med vogner med fire hjul. Mange gjenstander av gull fra disse gravene har store likheter med lignende objekter som er funnet i Iran og Irak.

Enkelte språkforskere har fremmet hypotesen om at denne kulturen snakket anatoliske språk; andre har endog spekulert i om den kunne være Urheimat (hjemlandet) for det hypotetiske urindoeuropeiske språket.

Mitanni, som var et stort hurrisk dominert rike fra omkring 1.500-1.300 f.vt., ble samtidig ledet av konger med indoarisk-lydende navn. Mye tyder med andre ord på at Mitanni var multilingvistisk med både indoariske og hurro-urartiske språk og at indoeuropeerne var på anmarsj, mens de tidligere dominerende kaukasiske folkene var på vikende front – både i sør hvor semittene erobret stadig større områder og i nord hvor indoeuropeerne, som hadde tatt seg over Kaukasus, var begynt å erobre stadig flere områder.

Uansett kan sies at den kulturen som oppsto i det anatoliske høylandet både er opphavet til det gamle (de europeiske jordbrukskulturene) og det nye (indoeuropeiske) Europa, samt i Nord-Afrika, Sentral- og Sør-Asia. De nyankomne semittiske og indoeuropeerne kulturene kopierte stort sett den kultur som kaukaserne via den neolittiske perioden hadde utviklet.

https://i1.wp.com/globalheritagefund.org/images/uploads/blogs/hotw_gb_natgeo1.jpg

HER

Building Göbekli Tepe

The Birth of Religion

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

The Armenian Americans

Posted by Fredsvenn on July 15, 2011

http://armenianamerica.files.wordpress.com/2011/07/armenian-america1.jpg

https://i2.wp.com/www.epress.am/wp-content/uploads/2011/04/obama13.jpg

The Armenian Americans captures the spirit of this amazing culture and its legacy of inspiration, achievement, perseverance, and survival. Personal recollections from three generations of proud Armenians – including tennis champion Andre Agassi, author Peter Balakian, actor Mike Connors, actor/writer Eric Bogosian, actress/writer Andrea Martin, NCAA basketball coach Jerry Tarkanian, historians, musicians, politicians, religious leaders, and corporate executives – pay warm tribute and celebrate why there has never been a better time to be an Armenian American.

The Armenian Americans hears voices from a generation invigorated by Armenia’s independent status speak with unprecedented candor about the 1915 Genocide that scattered survivors around the world and the ways in which Armenian American families have tethered this cultural identity for generations to come. The program illuminates a fascinating journey from the top of Mount Ararat to the top of America’s most successful industries in a very personal nostalgic family album.

Watch the full program:

https://i1.wp.com/www.twocatstv.com/images/box_150_armenianamericans.jpg

The Armenian Americans

List of Armenian Americans – Wikipedia

Armenian-American Students & Activists United

Awards

The New York Festivals World Medal, 2000
International TV Programming

ArmeniaFest – Famous American Armenians

The NETA Award for Historical Documentary, 2000

1.000 Join “System of a Down” Rally Urging Turkey to End Armenian Genocide Denial

Armenian Americans call for justice:

Armenian Americans Call for Justice

Serj Tankian to join LA Armenians to protest against Obama

Leading Armenian Organizations Urge Sarkisian to Promote Genocide Recognition

The Armenian American Cultural Association, Inc. (AACA)

Armenian National Committee of America

Armenian American – Wikipedia

American-Armenians – Armeniapedia.org

New ‘Armenian genocide’ bill looming in US Congress

New ‘Armenian genocide’ bill looming in US Congress

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Gobekli Tepe

Posted by Fredsvenn on July 11, 2011

Gobekli Tepe i Tyrkia, noe nord for den syriske grensen.

Gobekli Tepe

 

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: