Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

  • Sjur C Papazian

  • FB: Sjur Papazian

  • Recent Posts

  • Categories

  • Armenian Eternal Symbol

  • Forget-me-not

  • The Fertile Crescent

    The Fertile Crescent is a term for an old fertile area north, east and west of the Arabian Desert in Southwest Asia. The Mesopotamian valley and the Nile valley fall under this term even though the mountain zone around Mesopotamia is the natural zone for the transition in a historical sense.

    As a result of a number of unique geographical factors the Fertile Crescent have an impressive history of early human agricultural activity and culture. Besides the numerous archaeological sites with remains of skeletons and cultural relics the area is known primarily for its excavation sites linked to agricultural origins and development of the Neolithic era.

    It was here, in the forested mountain slopes of the periphery of this area, that agriculture originated in an ecologically restricted environment. The western zone and areas around the upper Euphrates gave growth to the first known Neolithic farming communities with small, round houses , also referred to as Pre Pottery Neolithic A (PPNA) cultures, which dates to just after 10,000 BC and include areas such as Jericho, the world’s oldest city.

    During the subsequent PPNB from 9000 BC these communities developed into larger villages with farming and animal husbandry as the main source of livelihood, with settlement in the two-story, rectangular house. Man now entered in symbiosis with grain and livestock species, with no opportunity to return to hunter – gatherer societies.

    The area west and north of the plains of the Euphrates and Tigris also saw the emergence of early complex societies in the much later Bronze Age (about 4000 BC). There is evidence of written culture and early state formation in this northern steppe area, although the written formation of the states relatively quickly shifted its center of gravity into the Mesopotamian valley and developed there. The area is therefore in very many writers been named “The Cradle of Civilization.”

    The area has experienced a series of upheavals and new formation of states. When Turkey was formed in the aftermath of the genocide against the Pontic Greeks, Armenians and Assyrians perpetrated by the Young Turks during the First World War it is estimated that two-thirds to three-quarters of all Armenians and Assyrians in the region died, and the Pontic Greeks was pushed to Greece.

    Israel was created out of the Ottoman Empire and the conquering of the Palestinian terretories. The existence of large Arab nation states from the Maghreb to the Levant has since represented a potential threat to Israel which should be neutralised when opportunities arise.

    This line of thinking was at the heart of David Ben Gurion’s policies in the 1950s which sought to exacerbate tensions between Christians and Muslims in the Lebanon for the fruits of acquiring regional influence by the dismembering the country and the possible acquisition of additional territory.

    The Christians are now being systematically targeted for genocide in Syria according to Vatican and other sources with contacts on the ground among the besieged Christian community.

    According to reports by the Vatican’s Fides News Agency collected by the Centre for the Study of Interventionism, the US-backed Free Syrian Army rebels and ever more radical spin-off factions are sacking Christian churches, shooting Christians dead in the street, broadcasting ultimatums that all Christians must be cleansed from the rebel-held villages, and even shooting priests.

    It is now time that the genocide against the Pontic Greeks, Assyrians and Armenians is being recognized, that the Israeli occupation, settlements and violence against the Palestinians stop, and that the various minorities in the area start to live their lifes in peace – without violence and threats from majority populations, or from the West, and then specificially from the US.

    War in the Fertile Crescent
    https://aratta.wordpress.com/2013/11/13/war-in-the-fertile-crescent

    Everyone is free to use the text on this blog as they want. There is no copyright etc. This because knowledge is more important than rules and regulations.

  • Archives

Archive for June, 2010

Verdens eldste sko funnet

Posted by Sjur Cappelen Papazian on June 10, 2010

Denne vesle mokasinen ble antakeligvis brukt av en mann for 5500 år siden

The entrance to an Armenian cave,

Inngangen til en armensk hule, markert med blått, hvor skoen ble funnet

The spot in Armenia,

Stedet i Armenia, markert med en rød firkant, hvor skoen ble funnet

https://i0.wp.com/www.road-to-armenia.com/pictures/other/statues/karahunj.jpg
Petroglyfer
https://i1.wp.com/www.spagyricarts.com/page6/files/petroglyphs_armenia-0028near-karahunj00291.jpg

Mokasinen er i perfekt stand – til og med lissene – takket være de kjølige, kalde og tørre forholdene i hulen, kalt Areni 1, i Vayotz Dzor-provinsen i Armenia, i nærheten av byen Areni, som er kjent for sin vinindustri, hvor skoen ble funnet. Vayotz Dzor grenser til Nakhichevan, en asterisk okkupert enklave, som tidligere var en del av  and Armenia, i nærheten av den armenske provinsen av Ararat, som grenser til den tyrkisk okkuperte Kars provinsen, som også var en del av Armenia. Regionen er en del av Den fruktbare halvmåne, hvor vår sivilisasjon først så dagens lys. Området ble brukt for ritualer siden 8.000 f.vt., men kalkområdet er fra rundt 3100 f.vt.

Areni skoen, som ble funnet av den armenske doktorstudenten i arkeologi Diana Zardaryan fra Institute of Archaeology in Armenia (IAA), ligner den skostilen som har blitt funnet i periode på flere tusen år i etterkant av den perioden. Så mens Areni skoen er den eldste av sitt slag har stilen eksistert i flere tusen år. Mokasinen tilsvarer en størrelse 37, og ville dermed ha passet på en liten kvinnefot i dag, men har trolig blitt brukt av en mann i sin tid. Skoen var fylt med gress, men det er usikkert om dette var for å holde foten varm eller for å opprettholde formen på skoen.

”Det er et utrolig funn. Vi trodde vi så på noe som daterte seg tilbake et par hundre år, men det viser seg at det er den eldste skoen som er funnet noensinne”, sier Ron Pinhasi, en arkeolog ved University College Cork, som legger til at ”Det var først da vi fikk resultatet fra de to laboratoriene i Oxford og California at vi skjønte at skoen var et par hundre år eldre enn skoene som ble brukt av ismannen Ötzi.” Ötzi, som levde for om lag 5300 år siden, og hans mumifiserte levninger ble funnet i 1991 i Ötztaler-alpene, på grensen mellom Østerrike og Italia. Han kom fra Italia, og skulle krysse Alpene til fots. Bare 8 timer etter at han forlot de solfylte og varme åssidene i lavlandet møtte han døden i høyfjellet. Han ble trolig overrasket av uvær og frøs i hjel. Han ble funnet med skader fra piler, muligens etter en kamp.

I tillegg til mokasinen fant arkeologene beholdere med hvete, bygg, aprikoser og andre spiselige vekster. Gulvet var dekket med sauemøkk som fungerte som en perfekt forsegling over gjenstandene.

Armenerne kaller seg selv for hay etter deres den legendariske armenske patriarken Haik, som betyr far. Arkeologer fortsetter med å finne indikasjoner om at det armenske høylandet, landet Ararat, er blant de tidligst steder for sivilisasjonen. Først Shulaveri-Shomu kulturen (6.000-4.000 f.vt.) i det sentrale transkaukasus, som er den første kjente prehistoriske kulturen i området, og deretter Kura-Araxes kulturen (4.000-2.200 f.vt.), som ble etterfulgt av Trialeti kulturen (2.200-1.500 f.vt.).

Både Shulaveri Shomu kulturen og Sioni kulturen, hvor av begge utgjorde overgangen til Kura-Arax kulturen, utviklet seg fra deres opprinnelse i Hassuna og Halaf kulturene, som er utgangspunktet for samtlige sivilisasjoner i et belte fra India til atlanterhavskysten, inkludert Sørvest Asia (Mesopotamia) og Balkan, samt Egypt. Det var utgangspunktet for høykulturene i området rundt Ararat i det armenske høylandet, som blant annet kom til å spre de indoeuropeiske språkene.

Kura-Araxes kulturen, som er forbundet med Maykop kulturen i Transkaukasia, hadde sin opprinnelse på Ararat slettene med kjerneområde i Armenia, men spredde seg derfra til Georgia omkring 3000 f.vt., vestover til Erzurum slettene, sørvestover til Cilicia og til sørøst til området sør for Urmia bassenget og sjøen Van, samt frem til Syria og Kanaan, hvor den utviklet seg til den senere Khirbet Kerak kulturen i etterkant av det akkadiske imperiums fall. Deres produkter ble spredd til kulturene ved Volga, Dnieper og Don-Donets systemene i nord.

Kura-Araxes kulturen er kjente for deres produksjon av hjulvogner. Den blir forbundet med hurrierne og urartierne, men hadde en heterogen etno-lingvistisk befolkning, som blant annet inkluderte en utpost for de semittiske språkene, samt en tidlig representant av de kartvelske eller georgiske språkene.

I visse teorier vedrørende det indoeuropeiske hjemland eller urhjem blir denne kulturen, og kan hende Maykob kulturen, identifisert med de indoeuropeiske anatolierne og kanskje som et tidligere protoindoeuropeisk urhjem.

Anatolierne, som er den eldste indoeuropeiske språkstammen, hadde sitt opphav i Anatolia. Mens de andre indoeuropeiske gruppene forsvant ut på de ponto-kaspiske steppene til et annet urhjem, og da ikke minst ved Samarra bekkenet ved Volga, hvor de ga opphav til den såkalte Samarra kulturen (5.000 f.vt.), reiste anatolierne sørover og til Anatolia.

Anatolisk inkluderer språkene hetittisk eller nesilisk, luvisk, som var nært forbundet med hetittisk, lysisk, som var en etterkommer av det luviske språket, samt palaisk, lydisk, kariansk, pisidisk og sidetidsk eller pamfylisk og milyansk. De hetittiske Kültepetekstene fra Kanesh, som på tross at de har blitt skrevet på gammel assyrisk fra omkring 1600 f.vt. er de eldste kjente kildene for det indoeuropeiske språk og de eldste skrevne dokumenter fra Anatolia.

Det er flere store steinfigurer, dolmener, menhirer, kromleker og syklopiske vegger, trolig neolittiske, i området. Regionen Aragadz fjellet er som et eneste stort naturmuseum av arkeologi, og slettene rundt byene Oshakan, Parbi, Amberd og Aghtz, så vell som Shusha og Sisian, inkluderer hundrevis av neolittiske monumenter. I megalittnivåer har det blitt funnet konstruksjoner i store blokker, satt sammen av konsentriske murer. Zorats Karer, også kjent som Angelakot eller Karahunj, er en megalittisk struktur i nærheten av Sisian i Syunik provinsen i Armenia.

Is this the world’s oldest shoe? 5,000-year-old leather-laced size 4 found in cave in Armenia

Oldest Shoe in the World Found in Armenia

BBC News – ‘Oldest leather shoe’ discovered

Fant 5500 år gammel sko

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: