Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

Archive for January, 2011

Verdens eldste vinpresse funnet

Posted by Fredsvenn on January 19, 2011

https://i0.wp.com/www.thelivingmoon.com/43ancients/04images/Turkey/Gobekli/db_GobekliTepe_Urfa-Region9.jpg
File:Archeological sites - wine and oil.svg

Arkeologiske neolittiske, kobber- og tidlig bronsealder steder hvor vinproduksjon eller olivenproduksjon har blitt funnet

Vinpresse: Dette bildet fra utgravningen viser vinpressen som arkeologer har funnet i sørlige deler av Armenia. Karbondatering viser at pressen stammer tilbake til år 4000 før kristus. Foto: Scanpix

Vinpresse:

Dette bildet fra utgravningen viser vinpressen som arkeologer har funnet i sørlige deler av Armenia. Karbondatering viser at pressen stammer tilbake til år 4.000 f.vt.

Fant plantepigment: En lommelykt lyser opp innsiden av et kar hvor saften fra druer som ble presset rant ned i. I karet fant de rester etter plantepigmentet Malvidin. Foto: Scanpix

Fant plantepigment:

En lommelykt lyser opp innsiden av et kar hvor saften fra druer som ble presset rant ned i. I karet fant de rester etter plantepigmentet Malvidin.

Druestengler: Det har også blitt funnet synlige rester etter druer på stedet. Foto: Scanpix

Druestengler:

Det har også blitt funnet synlige rester etter druer på stedet.

Utgravninger i det sørlige Armenia, Areni-1 hulekomplekset i Armenia, har gitt arkeologer mer enn de kunne håpet på. Rester etter vinproduksjon har vist seg å være de eldste vi kjenner til. Karbondatering av vinrester stammer 6.000 år tilbake. Det har også blitt funnet like gamle rester etter druer på stedet.

Utgravningene tegner bildet av et veldig komplekst samfunn, hvor mennesker som sørget over sine døde, drakk av en spesiell vin. Funnet er gjort ved en gammel gravplass som ligger ved åpningen til en grotte.

Resultatene, som ble publisert i tidsskriftet “Journal of Archaeological Science”, viser at vinen stammer tilbake til år 4.000 f.vt., noe som gjør at funnet er 1.000 år eldre, på Vestbredden, enn det eldste vi har visst om til nå.

Ved å karbondatere rester etter vinen i pressene har arkeologene klart å identifisere når den ble laget. Utgravningene har blitt utført av et team med arkeologer fra Armenia, USA og Irland.

Vinpressens fysiske form er en grunn fordypning i leire som måler en meter i diameter. Den ville holdt et par liter druesaft og druemasse. Saften har mest sannsynlig blitt presset ut av druene på en måte som fortsatt er i bruk, det vil si å trø på dem med føttene.

”Dette er en relativt liten installasjon vi har funnet, som mest sannsynlig er knyttet til et ritual utført inni grotta. For produksjon av vin til daglig bruk, måtte de hatt større installasjoner”, sier Gregory Areshian ved Universitetet i California Los Angeles (UCLA), som har hjulpet til med å lede studien av funnene.

Ifølge Gregory Areshian, en arkeologiprofessor ved University of California, Los Angeles, hevder at dette kun var en relativt liten installasjon relatert til ritualer inni hulen. “For daglig konsum må de ha hatt mye større vinpresser i vanlige bosettinger,” sier Areshian, som legger til at området er kjent for sine lange tradisjoner innen vinproduksjon.

Den eksakte identiteten til folket som bodde her på dennetiden er ikke kjent, men man antar at de var inkludert i det man har kalt for Kura Araxes kulturen, og antatt at de hadde et utstrakt handelsnettverk. Regionen er en del av Den fruktbare halvmåne, hvor vår sivilisasjon først så dagens lys. Området ble brukt for ritualer siden 8.000 f.vt., men kalkområdet er fra rundt 3100 f.vt.

Ifølge Patrick McGovern, en biomolekulær antropolog ved University of Pennsylvania: “Det faktum at vinproduksjon allerede var så godt utviklet omkring 4.000 f.vt. gjør at man kan anta at teknologien trolig strekker seg mye lenger tilbake.” Trolig til Gobekli Tepe, som var sentrum for de omkringliggende kulturene for omkring 12.000 år siden.

Vin har en rik historie som daterer seg tilbake til omkring 8.000 f.vt., og det blir antatt at den har sin opprinnelse i områdene som nå befinner seg i dagens Armenia, Georgia og Iran.

Funn inkluderer keramikk-krukker fra det neolittiske fuinnstedet ved Shulaveri i dagens Georgia/prehistorisk Armenia, (8.000 f.vt.), Hajji Firuz Tepe i Zagros fjellene i dagens Iran (5.400–5.000 f.vt.) og fra sen Uruk (3.500–3.100 f.vt.) ved Uruk i Mesopotamia.

Med andre ord steder kjente for sin tilknytning til haplogruppe J2 og subartiske eller alaroidiske språk, som vil si en antatt språkfamilie som inkluderer nordøst kaukasisk (nakh-dagestansk) og de utryddede hurro-urartiske språkene. Disse folkene var det som oppfant det moderne jordbruket og dermed tok oss igjennom den neolittiske revolusjonen. De ble også veldig dyktige når det kommer til metaller, og da ikke minst kobberproduksjon.

Hvor eksakt vin først ble produsert er ennå uklart, men det kunne ha vært overalt i denne store regionen som strekker seg fra Nord Afrika til Sentral/Sør Asia, hvor ville druer vokser. Men den første storskala produksjonen må ha vært i en region hvor druer først ble dyrket, som vil si det sørlige Kaukasus. Ville druer vokser i Georgia, det nordlige Kanaan, kystelig og sørøstlig Tyrkia, det nordlige Iran og Armenia. I Bibelen står det at Noa og hans sønner produserte vin ved fjellet Ararat.

Vin først kom til Europa, på Balkan, omkring 4.500 f.vt. Vin var veldig vanlig i Hellas, Thrakia og Roma. Vin har også spilt en viktig rolle i religion gjennom historien.

Areshian har lenge kjent til denne regionen av Armenia. Som arkeologstudent i Leningrad (nå St. Petersburg) fikk han i oppgave å undersøke disse hulene på grunn av deres historiske verdi, mens geologer evaluerte dem for deres strukturelle konstruksjon: Sovjetisk militæroffiserer ville benytte hulene for å lagre viktige materialer og dokumenter i tilfelle atomkrig.

Men Areshian og hans gruppe vendte ikke tilbake frem til 2007, hvor de fant et lag av bevarte gjenstander, inkludert verdens eldste kjente lærsandal, som daterer seg tilbake til 5.500 år f.vt., noe som gjør det til den eldste skoen laget i skinn som noen gang har blitt funnet. Den ble funnet i juni 2010 av den armenske doktorstudenten i arkeologi Diana Zardaryan fra Institute of Archaeology in Armenia (IAA).

Hulekomplekset hvor vinpressen er funnet, ligger nær Armenias sørlige grense til Iran. Ekspedisjonen, som delvis har blitt finansiert av The National Geographic Society, har også tett ved funnet gravhauger med krukker og kar, obsidiansk verktøy og utstyr for å utvinne kopper.

Vinen kommer til Egypt

Tegn på vinproduksjon har også blitt funnet i graven til den egyptiske Kong Skorpion I, som er den første av to konger som bar det navnet i det øvre Egypt under den protodynastiske perioden. Han var trolig den første kongen i regionen, og blir antatt å ha levd i Thinis.

Det har vært gode forbindelser mellom Egypt og Kanaan allerede i flere tusen år. For eksempel blir det antatt at hariferne migrerte ut av Fayyum og den østlige ørkenen av Egypt i senmesolittisk tis, omkring 6.200 f.vt., for å gå sammen med Pre-Pottery Neolithic B (PPNB) kulturen, viss verktøypakke minner om den harifiske, som ledet til Circum Arabian Nomadic Pastoral Complex, en gruppe kulturer som oppfant nomadisk pastoralisme og kan ha vært kulturen som spredde det protosemittiske språket.

Omkring 3.600 f.vt. begynte utviklingen i Egypt å skyte fart. En ny og egenartet keramikk relatert til keramikken i det sørlige Kanaan opptrådte. Ekstensiv bruk av kobber ble vanlig. Den mesopotamiske prosessen av soltørkede murstein og arkitektoniske  bygningsprinsipper, inkludert bruken av arken og av nisjemurer for dekor ble populært.

I Egypt spilte vin en viktig rolle i det seremonielle livet. Vinproduksjon ble etablert i Nilendeltaet i etterkant av å ha blitt introdusert fra Kanaan omkring 3.000 f.vt., som en en del av den utstrakte handelen mellom Egypt og Kanaan. Men Egypts lavere klasser likte, som de fleste i regionen, øl som hverdagsdrikk fremfor vin, en smak de trolig hadde arvet fra sumererne.

Kong Skorpion er kjent gjennom U-j graven funnet i den kongelige gravgården Abydos, som ble bebodd av herskerne i den predynastiske perioden, hvor Thinit kongene ble begravd. Graven har blitt plyndret, men i den ble det funnet mange små elfenbenplater, hver av dem med et hull for å binde den til noe og hver av dem markert med en eller flere hieroglyf-type rissede bilder som blir antatt å være navn på byer, kanskje forbundet med ofre og tributter for å holde spor av hvem som kom fra hvilken by.

To av disse platene synes å bære navnene på Delta byene Baset og Buto, noe som viser at Skorpionens armeer hadde trengt seg inn i Nilendeltaet. Buto var en viktig by i det predynastiske Egypt, men kulturen i det øvre Egypt overtok etter Buto-kulturen da det øvre og nedre Egypt ble samlet, noe som blir sett på som et viktig tegn på at Egypt ble samlet.

Statsformasjon i Egypt begynte da mindre bystater, som vokste seg større langs med Nilen, begynteå erobre hverandre, noe som reduserte det øvre Egypt til 3 store stater: Thinis, Naqada og Nekhen. Etter å ha blitt skvist mellom Thinis og Nekhen forsvant Naqada. Thinis erobret deretter det lavere Egypt. Nekhens forhold til Thinis er uklart, men de kan ha fusjonert på fredelig vis med den thinittiske kongefamilien, som ble begravd i Abydos, som herskere over hele Egypt.

Det kan ha vært erobringene til Skorpion som gjorde at det egyptiske hieroglyfsystemet ble til ettersom det ble et behov for å holde opptegnelser og informasjon skriftelig.

Hieroglyfer oppsto fra de prelitterære kunstneriske tradisjonene i Egypt. For eksempel minner symboler på Gerzean keramikk fra omkring 4.000 f.vt. om skrift. Man anså tidligere Narmer platen fra Nekhen som er datert til 3.200 f.vt. som den tidligste hieroglyfiske kilden, men man har nå, i U-j graven i Abydos, funnet 300 leirtavler med proto hieroglyfer som dateres til Naqada IIIA perioden omkring 3.300 f.vt.

Man har generelt antatt at egyptiske hieroglyfer kom til noe etter den sumeriske og trolig ble oppfunnet under inflytelse av disse, og da ikke minst den generelle ideen om å uttrykke ord i skriftlig form. Men det er ikke mange likheter mellom disse to skriftspråkene, noe som kan gjøre det sannsynlig at det er snakk om en lokal utvikling.  Man har ikke funnet opprinnelsen til de egyptiske hieroglyfene, men det er samtidig lite sannsynlig at man utvikler noe så revolusjonerende lokalt og uten påvirkning tatt i betraktning av at Egypts historie best kan forståes og bli sett på som en del av den sørvest asiatiske. Det er snakk om en parallellutvikling.

Nylig har en 5.000-år-gammel grafitto blitt funnet som også bærer symbolene til Skorpion og som viser hans seier over en annen protodynastisk hersker, en som kanskje er Naqadas konge. Den beseirede kongen eller stedsnavn i  graffito var Oksens hode, et merke som også har blitt funnet i U-j.

Skorpion II av Nekhen (Hierakonpolis) var gift med Shesh I, som var mor til Narmer, også kjent som Menes, som blir ansett som den som samlet Egypt og grunnleggeren av det første dynastiet og derfor den første faraoen over hele Egypt.

Nekhen var senteret for kulten rundt haukeguden Horus av Nekhen, som lot reise i denne byen et av de eldste templene i Egypt, og den beholdt sin viktighet som kultsenter for denne guddommelig beskytter av konger lenge etter at den på annen måte hadde mistet innflytelse.

Den originale bosettingen i Nekhen-området stammer fra den kulturen som er kjent som Naqada I fra 4.400 f.vt. eller den seine badarisk kultur som kan være fra 5.000 f.vt. På dets høydepunkt fra omtrent 3.400 f. vt. Nekhen hadde minst 5.000 og kanskje så mange som 10.000 innbyggere.

Omkring 7.000 f.vt. hadde de prehistoriske egypterne i Nabta Palaya importert geiter og sauer fra Sørvest Asia. Gjenstander som dateres til 5.000 f.vt. indikerer at den badariske kulturen hadde kontakt med Syria. Naqada I hadde handel med Nubia i sør, oasene i den vestlige ørkenen i vest og kulturene langs med det østlige Middelhavet i øst. Bevis for denne kontakten inkluderer keramikk og andre gjenstander fra Kanaan som har blitt funnet i Egypt, samt egyptiske gjenstander funnet i Kanaan og andre regioner i regionen, inkludert Tell Brak, Uruk og Susa. Lapis lazuli handel, i form av perler, kom fra den eneste kjente prehistoriske kilden, Badakshan, i det nordøstlige Afghanistan og frem til Gerzeh i Egypt.

Utgravere i det sørlige Israel har funnet et keramikkskår med serekh symbolet til Narmer. Det er et fragment fra en vinkrukke som hadde blitt importert fra Nilendalen til Kanaan datert til 3.000 f.vt. Narmer hadde egyptisk keramikk produsert i det sørlige Kanaan, med hans navn steplet på krukkene, og deretter eksportert tilbake til Egypt. En Besor var en handelspost for det første dynastiet langs med “Horus’ vei” handelsruten i det nordlige Negev.

Tell es-Sakan, datert til 3.500-2.350 f.vt., var en viktig egyptisk marinebosetting ved munningen til wadi Ghazzeh. dets geografiske beliggenhet tillot stedet å å være et viktig knutepunkt for handelsrutene mellom Arabia, Egypt og Kanaan. Keramikken ved Tell es-Sakan sammen med den funnet i Tell al-‘Ajjul viser sterk egyptisk forindelse til området, mens bosettingen ved Taur Ikhbeineh har vist seg å ha mer lokal tilknytning med egyptisk-kanaanittisk samkvem.

Skorpionens grav er kjent for sin mulige tilknytning til gammel vinforbruk. dethar blitt funnet flere importerte krukker keramikk-krukker som inneholder en gul materie som er konsistent med vin datert til omkring 3.150 f.vt. Druefrø, skinn og and dried pulp har også blitt funnet. Egypterne var som sumererne, kjente for å like øl og vin ved festivaler og andre arrangementer.

Wine

History of wine

Armenian wine

Areni

Areni-1 winery

Areni-1 shoe

Verdens eldste sko funnet

Hajji Firuz Tepe

Vår felles historie

Göbekli Tepe

Shulaveri-Shomu culture

Alarodian

Subarian

Kura-Araxes culture

Urartu

Urartian language

Hurrians

Hurrian language

Sumer

Sumerian

Scorpion I

Predynastic Period

Early Dynastic Period

Foreign contacts of ancient Egypt

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: