Cradle of Civilization

A Blog about the Birth of Our Civilisation and Development

Archive for February, 2010

Tilbake til naturen eller en ny sivilisasjon?

Posted by Fredsvenn on February 9, 2010

Det er totalt urealistisk å tro at vi kan klare å endre dagens verden. Samtidig er det totalt urealistisk å tro at dagens samfunnsform vil klare å takle de samfunnsproblemer vi nå står overfor, og da især med hensyn til de klimamål vi blir nødt til å nå og de samfunnsendringer vi da kommer til å måtte få gjennomført. Den eneste overlevelse vi har er at vi gjør det umulige mulig ved å skape en ny samfunnsorden. Dette på grunn av at den andre løsningen, det å bare la ting skure og gå, vil være et totalt nederlag som vil være katstrofalt for jordas og menneskehetens fremtid. Revolusjon er ikke en ting for drømmere og idealister, men en ren og skjær nødvendighet.

Det første vi trenger å gjøre er å transformere samfunnet. Slik som med militærindustrien, hvor man må konvertere fra krigs- til fredsproduksjon, må man konvertere fra forurensende- til bærekraftig industri. Vi må bygge et samfunn bygget på økologiske prinsipper. Frihet, likeverd og fred må være blant våre høyeste idealer. Vi må ha en spirituell oppvåkning.

I stedet for krig må vi ha diplomati og i stedet for forurensing må vi ha bærekraft. Dette på tross av at dette nærmest vil være umulig. Men vi må folk til å støtte denne utviklingen. Det kommer da an på hvordan man formidler det. Det å si at vi må fjerne arbeidsplasser vil være vanskelig å få igjennom. Vi må legge til at vi kommer til å skape langt flere og nyttigere arbeidsplasser gjennom å gå over til et bærekraftig samfunn, noe som kommer til å være langt mer arbeidsintensivt.

Problemet med kapitalismen har blant annet vært at man har gått over fra å bruke mennesker til å bruke maskiner da dette umiddelbart synes å betale seg for kapitalisten. saken er at den profitt som fabrikken produserer går til arbeidsgiveren, mens forurensing og andre samfunnsproblemer blir allemannseie. På denne måten både er å og blir kapitalisten en parasitt på resten av samfunnet. Hva å kreve grønn skatt. Da vil det neppe betale seg å sende fisk til Kina for å bli pakket og sendt tilbake til Europa for å bli solgt.

Hva som lønner seg for ham er ikke nødvendigvis det som tjener et samfunn. Vi må derfor tenke på helheten og ikke kun på enkeltindividet. For hva var vell den amerikanske drømmen om ikke en drøm for de ytterst få og mareritt for de mange, som måtte arbeide hardt på sweatshop fabrikker for kun så vidt å tjene til livets opphold. Saken er den at det på et punkt går en ytterst tynn grense mellom slaveri og arbeidskraft.

En hver bonde som ser at sin åker gjøres om til sand på grunn av erosjon ell vil forsøke å endre måten å gjøre ting på. Spør man de fleste mennesker så er de villige til å endre sine vaner og levevilkår for at vi bedre skal kunne ta vare på jordkloden. Det er bare dem som har noe å tjene på kapitalismen som ikke vil være med på dette. Kapitalismen er som et gigantisk spill og spillerne blir lett nok spilleavhengige. Det er konkurranse og det er denne konkurransen som må stanses og transforeres over til samarbeide slik at spillerne kan helbredes.

En lett løsning synes å være å nedsette et grønt klimadiktatur. Hvorfor skal vel folk få kunne velge vedrørende jordas overlevelse eller ikke. Hva med neste generasjon – hvilket valg har dem? Det er kun det at makt har det med å korrumpere de som har den. Ringen i Ringenes herre beskriver dette forløpet. Poenget er at ingen må ha så stor makt. Makt formørker sinnene. Ringen blir derfor destruert, noe Gollum ikke klarte, men som de to hobittene klarer. Løsningen er derfor ikke et grønt diktatur, men folkelige råd som tar demokratiske valg po folkets vegne og i folkets interesser.

Den rødgrønne regjeringen er alt annet enn rødgrønn. Den vil ikke kunne klare å reformere samfunnet. Like klart å sies med en gang så slipper man å tro på noe som ikke stemmer. Sv og Sp, om de har trodd på noe annet tidligere, så har de gjennom dette regjeringssamarbeidet fullstendig sviktet sine prinsipper. Det handler ikke om å greie å stanse klimaendringene i et par år, men å skape et nytt samfunn, en ny sivilisasjon.

Det vi etterstreber er ikke et idealsamfunn foruten ren og skjær overlevelse. Men folk må nok få kniven på strupen, noe de selvfølgelig allerede har, før de tar valget å gå over til en politikk som vil klare å transformere det kapitalistiske samfunnet over til et som er økologisk og bærekraftig. Det er kun det at den kniven nesten allerede har skåret over strupen på dem, men uten at de kjenner det. Dette på grunn av at de vil kjenne denne kniven først når strupen deres allerede har blitt skåret over. Uansett må de kunne bli overbevist – på den ene eller den andre måten.

Irak er ikke kun et offer for Vestens barbari, men nettopp et symbol for hvor langt vi er villige til å gå for å oppnå våre våte drømmer – mer co2 forurensende olje. Iraks kultur, byer som Ur, Umma og Babylon, har blitt ødelagt for all fremtid. Dette er ikke kun en forbrytelse mot folket i Irak foruten en forbrytelse mot menneskeheten som sådan. De kristne i landet, samt andre minoriteter, blir forfulgt og drept. Det sies å være den verste perioden som har eksistert på 2000 år. Dette kan være en overdrivelse, men ikke er jeg den som skal dømme om det. Irak har nå blitt kåret til det verste landet i verden å bo i. Og da især for minoriteter.

USAs historie i Irak i de siste 30 årene er å ta og føle på. De har blodige hender. La oss si: Aldri mer et nytt Irak! USA truer allerede nå med å gå til krig mot Iran og Venezuela. Dette må stanses før det er for sent! Vi må få Brasil, som på grunn av frykt for hva USA kommer til å gjøre vakler i sin støtte til Venezuela, over på riktig side. Oligarkene må bekjempes med alle våre krefter. Sammen er vi sterke!

File:Map of fertile cresent.png

https://i0.wp.com/www.cchs.ccsd.k12.co.us/academics/class_projects/Ancient%20Civ/Images/world-map.jpg

HER

https://qed.princeton.edu/getfile.php?f=Ancient_Civilizations_of_the_Old_World_3500_to_after_600_BCE.jpg

HER

[Fertile_Crescent.png]

https://i1.wp.com/huberb.people.cofc.edu/Classroom%20Visuals/101%20Visuals/Chapter%206%20Neolithic%20Images/Map%20Fertile%20Crescent%201101.jpg

Units World History

HER

https://i2.wp.com/www.urgeschichte.org/DieBeweise/GobekliTepe/Gopekli_Tepe_BdW_2003-05_700px.jpg

https://i2.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0f/G%C3%B6bekli_Tepe_location_map.PNG

https://i1.wp.com/static.howstuffworks.com/gif/willow/history-of-asia0.gif

https://i0.wp.com/www1.webng.com/InteractiveLearning/Early_Civilisations/Early_Civilisations_files/early_civilizations.gif

https://i0.wp.com/www.parsarts.com/wp-content/uploads/2007/12/men-from-various-civilizations.jpg

File:Wikijunior Ancient Civilizations Composite.png

File:Civilization 1 leaders.jpg

File:Egypt.Giza.Sphinx.02.jpg

https://i1.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e7/African-civilizations-map-pre-colonial.svg/644px-African-civilizations-map-pre-colonial.svg.png

HER

File:PreColumbian American cultures.png

HER

File:Manhattan panorama under clouds.jpg

https://i0.wp.com/www.treehugger.com/new-york-city-nyc.jpg

File:Civilization Poster.jpg

http://blikk.files.wordpress.com/2009/06/civilization3.jpg

http://integrativeapproachtohealing.files.wordpress.com/2009/07/rubbish.jpg

https://i2.wp.com/static.squidoo.com/resize/squidoo_images/-1/draft_lens4235402module34581792photo_124274112605RubbishGraphic_15022a.jpg

https://i2.wp.com/www.treehugger.com/plastic-ocean-trash.jpg

Det er ingen tvil om at dagens sivilisasjon har utviklet en rekke negative trekk. En tvers igjennom urettferdig fordelingspolitikk, bølger av selvmord og psykologiske plager samt forurensing er noen av problemene vi står overfor.

Dagens spørsmål er hvor vidt man skal bannlyse dagens sivilisasjon eller sivilisasjonen i sin helhet. Selv mener jeg at vi må gå tilbake til sivilisasjonens spede begynnelse, finne ut hvorfra og hvorfor den oppsto, hvordan den har utviklet seg og hva som har ført til den krisen vi i dag befinner oss i. Det merkelige ved den er at den kan virke fremmed overfor planeten, men det handler uansett ikke om en total avblåsning slik primitivistene vil, men å tranformere den til en positiv og kreativ kraft.

Det handler ikke om en kamp mellom primitive og siviliserte kulturer, men om hvordan vi best kan transendere den vi har inn til noe positivt. I forhold til de miljømål vi blir nødt til å nå for at vi skal kunne overleve i fremtidens verden uten å bukke under av klimaendringene så er det liten tvil om at hele våre sivilisasjon må endres.

Det kapitalistiske systemet, hvis vi i det hele tatt kan kalle det et system, da det har oppstått via en rekke reformer og forordninger den herskende elite, med og uten press fra folk flest, både gjennom demokratiske og udemokratiske midler, har gjennomført for å lappe de hull som oppstår på grunn av manglende systemorganisering. Kapitalismen er langt fra noe skrivebordsprosjekt og har heller ikke noe overordnet formål. Det nærmeste man kommer er sosialdarwinismen. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Kongen på haugen.

Ifølge hellige skrifter så har vår sivilisasjon utviklet seg fra Ararat, hvor vi gikk i land i etterkant av den store stormen. Vi mottok kunnskap, ikke aller minst om stjernene på nattehimmelen og navigasjon, ble selvbevisste og forlot paradiset, Karaca Dag og Gobekli Tepe, etter først å ha lært jordbruk og temmet dyr.

Vi oppfant metallet, som gjorde oss til dyktige krigere. Deretter utviklet vi skriften og andre akademiske vitenskaper. Vi laget mange store og stratifiserte tempel-sentrerte byer med sentraliserte administrasjoner og spesialiserte arbeidere. Vi oppfant mangement og banksystemer. Vi erobret territorier og gjorde oss selv til guder, såkalte anunaki, som vil si herrer over jorden. Templene, som eksisterte i alle de ulike byene, var maktpolitiske sentre styrt av en presteklasse som passet på at tradisjoner og lover ble overholdt. Vi tok fremmede folk til slaver og førte krig mot andre kulturer. Sargon av Akkad, også kjent som Nimrod, skapte verdens første multikulturelle imperium.

Nord for Kaukasus oppsto indoeuropeerne, også kjent som Javhe, i nært slektskap til nordvestkaukaserene, også kjent som abkhazo-adygheiske eller pontiske i kontrast til de kaspiske, som vil si de nordøst-kaukasiske, som der i blant vil si aloridene, som inkluderer hurri-urartierne og sumerere, kjent i dag som nakh-dagestanerne, i Sørvest Asia. Nordvest kaukaserne befant seg rundt Svartehavet, både i Anatolia og nord for Kaukasus, mens nordøst kaukaserne holdt seg langs med det kaspiske havet. Indoeuropeerne, som kom til å trekkje det beste kortet, forsvant ut på steppene i det sørlige Russland og spredde seg derfra til alle kanter med unntak av Kaukasus.

Semittene oppsto i forbindelse med klimakrisen omkring 6.200 f.vt., noe som førte til en sammensmelting av de lokale kulturene i det sørlige Palestina, Levanten, med folk i Fayyum, Egypt. Sargon av akkad var semitt. Akkaderne, som senere utviklet seg til å bli babylonere og assyrere, var de første semittene som tok seg frem til dagens Irak, men semittene holdt seg innenfor det området som er dekket av Taurus, Kaukasus og Zagros fjellene.

Vi, som spredde sivilisasjonen til alle kanter, blir nå nødt til å ta et oppgjør med den. Vi blir nødt til å stanse ballen som synes ustoppelig å rulle videre i et stadig høyere tempo. Vi blir nødt til å transformere den slik at den ikke lenger vil utgjøre en trussel mot vår arts og vår verdens overlevelse.

Skulle man måle en kulturs utviklingsgrad ut fra sin tilpasningsevne måtte man ha gitt en svært lav krakter til den sivilisasjon vi nå har. Skulle nesten tro at vi dreiv med et slags kollektivt selvmord. Lik en flokk lemmen som raser avgårde mot havet for der å møte sin død, raser vi ustoppelig frem og tilbake til arbeidsplassene våre hvor produksjonen har løpt løpsk og er ved å kvele oss. Troen på det frie markedet har gjort mer enn å skape et økonomisk urettferdig og mentalt nedbrytende system, som er det nærmeste man kommer en etterligning av Frankenstein. Den er ved å føre til dommedag og vår felles undergang. Her trengs andre ideer enn det kunne komme med!

“Civilization” is often used as a synonym for the broader term “culture” in both popular and academic circles.[1] Every human being participates in a culture, defined as “the arts, customs, habits… beliefs, values, behavior and material habits that constitute a people’s way of life”.[2] However, in its most widely used definition, civilization is a descriptive term for a relatively complex agricultural and urban culture. Civilizations can be distinguished from other cultures by their high level of social complexity and organization, and by their diverse economic and cultural activities.


Are civilizationsin collision?

Wikipedia.org – Civilization

Wikipedia.org – Neolithic Revolution

History of agriculture

History of technology

Fertile Crescent

Aldri har det vært så mange fattige i verden. Men er det mulig i vår tid å få slutt på den ekstreme fattigdommen, å stoppe aidsepidemien, gi folk tilgang på mat og rent vann og gi barn skolegang, trygge oppvekstvilkår og tro på framtida?

I moderne kulturhistorie, antropologi og arkeologi er denne motsetningen mellom siviliserte og primitive kulturformer forlatt, fordi en høyt utviklet teknologi ikke nødvendigvis innebærer et tilsvarende høyt etisk og intellektuelt nivå.

En sivilisasjon er et samfunn eller en kulturgruppe  blir definert som et kompleks med jordbruk  og byer. Sammenlignet med andre kulturer er medlemmer i en sivilisasjon organisert med høy grad av arbeidsdeling  og en intrikat sosial struktur, ofte hierarkisk  oppbygd.

Sivilisasjon blir ofte brukt som synonym for den bredere termen kultur både av vanlige folk og i akademia. Alle mennesker deltar i en kultur, som kan defineres som kunsten, skikkene, vanane, troene, verdiene, adferden og de materielle vanene som utgjør et folk sin levemåte. Men i den mest brukte definisjonen er sivilisasjon en deskriptiv term for en relativt kompleks jordbruks- og bykultur. Sivilisasjonar kan da skilles fra andre kulturer ved sin høye grad av sosial kompleksitet og organisasjon, og ved sine mangfoldige økonomiske og kulturelle aktiviteter.

Begrepet sivilisasjon eller høykultur kan brukes som faguttrykk om et nivå i menneskehetens utviklingshistorie, forbundet med fremveksten av intensiv matproduksjon, økt folketetthet, arbeidsdeling og organisasjonsformer med sosial lagdeling i bysamfunn, der de grupper som ble frigjort fra arbeid i primærnæringen, utviklet former for skrift, aritmetikk, geometri, astronomi, filosofi osv.

I denne forstand kan sivilisasjon sies å ha oppstått mer eller mindre spontant i Mesopotamia og Midtøsten-området fra omkring 8000 f.vt., i Egypt fra omkring 5000 f.vt., i Indusdalen 2500–1500 f.vt., i Nord-Kina fra omkring 1500 f.vt., i Meso-Amerika fra omkring 3000 f.vt., og i Peru fra omkring 2500 f.vt.

I en eldre, men framdeles mye brukt forstand, kan termen brukes normativt: I samfunnsmessige sammenhenger der komplekse og urbane kulturer blir sett på som overlegne de mer primitive og barbariske kulturene. Konseptet blir da synonymt med kulturell og ofte etisk overlegenhet. På lignende måte kan sivilisasjon da bety forfinede tanker, manérar eller smak.

Et av de mest seiglivete trekk ved amerikansk kultur er den manglende evnen eller viljen til å erkjenne amerikanske forbrytelser. Media har lenge krevd at japanere og tyskere skal innrømme skyld, beklage, og gi erstatninger. Men tanken på at dette landet har begått svære forbrytelser, og at disse dagers hendelser som f.eks angrepene på World Trade Center og Pentagon kan ha sin rot i reaksjoner på slike forbrytelser, er tilnærmet umulig å innrømme.

I stedet for å reflektere over om det er den politikken som man fører legger man skylden for det hat Vesten er ofre for på religiøs fanatisme… raseriet blant dem som havner i bakleksen av globaliseringen, og avsmak for vestlig sivilisasjon og kulturelle verdier blant dem som har tapt sin eiendom. Skylappene og selvbedraget i en slik uttalelse er ufattelig. Som om konsernenes globalisering, pusjet av den amerikanske regjering og deres nærmeste allierte, med hjelp av Verdens Handelsorganisasjon, Verdensbanken og Pengefondet, ikke hadde sluppet løs en elendighetsprosess for den tredje verden, med budsjettkutt og utarming av håndverkere og småbrukere som følge av import. Mange av disse hundrevis av millioner tapere er fullt klar over USAs rolle i denne prosessen. Det er det amerikanske folk som i det store og hele holdes i uvitenhet.

Uendelig mange har også lidd på grunn av amerikansk støtte til høyreekstremiststyre og statsterrorisme med den hensikt å bekjempe ’nasjonalistiske regimer som opprettholdes for en stor del gjennom appeller til massene’ og som truer med å følge opp ’et økende folkelig krav om umiddelbare forbedringer i massenes lave levestandard’, som det uttrykkes med frykt i en rapport fra det nasjonale sikkerhetsrådet i 1954. Innholdet i rapporten ble aldri vurdert som ’nyheter egnet for trykking’. I USAs innflytelssfære ble det på grunn av slike politiske linjer opprettet et dusin Nasjonal Sikkerhet-stater på seksti- og syttitallet, og som Noam Chomsky og jeg meldte om i 1979 var 26 av de 35 landene som brukte tortur rutinemessig på slutten av 70-tallet USAs klientstater. Tnaken på at mange av disse torturofrene og deres familier, og familiene til de tusenvis som ’forsvant’ i Latinamerika fra 1960 til 1980 kan huse uvilje mot USA er fortsatt utenkelig for amerikanske kommentatorer.

Den ustoppelige amerikanske støtten til Israel mens landet har satt ut i livet en politikk for ekspropiering av palestinsk land i en større prosess for etnisk rensing har skapt to intifadaer – oppstander som reflekterer fortvilelsen til et undertrykt folk. Men disse oppstandene og denne kampen for elementære rettigheter har ikke fått noen konstruktive følger fordi USA gir den etniske renseren våpen, diplomatisk beskyttelse og frie hender i valg av politisk linje.

Iranere husker kanskje at USA insatte sjahen som en lydig diktator i 1953, ga trening til hans hemmelige tjenester i ‘forhørsmetoder’ og roste ham i perioden for hans torturregime, og de husker helt sikkert at de Forente Stater støttet Saddam Hussein på hele 1980-tallet da han førte krig mot dem, og lot som om de ikke så at han brukte kjemiske våpen mot fienden. Deres sivile fly i rute 655 som ble ødelagt i 1988 med 290 omkomne ble skutt ned av et amerikansk krigsskip som var opptatt av å hjelpe Saddam Hussein utkjempe sin krig mot Iran. Mange iranere vet kanskje at sjefen for det skipet fikk utmerkelsen Legion of Merit i 1990 for sin ‘fremragende tjeneste’ (men New York Times’ lesere vet det ikke siden den avisen aldri har nevnt denne utmerkelsen, som henger høyt).

Under Vietnamkrigen brukte USA sin enorme militærmakt til å prøve å innsette i Sør-Vietnam en minoritetsregjering etter USAs hode, gjennom militæroperasjoner basert på kunnskapen om at folket var fienden. Vårt land drepte millioner og forlot et utarmet Vietnam (og resten av Indokina). En reportasje i Wall Street Journal i 1997 anslo at kanskje 500 000 barn i Vietnam lider av alvorlige fødselsdefekter som følge av amerikansk bruk av kjemiske våpen der. Også der kan det være ganske mange mennesker med velbegrunnede fiendtlige følelser overfor de Forente Stater.

Det samme gjelder for millioner i det sørlige Afrika, der USA støttet Savimbi i Angola og førte en politikk for ’konstruktivt engasjement’ med apartheidstaten Sør-Afrika, samtidig som de drev en enorm terroroperasjon over grensen mot frontlinjestatene på 1970- og 80-tallet, med enorme tapstall. USAs støtte til ’vår type’ Suharto da han drepte og stjal hjemme og på Øst-Timor, og det langvarige varme forholdet til Filippinenes diktator Ferdinand Marcos kan også ha utløst en god del fiendtlighet mot dette landet fra de tallrike ofrene.

Alle disse ofrene kan godt ha en avsmak for “vestlig sivilisasjon og kulturelle verdier”, men det er fordi de innser at dette innbefatter at de på ubarmhjertig vis påtvinges et neoliberalt regime som tjener vestlige transnasjonale konserners interesser, og dette ledsages av vilje til å bruke ubegrenset makt for å gjennomføre vestens mål. Denne egentlige imperialismen, som noen ganger bare bruker økonomisk tvang og andre ganger supplerer med vold, men med mange millioner – kanskje til og med milliarder – av ‘uverdige ofre’. Redaktørene i New York Times erkjenner ikke dette, eller i det minste innrømmer de det ikke, fordi de er talspersoner for en imperialisme som er vellykket, og der de som står bak ikke er forberedt på å endre sin politikk. Dette lover ikke godt for framtiden. Men det er av stor viktighet at imperialistisk terrorisme uunngåelig avler terroristiske reaksjoner i det små; at det vi øyeblikkelig trenger er å hemme den kausale kraften, altså det voldelige imperiet.

Det er et stort spørsmål om hva som skaper utarming og fattigdom og hva som skal til for økonomisk utvikling, vekst og velstand. Finnes det tilstrekkelig politisk vilje, og medmenneskelig ansvar, ville man kunne jevne ut skjevheten mellom rike og fattige land. Det er mulig, og heller ikke dyrt, å utrydde den ekstreme fattigdom i verden. Det blir hevdet at det vil koste cirka 80 milliarder dollar årlig i en tiårsperiode å få til varig og bærekraftig utvikling. Og det vil si cirka 20 timers omsetning i verdensøkonomien, eller en sum lik inntektene til de 400 rikeste i USA. Hadde alle de rike landene gitt sine 0,7 prosent av brutto nasjonalproduktet, var også dette beløpet innen rekkevidde.

Tallene viser at det er mulig å bekjempe nød og fattigdom i verden, om det finnes vilje og ansvarlighet for det, men mye internasjonalt samkvem, handel med teknologi og råvarer og utveksling av human kapital, har skjedd og skjer uten likverdighet og etiske prinsipper. Dette opprettholder fattigdom og nød.

Vår dominerende tenkning, vårt levesett, og vårt verdisystem – skal vi se vår, dominerende sivilisasjon? – klarer ikke å møte de utfordringer som ligger i verdens fattigdom. Det trengs andre verdier for å møte verdens dypere problem. Ja, kanskje trengs en ny – sivilisasjon? Basert på et annet verdisyn.

Sivilisasjoner:

Further information: Cradle of Civilization and Bronze Age

New World

Caral of the Norte Chico, the oldest known civilization in the Western Hemisphere.

Classical Antiquity

Karl Jaspers, the German historical philosopher, proposed that the ancient civilizations were affected greatly by an Axial Age in the period between 600 BC-400 BC during which a series of male sages, prophets, religious reformers and philosophers, from China, India, Iran, Israel and Greece, changed the direction of civilizations forever[21]. Julian Jaynes proposed that this was associated with the “collapse of the bicameral mind“, during which subconscious ideas were recognized as simply subjective, rather than being voices of spirits. William H. McNeill proposed that this period of history was one in which culture contact between previously separate civilizations saw the “closure of the oecumene“, and led to accelerated social change from China to the Mediterranean, associated with the spread of coinage, larger empires and new religions. This view has recently been championed by Christopher Chase-Dunn and other world systems theorists.

Civilizations affected by these developments include:

  • African Civilizations
  • Middle Eastern Civilizations
  • East Asian Civilizations
  • The Civilizations of South East Asia
  • Central Asian Civilization
  • European Civilizations
  • Meso-American Civilizations

Since the voyages of discovery by European explorers of the 15th and 16th century, another development has occurred whereby which European forms of government, industry, commerce and culture have spread from Western Europe, to the Americas, South Africa, Australia, and through colonial empires, to the rest of the planet. Today it would appear that we are all parts of a planetary industrializing world civilization, divided between many nations and languages, save for a few uncontacted people.

File:Civilizations.jpg

File:The different civilizations english.png

HER

File:Clash of Civilizations world map.png

HER

http://www.anarchistnews.org/files/Mouton(ang).jpg

https://i2.wp.com/www.ijtihad.org/uploaded_images/clash_of_civilizations-755716.gif

https://i0.wp.com/www.nhccs.org/Civilization_a.JPG

HER

https://i0.wp.com/omnipresence.mahost.org/smashpatriarchy.gif

https://i0.wp.com/1.bp.blogspot.com/_CfjYeFfDRyA/SeQHLjr4HGI/AAAAAAAAAck/5uysd9WXq_s/s400/derrick_jensen_endgame.png

http://monkeysmashesheaven.files.wordpress.com/2009/03/running_on_emptiness.jpg

Intervju med John Zerzan

https://i1.wp.com/www.corrupt.org/drupal/files/images/john_zerzan2.jpg

Interview: Anarcho-Primitivist Thinker and Activist John Zerzan

The current ecological crisis is beginning to scare many. Is humanity by nature an irresponsible species, or what motivates us to value profit and greed over long-term health for the environment and ourselves?

No, not by nature. Again, consider that war, hierarchy, eco-destruction, the systematic objectification of women, religion, work, etc etc. are products of domestication/civ and that people – who were cooking with fire 2 million years ago -did fine without that exalted development.

Do you believe a collapse of the globalist order is inevitable, or is there a possibility for humanity to unite its best of minds and choose a different path?

I am actually hopeful that as reality continues to present itself unmistakably that there could be a conscious choice in favor of a sane existence. That of course is what I am working toward.

Enten

https://i1.wp.com/s.bebo.com/app-image/7964631584/5411656627/PROFILE/i.quizzaz.com/img/q/u/08/07/03/revolution_fist.jpg

//

direct-action-against-capitalism.jpg image by tpaine13

https://i0.wp.com/i61.photobucket.com/albums/h57/texasrainmaker/20070318Portland03.jpg

eller

flaming-skulls-bones-image

Some food for your thoughts…..

“We are talking only to ourselves. We are not talking to the rivers, we are not listening to the wind and stars. We have broken the great conversation. By breaking that conversation we have shattered the universe. All the disasters that are happening now are a consequence of that spiritual ‘autism.'”

Tomas Berry

“Our difficulty is that we have become autistic. We no longer listen to what the Earth, its landscape, its atmospheric phenomena and all its living forms, its mountains and valleys, the rain, the wind, and all the flora and fauna of the planet are telling us.”

Tomas Berry

“We have broken the great conversation. By breaking the conversation, we have shattered
the universe.”

Thomas Berry

Search Wiktionary Look up civilization in Wiktionary, the free dictionary.
Search Wikiquote Wikiquote has a collection of quotations related to: Civilization

Posted in Uncategorized | 2 Comments »

Sivilisasjonens utspring

Posted by Fredsvenn on February 4, 2010

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c8/Orientmitja2300aC.png

https://i0.wp.com/drseres.com/elearning/tesztek/kviz/Catal%20Huyuk2.jpg

https://i1.wp.com/www.dhushara.com/paradoxhtm/fall/goddesses.jpg

Haplogruppe J2

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5d/J2-origin.jpg

https://i1.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/Distribution_Haplogroup_J2_Y-DNA.svg/800px-Distribution_Haplogroup_J2_Y-DNA.svg.png

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/HaploJ2.png/800px-HaploJ2.png

https://i1.wp.com/context-database.uni-koeln.de/download/radiocarbon_CONTEXT_database_map_P2A.png

HER

http://readitloud.files.wordpress.com/2008/07/db_gobeklitepe_urfa-region9.jpg

https://i1.wp.com/www.armenian-history.com/Nyuter/HISTORY/ArmeniaBC/Urartu/kingdom%20of%20urartu%20map.gif

http://blikk.files.wordpress.com/2009/09/urartu1bk0.jpg

https://i2.wp.com/slavialand2.tripod.com/2_files/image049.gif

https://i0.wp.com/languagelog.ldc.upenn.edu/nll/wp-content/uploads/2008/08/caucasus-ethnic.jpg

HER

File:Caucasic languages.svg

https://i0.wp.com/languagelog.ldc.upenn.edu/nll/wp-content/uploads/2008/08/caucasus-ethnic.jpg

https://i1.wp.com/www.30-days.net/muslims/wp-content/uploads/p14_d05_kabardino_balkaria_cor.jpg

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Northwest_Caucasian_languages_(en).svg/610px-Northwest_Caucasian_languages_(en).svg.png

File:Nakho-Dagestanian Family Tree.png

File:Northeast Caucasian Family Tree.png

File:Northeast Caucasian Splits.png

North Caucasian Languages

Many linguists think that the Northeast and Northwest Caucasian languages should be joined into a putative North Caucasian family, sometimes called Caucasic or Caucasian (even though it is not meant to include the South Caucasian (Kartvelian) family). However, this hypothesis is not well demonstrated.

Some linguists — notably I. M. Diakonoff and S. Starostin — also see similarities between the Northeast Caucasian family and the extinct languages Hurrian and Urartian. Hurrian was spoken in various parts of the Fertile Crescent in the 3rd and 2nd millennia BC. Urartian was the language of Urartu, a powerful state centered in the area of Lake Van in Turkey, that existed between 1000 BC or earlier and 585 BC.

The two extinct languages have been grouped into the Hurro-Urartian family. Diakonoff proposed the name Alarodian for the union of Hurro-Urartian and Northeast Caucasian.

The Proto-Northeast Caucasian language had many terms for agriculture, and Johanna Nichols has suggested that its speakers may have been involved in the development of agriculture in the Fertile Crescent. They had words for concepts such as yoke, as well as fruit trees such as apple and pear that suggest agriculture was already well developed when the proto-language broke up.

North Caucasian languages

Alarodian

The Alarodian languages are a proposed language family that encompasses the Northeast Caucasian or Dagestan languages and the extinct Hurro-Urartian languages.

The Alarodian family was first proposed by Fritz Hommel (1854–1936). The term comes from the name that Herodotus used to refer to the kingdom of Urartu. The connection between the Northeast and North-central families was based on claimed similarities in phonetics and grammar, such as sentence structure and an ergative case system. However, neither of these characteristics is limited to languages of this area, and neither constitutes the extensive evidence required to demonstrate a genetic relationship. The Hurro-Urartian languages were included on the basis of grammatical and lexical similarities. However the genetic relationships between these languages is not clear.

Further research on this group of languages was later published by K. Ostir (1921, 1922), A. Svanidze (1937), Giorgi Melikishvili (1965), I.M. Diakonoff and S.A. Starostin (1986).

Proto Pontic

Pontic is the proposed language family or macrofamily, with Proto-Ponticproto-language. See the disambiguation links provided above for other linguistic and non-linguistic uses of the term being the reconstructed Pontic.

The internal reconstruction of the Indo-European proto-language done by Benveniste and Lehmann has set Proto-Indo-European (PIE) typologically quite apart from its daughters. In 1960, Aert Kuipers noticed the parallels between a Northwest Caucasian language, Kabardian, and PIE. It was Paul Friedrich in 1964, however, who first suggested that PIE might be phylogenetically related to Proto-Caucasian. In 1981, Colarusso examined typological parallels involving consonantism, focusing on the so-called larygeals of PIE and in 1989, he published his reconstruction of Proto-Northwest Caucasian (PNWC). Eight years later, the first results of his comparative work on PNWC and PIE were published in his article Proto-Pontic: Phyletic Links Between Proto-Indo-European and Proto-Northwest Caucasian, an event which may be considered the actual beginning of the hypothesis.

Det største antall felles ord med urartisk finner man i nakh-dagestansk, som vil si de nordøst kaukasiske språkene som i dag blir talt i de russiske republikkene Dagestan, Tsjetsjenia, Ingushetia, det nordlige Azerbaijan og i det nordøstlige Georgia, samt i diaspora befolkninger i Russland, Tyrkia og Sørvest Asia.

Nakh eller Vainakh er en fellesterm for flere etniske grupper i det nordlige Kaukasus som taler nakh språk, der i blanttsjetsjenere, ingushetere, bat og kist. Nakh språkene, som man regner med at splittet av fra de andre nordøstkaukasiske språkene for omkring 5.000-6.000 år siden, er en liten språkfamilie talt av nakh folket i Tsjetsjenia og Ingushetia, Georgia og i ulike diaspora befolkninger.

Tsjetsjenere, som utgjør den største urbefolkningen med opprinnelse i Nord Kaukasus, refererer til seg selv som Noxçi, som kommer fra den største tsjetsjenske stammen Noxçmexkaxoy og deres hjemland. Nox betyr Noa på tsjetsjensk. Trolig kommer det russiske termen tsjetsjener fra navnet på landsbyen Chechen-Aul hvor tsjetsjenerne slo de russiske soldatene i 1732. Ordet tsjetsjener opptrer på russisk allerede i 1692 og nedstammer trolig fra det kabardiske shashan.

Kaukas eller Kavkasus, som er sønn av Targamos, også kjent som Togarma, er bror til Haos, også kjent som Haik, som er den legendariske patriark og grunnlegger av armenerne, Movakos, Lekos, Heros, Kartlos, som er kjent som stamfaren til georgerne, og Egros, som andre folk i regionen, der i blant georgerne i Kolkheti, som vil si egrisi sivilisasjonen, tok sin opprinnelse fra. Kaukas er den mytiske stamfaren til kaukaserne. Ifølge legenden er Dzurdzuk, som er sønn av Kaukas, stamfaren til Nakh folkene, inkludert ingusheterne og tsjetsjenerne.

I 2007 erklærte presidenten av Ichkeria, Dokka Umarov, at han mente republikken skulle gå over til å bli kalt Noxçiyçö, som betyr Noas barn og som er det opprinnelige navnet for det tsjetsjenske folk, eller det nordøst-kaukasiske protofolket, vainakhene, som høyst sannsynlig hadde haplogruppe J, som er vanlig hos nordøst-kaukasere og semitter og som er nært forbundet med haplogruppe I. I tillegg ville den nye separatistiske staten Noxçiyçö bli innlemmet som en provins i det mye større kaukasiske emiratet. Umarov tok selv tittelen emir, noe som endte den tsjetsjenske republikken Ichkeria og dens presidentskap.

Den tidlige historien for nakh folket har forsøksvist blitt rekonstruert fra lingvistiske analyser og arkeologisk bevis. Trolig migrerte folk som talte stamspråket til nordøstkaukasisk fra den fruktbare halvmåne, trolig fra Karadag og Gobekli Tepe, til Kaukasus omkring 10.000-8.000 f.vt. De brakte med seg husdyr, korn og irrigasjon. Keramikk ble introdusert til regionen, trolig med Shulaveri Shomu kuturen, omkring 6.000-4.000 f.vt. Nakhchivan, en armensk bebodd eksklave i Azerbaijan, kan på armensk bety Opphavsstedet, som er en bibelsk referanse til strandingen av Noas ark ved det nærliggende Ararat. Stedet kan ha oppstått fra prefiksen Naxc, some r et navn, og avan, som på armensk betyr by.

Gammel armensk tradisjon, som hevder byen ble grunnlagt av Noa i år 3.669 f.vt., hevder at navnet stammer fra den armenske frasen Nakhnakan Ichevan, som betyr Den første landingen. Ifølge Josephus var navnet på den første byen bygget av Noa etter floden Themanin, som betyr 8 eller 80 og som refererer til de 8 menneskene som overlevde floden i arken innen jødisk tradisjon eller de 80 som overlevde ifølge islamsk tradisjon, og denne byen har blitt identifisert som et alternativt navn for Nakhchivan.

Tidlige kristen-armenske krønikere hevdet navnet på byen Yerevan kom fra et uttrykk utropt av Noa på armensk da han så i retning Yerevan etter at arken hadde landet på Ararat: Yerevats!, som betyr Det trådde frem. Men navnet kommer trolig fra et urartisk militærfort kalt Erebuni, som ble grunnlagt av Argishti I på territoreiet som i dag utgjør Yerevan i 782 f.vt. Det skulle beskytte mot angrep nordfra, men dette gikk visst dårlig. Iranerne strømmet på fra nord allerede med mederne og senere perserne. Ettersom elementer av det urartiske språket blandet seg med det armenske utviklet det seg til Yerevan. bu > b > v. Biani blir til Van.

Nordøst og nordvest kaukasiske språk befinner seg i slektskap i en nordkaukasisk familie, også kjent som kaukasisk, som ikke inkluderer kartvelsk, som vil si sørkaukasisk. Termen kaspisk blir brukt da disse språkene grenser til det kaspiske hav, men kun som i opposisjon til pontisk, som vil si de nordvest kaukasiske språkene, som grenser til Svartehavet.

Den interne rekonstruksjonen til det indo-europeiske proto-språket har satt proto-indo-europeisk (PIE) typologisk fjernt fra sine datterspråk. Det er paralleller mellom det nordvest kaukasiske språket kabardinsk og PIE. Både kabardinsk og adyghe er sirkassiske språk. Kabardinerne refererer til sitt språk i den kabardinske formen adighabze, som vil si adyghe språk. PIE kan være fylogenetisk relatert til proto-kaukasisk. Proto-nordvestkaukasisk, som kan ha blitt talt for opp til 12.000 år siden, kan med andre ord ha gitt opphav til både de nordvest kaukasiske og indoeuropeiske språkene.

Proto-nordøst kaukasisk hadde mange termer for jordbruk, noe som gjør det sannsynelig at dets talere kan ha vært involvert i utviklingen av jordbruk langs med den fruktbare halvmåne. De hadde både ord for konsepter som åk og på frukttrær som epler og pærer, noe som gjør det sannsynlig at jordbruk allerede var vellutviklet da proto-språket brøt ut. Sumererne vandret inn i dagens Irak fra nord, sannsynlig langs med elvene Eufrat og Tigris. De hadde røtter i Tell Halaf kulturen, noe også den kaukasiske Shulavera Shomu kulturen, som utviklet seg på omtrentlig samme tid, omkring 5.000-6.000 f.vt., hadde.

Hurrierne, som var en slags protoariere, som vil si indoeuropeere, var et folk i det nordlige Mesopotamia. Steder som Yorghan Tepe (Nuzi), Chagar Bazar, Tell Brak og Tell Mozan (Urkesh) i Irak, Syria og Tyrkia, og da især i grenseområdene mellom Syria og Tyrkia, viser deres tilstedeværelse. Stedene viser en lang tids beboelse fra den neolittiske revolusjonen og frem til romernes ankomst eller ennå lengre. Den karakteristiske hurriske keramikken, Khabur keramikken, viser de ulike beboelsesnivåene. Hurrierne gjorde seg ikke aller minst gjeldene fra 2.000-1.000-tallet f.vt.

På tross av at de hadde et rykte på seg for å være dyktige smeder, blant annet lånte sumererne deres kobberterminologi fra hurrierne, så er de særlig assosiert med bronsealderen. De hadde byer som  Arrapha, Harran, Kahat, Nuzi, Taidu og Washukanni, hovedstaden i Mitanni. Kobber ble fraktet til det sørlige Mesopotamia fra det armenske høyland. Khabur elvedalen hadde en sentral posisjon i metallhandelen og kobber, sølv og tinn ble produsert i de hurrisk-dominerte landene Kizzuwatna og Ishuwa, som betyr hestelandet. Hurrierne var nært forbundet med hester og kan ha introdusert hasten til Sørvest Asia fra Sentral Asia omkring 2.000 f.vt. En nåværende trussel for de gamle stedene er damprosjektene i Eufrat, Tigris og Khabur elvene.

Hurriernes språk døde antageligvis ut under det såkalte bronsealderkollapset på 1.200-tallet f.vt. De gikk blant annet over til å tale arameisk. Folk i kulturene kalt Nairi og Mannae kan ha talt hurrisk. Både armensk og kurdisk har en rekke låneord, noe som tyder på lang tid av språkkontakt. Uansett ble den hurriske dialekten urartisk talt i staten Urartu, også kjent som Van eller Biainili og Kaldea, frem til 600-tallet f.vt. Da gikk denne sataten til å bli kjent som Armenia, som ble ledet av en befolkning som talte det som kom til å utvikle seg til å bli dagens armensk.

Urartierne, som for det meste var jordbrukere, var eksperter i steinarkitektur og kan ha introdusert blinde hvelv til Sørvest Asia. De romerske broingeniørene arvet kunsten å bygge hvelv- og buebroer med korte spenn fra etruskerne, som var i nær slekt med befolkningen i Urartu. Hallene i deres palasser og templer kan ha vært forløpern til de persiske apadanaene. De var også eksperter i metallarbeid og eksporterte metallkar til Frygia, som vil si armenerne, og Etruria, som vil si etruskerne. Deres byer hadde vellutviklede vannforsyning, som ofte ble hentet langveisfra og kloakksystemer.

Urartu var en etterfølger av den hurriske staten Mitanni, og det urartiske språket talt av overklassen stammet fra det hurriske. Urartu ble igjen etterfulgt av det orontidiske armenske kongedømmet, etter først å ha blitt veltet av de iranske nomadestammene som veltet inn i regionen nordfra og over Kaukasus.

Det spekuleres på om det var en tilstedeværelse av proto-armensk i området under tiden med Urartu. Det synes som om en elite talte urartisk, mens vanlige folk talte protoarmensk. Det blir generelt ansett at proto-armensk migrerte sammen med frygerne inn i Anatolia fra omkring 1.200-tallet f.vt. Det var befolkningen i Troy. De kom fra en paleo-balkansk kontekst og spredde seg østover under bronsalderkollapset.

En annen hypotese er at urartisk kun var et formelt skriftelig språk, mens borgerne talte, inkludert kongefamilien, talte armensk. Dette ikke minst på grunn av at leirinnskriftene på det urartiske språket er gjentagende og fattig I vokabulær. Det har kun 350-400 røtter. Samtidig viser det ingen utvikling over de 250 årene som det ble brukt, noe som kan indikere at det var sluttet å bli talt før innskriftene ble skrevet eller at det kun ble brukt til offisielle formål. Dette passer bra med den armenske hypotesen som postulerer at det armenske språket er en in situ utvikling fra PIE på 3.000-tallet f.vt. Nakharar eller naxararki flertall, som stammer fra det partiske naxvadar, som betyr den som har forrang, var en arvetittel på den lederne av de armenske klanene i det gamle Armenia.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Indoiranernes migrasjoner

Posted by Fredsvenn on February 2, 2010

https://i1.wp.com/www.freewebs.com/lukferi/Indo-%20Germans.gif

https://i2.wp.com/www.bibliotecapleyades.net/biggestsecret/biggestsecretbook/images/biggestsecretbook15.jpg

HER

Iranske kulturer:

File:Andronovo culture.png

File:Indo-Iranian origins.png

https://i0.wp.com/ossetians.com/pictures/Scythians_map.jpg

https://i2.wp.com/www.stutzfamily.com/mrstutz/Maps/ancient/persia.gif

Iran_kurd

HER

https://i0.wp.com/www.globalsecurity.org/military/world/war/images/kurdistan_map-1919-1998.gif

HER

https://i1.wp.com/www.studiolum.com/wang/armenia-throughout-history-map.jpg

HER

Image

HALAF CULTURE: 9-8000 years BC
Image
HER

UBAID CULTURE: 5300 years BC
Image

HER

http://www.pitt.edu/~sorc/hindu/history/4.gif

http://historyofgreatindia.files.wordpress.com/2009/09/mahajanapadas.jpg

https://i2.wp.com/www.stutzfamily.com/mrstutz/Maps/ancient/maurya.gif

https://i2.wp.com/dnghu.org/indoeuropean/indoeuropean_archivos/image068.pnghttp://shakibagallery.com/gallery1/big/gallery-a-(12).jpg

https://i2.wp.com/www.mrsikhnet.com/uploaded_images/Guru_Gobind_Singh_1-759481.jpg

https://i0.wp.com/outofbodytravel.org/images/476_3._He_brings_back_the_Light_and_the_Law._Zarathustra.jpg

https://i0.wp.com/www.free-idea.net/01-08-04-5239-iran-yazd-zarathushtra-zarathustra-0640.jpg

Arierne i Mitanni hadde forbindelser til Nordøst Iran. Vakhsh og Bishkent kulturene, som blir brukt som en bro mellom så kalte steppekulturer og Indostan, hadde deres røtter i denne regionen også. Det blir antatt at indoariere nådde Assyria i vest og Punjab i øst før 1500 f.vt. De hurrisk talende Mitanni herskerne, som besto av både hurriere og indoariere, opptrer fra 1500-tallet f.vt. i det nordlige Mesopotamia, og Gandhara grav kulturen oppstår fra 1600-tallet f.vt., noe som indikerer at indoarierne senest måtte ha vært til stede i området for det Baktria-Margiana arkeologiske kompleks i det sørlige Turkmenistan og nordlige Afghanistan fra 1700-tallet f.vt., noe som synes å korrespondere med den kulturens nedgang.

Mitanni var en føydalstat ledet av en krigeradel av indoarisk opprinnelse, som tok seg inn I området i det nordlige Mesopotamia omkring 1700-tallet f.vt., som vassaller av hetittene. Deres tilstedeværelse blir blant annet indikert gjennom hurriske steds- og personavn, samt spredningen av en egen form for keramikk til Syria.

Andronovo komplekset, BMAC og Yaz kulturene har blitt assosiert med indoiranernes migrasjon, med separasjon av indoariere fra protoindoiranere datert til omkring 2000-1800 f.vt. Gandhara grav, Cemetery H, Copper Hoard og Painted Grey Ware kulturene er kandidater for påfølgende kulturer assosiert med indoariske bevegelser, og deres ankomst til det indiske subkontinent blir datert til sen Harappa periode.

Hissar er en gammel proto-neolittisk, sen-mesolittisk kultur i det østlige Iran, nordlige Afghanistan og Transoxania. Tidlig Swat kultur i Pakistan, også kjent som Gandhara grav, har analogier i Hissar IIB, IIIB, som vil si noe før 2000-tallet f.vt.

Gandhara grav kulturen oppsto på 1600 f.vt., og blomstret i perioden 1500-500 f.vt. Keramikken viser klare paraleller til samtidige funn fra det sørlige Sentral Asia (BMAC) og det iranske platå. Gandhara grav folket har blitt assosiert med tidlige indoariske talere, og den indoariske migrasjonen til Sør Asia, som, blandet med lokale elementer fra restene av Indusdal sivilisasjonen (OCP, Cemetery H), ga grunnlaget for den vediske sivilisasjonen. Folket i Ghandara grav kulturen delte biologiske affinities med befolkningen i det neolittiske Mehrgarh, noe som indikerer at det eksisterte et biologisk kontinuum mellom de gamle indoariskebefolkningene i Timargarha og Mehrgarh.

Det blir hevdet at Gandhara grav kulturen, på tross av at den viderefører de kulturelle tradisjonene til den tidligere perioden, ikke er identisk med bronsealderens i Baktria og Margiana. Forbindelsene mellom Nordvest Iran og Nord Afghanistan kan godt kun ha vært spredning av visse gjenstander og på den måten være isolerte fra hverandre. Det blir hevdet at denne kulturen ikke er relatert til Beshkent kulturen i Kyrgyzstan eller Vakhsh kulturen i Tajikistan.

I århundrene før Gandhara grav kulturen, under tidlig Harappa periode (3200–2600 f.vt.), indikerer likheter i keramikk, segl, figuriner, ornamenter at det pågikk intensiv karavanehandel mellom Sør Asia og Sentral Asia og det iranske platå. En hypotese er at indoiranerne tok over BMACs kulturtrekk, men bevarte deres språk og religion, på deres reise til Iran og India. BMAC gjenstander og oppfinnelser i Mehrgarh og Baluchistan graver er indikasjon på en arkeologisk inntrengen til det indiske subkontinentet fra Sentral Asia under den tidsrammen som ville ha passet med indoiranerne.

Standardmodellen for indoeuropeernes komme til India er at denne første bølgen gikk over Hindu Kush hvor de dannet Gandhara grav kulturen, enten ned en av Indus eller Ganges elvene, eller begge. Gandhara grav kulturen er derfor det mest sannsynlige senteret til de tidligste bærerne av den rigvediske kulturen, noe som kan sumes an immigration til Punjab omkring 1700-1400 f.vt., men samtidig en første bølge allerede så tidlig som på 1900-tallet f.vt., noe som korresponderer med Cemetery H kulturen, men denne kan også representere forløperne for indoiranerne på lik linje med lullubienes og kassittenes invasjon av Mesopotamia på rundt samme tid.

Det kan ha vært tre bølger med indoarisk immigrasjon som fulgte etter Harappa fasen hvor av det BMAC relaterte folket som kom til Baluchistan ved Pirak, Mehrgarh sør gravgård og som senere smeltet sammen med post-urbane harappaer under de senere harappaenes Jhukar fase, folket i Swat IV, som var med til å grunnlegge Harappa Cemetery H fasen i Punjab, og de rigvediske indoarierne i Swat V, som senere absorberte Cemetery H folket og grunnla Painted Grey Ware kulturen. Mens de to første blir datert til 2000-1800 f.vt. blir den tredje datert til 1400 f.vt. Uansett så har ikke arkeologiske indikasjoner på en massebefolkningsmigrasjon, eller en invasjon av Sør Asia i pre- eller proto-historisk periode, blitt funnet. Det er kun spor etter småskalamigrasjoner. Men arkeologiske bevis av kontinuitet trenger ikke å være  konklusivt. En lignende sak har vært Sentral Europa hvor arkeologiske indikasjoner viser en linjær utvikling uten forstyrrelser, men hvor faktumet er noe ganske annet.

Tilstedeværelsen av indoariere i det nordlige pontiske området er markert ved stedsnavn. I denne regionen kan man forbinde katakombe kulturen med indoarierne ettersom katakombe begravelsesritualene hadde røtter i Sørvest Turkmenistan, i den indoiranske Parkhai gravgården, fra tidlig 4000-tallet f.vt.

Iranske kulturer i Sentral Asia og i det østlige Iran, hvor de dannet Baktria-Margiana arkeologiske kompleks, var forårsaket av en migrasjon fra den syro-anatoliske regionen. Deretter bevegde vestiranere seg fra Nordøst Iran.

Basert på indoariernes bruk av vognen i Mitanni og i det vediske India, dets tidligere manglende tilstedeværelse på disse stedene og dets tilstedeværelse i Andronovo kulturen i Sintashta omkring 2000 f..vt. blir det hevdet at Andronovo kulturen representerer indoiranere og at opprinnelsen til indoiranerne ebefinner seg i steppeområdet i Sintashta kulturen i det sørlige Ural.

Trekk ved denne kulturen har hverken sine prototyper i Ural eller i Øst Europa. Sintashtas fortifiserte bosettinger, slik som i Arkaim og Sintashta, har runde murer og vollgraver. Husene er samlet sammen. Direkte analogier er kun kjent i Anatolia, slik som i Demirchiuyuk, Pulur og Mercin, i syro-palestina, slik som i Rogem Hiri, og Transkaukasus, slik som i Uzerlic-Tepe. Sintashta begravelsestradisjoner er også identiske med dem i denne regionen og diverse redskaper, slik som dem av metall og keramikk, finner her sine paralleler. En metallproduksjonsteknologi som er veldig spesifikk er kobberlegering med arsenikk på et åresmeltenivå. I Øst Europa var slik bronseproduksjon på denne tiden ukjent, men var kjent i Transkaukasus og, kanskje, i Sørvest Asia. En korrelasjon av våpen, verktøy, ornamenter og andre gjenstander ligner på dem i Trankaukasus og Anatolia. Veving kan ha blitt innført fra et nesten hvilket som helst sørlig senter.

Sintashta kulturen inkluderer en rekke lokale substratumer, men generelt var Sintashta folket fremmede for Øst Europa og Ural. Deres hjemland befant seg i den syro-anatoliske regionen, iranernes hjemland i Margiana og Baktria. Sintashta kulturen opptrådte i Ural på 1800-tallet f.vt. Som et resultat ble Abashevo kulturene, som var nært beslektet til Sintashta kulturen, dannet fra Don elva og opp til Ural. Tømmergrav, Petrovka og Alakul kulturene, distribuert i et stort omåde fra Dnieper elva til Sentral Kazakhstan, ble dannet ut av Sintashta og Abashevo kulturene på 1600-tallet f.vt. Noen inkluderer Petrovka og Alakul kulturene i Andronovo kulturen. Dannelsen av disse kulturene reflekterer en iranifisering av steppesonen på tross av at skyterne og sarmaterne ikke var forbundet med disse kulturene.

Archaeological cultures associated with Indo-Iranian expansion include:

Parpola (1999) suggests the following identifications:

date range archaeological culture identification suggested by Parpola
2800-2000 BC late Catacomb and     Poltavka cultures late PIE to Proto–Indo-Iranian
2000-1800 BC Srubna and Abashevo cultures Proto-Iranian
2000-1800 BC Petrovka-Sintashta Proto–Indo-Aryan
1900-1700 BC BMAC “Proto-Dasa” Indo-Aryans establishing themselves in the existing BMAC settlements, defeated by “Proto-Rigvedic” Indo-Aryans around 1700
1900-1400 BC Cemetery H Indian Dasa
1800-1000 BC Alakul-Fedorovo Indo-Aryan, including “Proto–Sauma-Aryan” practicing the Soma cult
1700-1400 BC early Swat culture Proto-Rigvedic = Proto-Dardic
1700-1500 BC late BMAC “Proto–Sauma-Dasa”, assimilation of Proto-Dasa and Proto–Sauma-Aryan
1500-1000 BC Early West Iranian Grey Ware Mitanni-Aryan (offshoot of “Proto–Sauma-Dasa”)
1400-800 BC late Swat culture and Punjab, Painted Grey Ware late Rigvedic
1400-1100 BC Yaz II-III, Seistan Proto-Avestan
1100-1000 BC Gurgan Buff Ware, Late West Iranian Buff Ware Proto-Persian, Proto-Median
1000-400 BC Iron Age cultures of Xinjang Proto-Saka

Posted in Uncategorized | 2 Comments »

Dagens skandinavere og det indoeuropeiske språket

Posted by Fredsvenn on February 2, 2010

A recent paper by Battaglia et al, Y chromosomal evidence of the cultural diffusion of Agriculture in Southeast Europe, attempts to measure the impact of Neolithic farmers from the Middle East on Southeastern Europe to determine if these farming technologies were spread to Europe more through cultural contact or through migrations of Near Eastern peoples into Europe.

The neolithic expansion into europe is a complex process likely involving multiple migrations and cultural diffusion over a period of time starting around 9000BC. In this study, Y Chromosome data was collected from 16 regions of South East Europe. The findings suggest that Haplogroup J2b-M241 correlates with the Neolithic period, has a different migration and origin from J2a-M410 and that J2b-M241 may have been involved in the process of admixture with Mesolithic peoples, thus being among the first peoples to introduce agriculture to Euorpe.

Levels of J2a-M410 were very low through the areas studied with little correlation of subclades. J2b frequencies showed a spike in Albania at 14.5% and was found in Greece and the Czech republic at rates of around 4%. The findings of the authors suggest that Haplogroups I and E-V13 were representative of Mesolithic peoples already present in the region who adopted the farming technologies introduced by near eastern farming colonists. From SE Europe where this cultural contact took place, agriculture then spread through Europe crossing the Adriatic into Italy.

Although southeast europe shows considerable archaeological evidence of the Neolithic transition, our Y-Chromosome results provide biological evidence of complexity in the transition to farming in terms of the contrasting influences of pioneering agriculturalists and Mesolithic foragers.

HER

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5d/J2-origin.jpg

Domesticated sheep, goats etc are all included in the proto Sahelian, but they all arrive with the early neolithic from the near East about 8,000 years ago along with agriculture. They have been shown to be native Asian domesticates, not African. HER

http://readitloud.files.wordpress.com/2008/07/db_gobeklitepe_urfa-region9.jpg

https://i1.wp.com/i.dailymail.co.uk/i/pix/2009/02/27/article-0-03B1F305000005DC-903_634x440.jpg

https://i2.wp.com/www.urgeschichte.org/DieBeweise/GobekliTepe/Gopekli_Tepe_BdW_2003-05_700px.jpg

File:Distribution Haplogroup J2 Y-DNA.svg

https://i0.wp.com/4.bp.blogspot.com/_mjF0l75DxpI/SXXvt-3th9I/AAAAAAAAAEg/pij1QKWcivo/s400/neolithic+map+2.JPG

File:Cardial map.png

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a0/HaploJ2.png/800px-HaploJ2.png

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~gallgaedhil/images/J2a.png

Europeiske kulturer:

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/10/European_Middle_Neolithic.gif

European Middle Neolithic

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/archive/e/eb/20050816215641!Corded_Ware_culture.png

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Old_Europe.png/450px-Old_Europe.png

Simple map of the major late 4th millennium BC “Old European” cultures. Green is the Funnelbeaker culture (TRB). Blue is the Linear Ceramic culture (LBK). Orange is the Lengyel culture, purple the Vincha culture, red the Cucuteni-Trypillian culture and yellow the western part of the Yamna culture.

https://i0.wp.com/www.comp-archaeology.org/TRB_culturearea.gif

Europeiske haplogrupper:

https://i0.wp.com/www.nazi.org.uk/maps/Y-MAP.gif

https://i2.wp.com/www.stclairresearch.com/images/HaplogroupRouteMap.jpg

File:Clines.png

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~chilvers/images/europe_haplogroups_2.jpg

https://i0.wp.com/www.dnaheritage.com/images/masterclass/europe_haplogroups_3.jpg

YDNA Haplogroup Descriptions & Information Links

https://i2.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2d/Haplogroup_I_Y-DNA.png

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Distribution_Haplogroup_I_Y-DNA.svg/792px-Distribution_Haplogroup_I_Y-DNA.svg.png

https://i1.wp.com/nazi.org.uk/images/R1b-DNA-Distribution.jpg

https://i2.wp.com/www.taiwandna.com/KirgizR1aDistribution.jpg

Verdens haplogrupper:

https://i1.wp.com/www.britam.org/picturesYair/yhapchart.jpg

https://i0.wp.com/www.le.ac.uk/genetics/maj4/EuropeMap+Tree.jpg

HER

HER

MtDNA Haplogrupper:

https://i0.wp.com/www.hmtdb.uniba.it/hmdb/onlinehelp/img/HaplogroupsMap.jpg

https://i2.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/dd/Migration_map4.png

Europeiske raser:

http://www.theapricity.com/forum/attachment.php?attachmentid=3413&stc=1&d=1261133855

DNA fra individer tilhørende Funnelbeaker kulturen (FBC), forkortet til TRB fra det tyske Trichterrandbecherkultur (4000-2700 f.vt.), som i hovedsak er en nord-sentral europeisk megalittisk kultur i det sene neolittiske Europa, har inkludert haplogruppene H, J og T.

Det er et brudd mellom neolittiske jordbrukere fra Sentral- og Øst Europa og de tidligere jeger-samlere. Nyere studier er i favør av demisk spredning av jordbruk hele veien til det nordligste Europa. Dagens skandinavere stamer ikke fra folket som kom til Skandinavia i etterkant av istidens LGM, men fra en befolkning som ankom senere, og på samme tid som introduksjonen av jordbruket. Jeger-samlerne som bode i Skandinavia for mer enn 4000 år siden hadde andre gener enn vår.

På tross av at jeger-samlere i Danmark og det sørlige Sverige adopterte keramikk på et tidlig stadium fant neolittiseringen først sted med Funnel Beaker kulturkomplekset for 6000 år siden. Kveg og sau, kornkultivering og det karakteristiske TRB keramikken ble nå introdusert. Dette på tross av at neolittiseringsprosessen gikk sakte i Skandinavia og større områder forble befolket av jeger-samlere frem til slutten av 5000-tallet f.vt.

En av disse siste jeger-samler komplekser var Pitted Ware kulturen (PWC), som kan bli identifisert gjennom sine gravplasser. PWC opptrer først i det arkeologiske materialet i Skandinavia etter ankomsten av TRB og eksisterte parallelt med farmerne i mer enn et millennium før de forsvant for 4000 år siden.

TRB individer hadde haplogruppene H, J og T, mens PWC individer hadde J, T og V, U5, U5a og U4/H1b. Gitt resultatene er det mulig at PWC representerte gjenlevninger av en store nordlig europeisk mesolittisk jewger-samler kompleks, men det er lite trolig at befolknbingskontinuitet eksisterer mellom PWC og dagens skandinaviere eller samer. Det foregikk en neolittisk eller post-neolittisk befolkningsendring i Skandinavia, noe som trolig også fant sted andre steder i Europa.

Man kan konkludere med at samene ikke er et ublandet folk som nedstammer fra pre-jordbruksbefolkningen i Europa, at latviere og andre befoolkninger i det østlige Baltikum er de nærmeste til PWC, på tross av at de uansett ikke er så alt for nære, og at svenske og norske mennesker er nærmere pre-jordbruksbefolkningen enn det folk er i Sentral Europa.

Dagens skandinavere stamer ikke fra folket som kom til Skandinavia i etterkant av istidens LGM, men fra en befolkning som ankom senere, og på samme tid som introduksjonen av jordbruket. Jeger-samlerne som bode i Skandinavia for mer enn 4000 år siden hadde andre gener enn vår.

PWC klarte på kort sikt å overvinne funnellbeaker kulturen, som ble skjøvet sørover fra Mälaren og fra øst, men funnellbeaker kulturen fortsatte å være rikt representert i Danmark og det sørvestlige Sverige, slik som i Bohuslän, Västergötland og Skåne, og kom til å gå seirende ut av kampen. Kontakten mellom jordbruksimmigrantene fra sør og urbefolkningen, samt de uraliske finno-ugriske immigrantene fra øst, har satt spor i form av klare genetiske markører som er typiske for Skandinavia.

Det er mulig at PWC representerte gjenlevninger av en store nordeuropeisk mesolittisk jeger-samler kompleks, men det er lite trolig at befolkningskontinuitet eksisterer mellom PWC og dagens skandinaviere eller samer. Det foregikk en neolittisk eller post-neolittisk befolkningsendring i Skandinavia, noe som trolig også fant sted andre steder i Europa.

Tradisjonell fysisk antropologi hevdet at det var tre hovedelementer i det nordlige Europa, som har blitt gitt ulike navn. Smale og høye ansikter, som er et nytt element i region og som er lignende til det i Sentral Europa, bredansiktede og massive proto-europide beolkninger, som ligner på urbefolkningsbeboerne i det nordlige og østlige Europa og flat-nesede befolkninger med østlig tilhørighet. Latvias eldste beboere var store i størrelse med store skaller, en særegen avlang hodeform, et bredt og høyt ansikt og en særegen fremstikkende nese.

Ser man på denne data i kontekst av synkrone befolkninger andre steder i Europa kan vi finne spesifikke geografiske ulikheter. Dette gjelder især ansiktsbredde, en faktor som har stor betydning for spesifiseringen av rasen. Ulikhet i ansiktsbredde i Europa ble især essensiell ved begynnelsen av den atlantiske perioden, da jordbruk var begynt i Europa. På denne tiden separerte ansiktsbredde morfologiske former i det nordlige Europa fra dem i middelhavsregionen – to særegne geografiske regioner. Massive, bredansiktede morfologiske former dominerte i det nordlige og nordøstlige Europa, mens grasiøse, smalansiktede former ble funnet i Sentral Europa og på kontinentets søsøstlige part.

Under atlanterperioden flyttet de smalansiktede befolkningene gradvis inn i den nordlige og nordøstlige retning. De nådde den baltiske regionen først under bronsealderen. Folk i Baltikum og omkringliggende territorier hadde derfor, under den mesolittiske og neolittiske perioden, brede ansikter, noe som spiller hen på deres nærhet til den sene paleolittiske befolkningen i Europa.

Katakombe kulturen (2.800-2.200 f.vt.) passer bra med spredningen av armensk, gresk og indoiransk. Den befant seg i det som i dag utgjør Ukraina under tidlig bronsealder. Den var relatert til Yamna kulturen og synes å være en områdetermsom dekker flere mindre relaterte arkeologiske kulturer. Navnet har den fra begravelsesskikken. Disse er mindre enn dem til Yamna kulturen, men med et hult rom i hovedsjakten, noe som skaper katakomben. I visse graver var det en særegen praksis når det kom til å legge en leirmaske over den dødes ansikt, noe som skaper en assosiasjon til den berømte gullbegravelsesmasken til Agamemnon, som stammer fra den mykeniske kulturen, og Tashtyk kulturen, som var en arkeologisk kultur som blomstret i Yenisei dalen fra 100-400 e.vt. og som var ekvivalent til Yenisei kirghizerne. Ut fra dødsmasken besto Tashtyk stamen av europide individer som trolig nedstammet fra en blanding mellom tokarere, tyrkere og iranere.

Agamemnons gullmaske ble funnet over ansiktet til en død person i en grav i Mykene. Det ble antatt at den tilhørte den legendariske greske lederen Agamemnon, noe som ga masken dens navn. Senere har man kommet frem til at masken er fra 1.550-1.500 f.vt., som er langt tidligere enn det man hadde antatt. Uansett så fortsetter den å ha det samme navnet.

Katakombe kulturen kan være en lokal utvikling av den tidligere Yamna kulturen, en migrasjon fra Sentral Europa eller ha en orientalsk opprinnelse. Yamna kulturen ble etterfulgt av Katakombe kulturen i vest, viss lingvistiske komposisjon på dene siden var stamspråket til armensk, gresk og paleo-balkansk på den ene siden og indoiransk på den andre. De tidligste Yamna kulturene kan representere det gresk-armensk-ariske stamspråket, mens Katakombe kulturen det til det samlede, senere de differensierte, indo-iranerne.

Den er først ute til å introdusere snordekorasjon keramikk på steppene og viser en dyktig bruk av den polerte stridsøksa, noe som forbinder den med Corded Ware kulturen (3200/2900-2300/1800 f.vt.) i vest, som blir ansett for å være stamkulturen til proto-balto-slaverne i sine østlige regioner og til kentum dialektene proto-germansk, proto-keltisk og proto-italisk i sine vestlige deler, men har også kraniumdeformasjon, noe som gir parallell med Afanasevo kulturen (3500-2500 f.vt.) i øst, som trolig besto av tokarere.

Det synes å ha vært en rask intern endring i Corded Ware kulturen, også kjent som Battle Axe kulturen eller Single Grave kulturen, assosiert med introduksjonen av den indoeuropeiske språkfamilien, på høyst to generasjoner omkring  2.900 f.vt. i hollandsk og dansk TRB territorium, noe som trolig var et resultat av foregående økonomiske, kulturelle og religiøse endringer i Øst Tyskland. Keltisk, germansk, baltisk og slavisk har sine røtter i denne kulturen, som befant seg i det nordlige, sentrale og østlige Europa i perioden 3200-2300 f.vt.

Corded Ware kulturen er en enorm europeisk arkeologisk horisont som begynner i den sene neolittiske perioden, blomstrer gjennom kobber alderen og kulminerer i tidlig bronsealder kultur. Den utvikler seg i ulike områder og representerer introduksjonen av metall til det nordlige Europa, hvor den introduserer de germanske språkene. Det er antagelser om et germansk, balto-slavisk språkforbund. Mens balterne utviklet seg øst og sør for Østersjøen, utviklet slaverne seg i Ukraina området. Kivik kulturen i Sør Sverige er en viktig og tidlig representant for den germanske kulturen. De hadde vakre, snirklede lurer, mektige kultøkser, staselige solvogner, små akrobatfigurer, barberkniver og sverd med skipsmotiver og helleristninger. Det var en solkult. Germanske språk har noen slående likheter med armensk.

Historiske kraniometriske studier har funnet at Beaker folket var av en annen fysisk type enn dem som var på området tidligere. De har blitt beskrevet som lange og tynne. Studier viste at Beaker folket hadde migrert, noe som sammenfalt med arkeologiske funn som assosierte kulturen med nye jordbruksteknikker, mortuary praksiser, kobberarbeid og andre kulturelle nyvinninger.

Bell-Beaker kulturen (2400–1800 f.vt.), også kun kjent som Beaker kulturen eller Beaker folket, er en term for en utbredt kulturelt fenomen i det prehistoriske Vest Europa som startet i den neolittiske eller kalkolittiske perioden og som varte inn i bronsealderen. Termen ble gitt på grunnlag av en spesiell type drikkekar.

Mange teorier om opprinnelsen til Bell Beakers har blitt lagt frem. Det ble blant annet hevdet at den utviklet seg fra Corded Ware former og Funnelbeaker kulturen, men man har nå kommet frem til at det er tale om en ny uavhengig kultur i det sørlige Tyskland og samtidig med Corded Ware kulturen. Det har blitt foreslått som en kandidat for en tidlig indoeuropeisk kultur eller, mer spesifikt, en stamkultur for proto-keltisk eller proto-italisk (italo-keltisk).

Ifølge Kurgan hypotesen stammer de fra øst-sentraleuropeiske kulturer som ble kurganisert gjennom inntrengen av steppefolk. Gitt den uvanlige formen og materialet til Beaker keramikken og dets plutselige opptreden, sammen med en karakteristisk gruppe gjenstander kjent som Bell Beaker pakken, har forklaringen tradisjonelt vært at kulturen har vært en spredning av en gruppe folk over Europa.

Katakombe kulturen (2.800-2.200 f.vt.) passer bra med spredningen av armensk, gresk og indoiransk. Den befant seg i det som i dag utgjør Ukraina under tidlig bronsealder. Den var relatert til Yamna kulturen og synes å være en områdetermsom dekker flere mindre relaterte arkeologiske kulturer. Navnet har den fra begravelsesskikken. Disse er mindre enn dem til Yamna kulturen, men med et hult rom i hovedsjakten, noe som skaper katakomben. I visse graver var det en særegen praksis når det kom til å legge en leirmaske over den dødes ansikt, noe som skaper en assosiasjon til den berømte gullbegravelsesmasken til Agamemnon, som stammer fra den mykeniske kulturen, og Tashtyk kulturen, som var en arkeologisk kultur som blomstret i Yenisei dalen fra 100-400 e.vt. og som var ekvivalent til Yenisei kirghizerne. Ut fra dødsmasken besto Tashtyk stamen av europide individer som trolig nedstammet fra en blanding mellom tokarere, tyrkere og iranere.

Agamemnons gullmaske ble funnet over ansiktet til en død person i en grav i Mykene. Det ble antatt at den tilhørte den legendariske greske lederen Agamemnon, noe som ga masken dens navn. Senere har man kommet frem til at masken er fra 1.550-1.500 f.vt., som er langt tidligere enn det man hadde antatt. Uansett så fortsetter den å ha det samme navnet.

Katakombe kulturen kan være en lokal utvikling av den tidligere Yamna kulturen, en migrasjon fra Sentral Europa eller ha en orientalsk opprinnelse. Yamna kulturen ble etterfulgt av Katakombe kulturen i vest, viss lingvistiske komposisjon på dene siden var stamspråket til armensk, gresk og paleo-balkansk på den ene siden og indoiransk på den andre. De tidligste Yamna kulturene kan representere det gresk-armensk-ariske stamspråket, mens Katakombe kulturen det til det samlede, senere de differensierte, indo-iranerne.

Den er først ute til å introdusere snordekorasjon keramikk på steppene og viser en dyktig bruk av den polerte stridsøksa, noe som forbinder den med den proto-indoeuropeiske Corded Ware kulturen (3200/2900-2300/1800 f.vt.) i vest, som blir ansett for å være stamkulturen til proto-balto-slaverne i sine østlige regioner og til kentum dialektene proto-germansk, proto-keltisk og proto-italisk i sine vestlige deler, men har også kraniumdeformasjon, noe som gir parallell med Afanasevo kulturen (3500-2500 f.vt.) i øst, som trolig besto av tokarere.

Det synes å ha vært en rask intern endring i Corded Ware kulturen, også kjent som stridsøks kulturen eller Single Grave kulturen, assosiert med introduksjonen av den indoeuropeiske språkfamilien, på høyst to generasjoner omkring  2900 f.vt. i hollandsk og dansk TRB territorium, noe som trolig var et resultat av foregående økonomiske, kulturelle og religiøse endringer i Øst Tyskland. Keltisk, germansk, baltisk og slavisk har sine røtter i denne kulturen, som befant seg i det nordlige, sentrale og østlige Europa i perioden 3200-2300 f.vt.

Corded Ware kulturen er en enorm europeisk arkeologisk horisont som begynner i den sene neolittiske perioden, blomstrer gjennom kobber alderen og kulminerer i tidlig bronsealder kultur. Den utvikler seg i ulike områder og representerer introduksjonen av metall til det nordlige Europa, hvor den introduserer de germanske språkene. Det er antagelser om et germansk, balto-slavisk språkforbund. Mens balterne utviklet seg øst og sør for Østersjøen, utviklet slaverne seg i Ukraina området. Kivik kulturen i Sør Sverige er en viktig og tidlig representant for den germanske kulturen. De hadde vakre, snirklede lurer, mektige kultøkser, staselige solvogner, små akrobatfigurer, barberkniver og sverd med skipsmotiver og helleristninger. Det var en solkult. Germanske språk har noen slående likheter med armensk.

Katakombe kulturen forsvant i favør av Srubna eller tømmer-gravkulturen fra 1700-tallet f.vt., som blir assosiert med en iransk ekspansjon eller med cimmererne, som blir klassifisert som enten værende iranske eller trakiske.

Hvilket språk som ble talt i Katakombe kulturen forblir uklart. Det å plassere stamspråkene til gresk, armensk og paleo-balkansk her ville kunne forklare visse felles trekk. Sen Yamna kultur (3200-2800 f.vt.) kan representere det gresk-armenske-ariske-indoiranske stamspråket (gresk-arisk, gresk-armensk) og katakombe kulturen det samlede (frem til 2500 f.vt.) og deretter differensierte indoiranerne. En versjon av den armenske hypotesen forbinder  katakombe kulturen med indoariere.

Det er et brudd mellom neolittiske jordbrukere fra Sentral- og Øst Europa og de tidligere jeger-samlerne. Nyere studier viser at det forgikk en demisk spredning av jordbruket hele veien til det nordligste Europa. DNA fra individer tilhørende den pre-indoeuropeiske Funnelbeaker kulturen (FBC), som er den kulturen som introduserte jordbruket til Skandinavia og som blir antatt å være opprinnelsen til genen som tillater voksne i det nordlige Europa å fordøye laktose. Lite kan bli sagt om Funnelbeaker kulturens etniske og lingvistiske røtter, men ifølge Kurgan hypotesen representerte den det som er kjent som det gamle Europa. Den ble etterfulgt av Corded Ware kulturen og den overlappende Globular Amphora kulturen (3400-2800 f.vt.), som i sørvest grenset til Baden kulture og i nordøst til fisker-jeger-samler kulturen kalt Narva kulturen (5300-1750 f.vt.), viss keramikk delte likheter med den Comb Ceramic kulturen, men som hadde særegne karakteristikker.

Det ble tidligere antatt at de første beboerne i regionen var finnougriske, som ble presset nordover av folk tilhørende Corded Ware kulturen, men det har senere vist seg å være en egen arkeologisk kultur. Det ble antatt at Narva kulturen endte med å eksistere da Corded Ware kulturen oppsto, men nyere forskning viser at den varte frem til bronsealderen. Den varte i flere årtusener over et stort stykke land. Det er ennå usikkert om Narva kulturen representerte finno-ugrikere eller europider, som var der før indoeuropeerne dukket opp. Comb Ware folket talte trolig uralisk og var en tidlig representant for finno-ugrikerne, men visse toponymer og hydronymer kan indikere et ikke-uralisk, ikke-indoeuropeisk språk i noen av områdene. Globular Amphora kulturen representerte trolig en annen bølge med indoeuropeere.

Jordbruket, som ble påbegynt i det østre anatolia, Karadag, av kaukasere med haplogruppe J2, spredde seg med haplogruppe E fra Balkan som en reaksjon på kaukasernes spredning og kulturelle utvikling. Dette passer bra med det grunnleggeren av Kurgan hypotesen, Marija Gimbutas, identifiserer som det gamle Europa, noe som har fått Renfrew til å endre sitt syn, som nå kun plasserer pre-PIE på 7.000-tallet f.vt. i Anatolia med et foreslått hjemland for PIE på Balkan rundt 5.000 f.vt., men dette strider med at det neppe var det gamle Europa som spredde de indoeuropeiske språkene. Disse ble trolig spredd kun fra det nordlige Kaukasus, og med kun anatolerne som beveget seg sørover derfra.

Det har blitt foreslått at det tyrseniske og den store aegeiske språkfamilien er relatert til den anatoliske språkbransjen, men man har ingen klare indikasjoner. Haplogruppe J, i ulike undergrupper, blir funnet i nivåer på rundt 15-30 % i deler av Balkan og Italia og representerer den neolittiske perioden og jordbrukerne som spredde seg fra det østlige Anatolia.

Luwisk var enten en direkte stamspråk for lysisk eller en nær relativ av stamspråket til lysisk. Luwisk er også en av kandidatene for språket talt av trojanerne, sammen med tyrrhensk, som danner en språkfamilie som inkluderer lemnisk, raetisk og etruskisk, som ble talt og skrevet av den etruskiske sivilisasjonen i Etruria og deler av Lombardy, Veneto og Emilia-Romagna i Italia. En større aegeisk familie som inkluderer eteokretisk, som vil si minoisk, og eteokypriotisk har blitt foreslått, men er langt fra fastslått. Dette vil da ha utgjort et pre-indoeuropeisk fylum som strakk seg fra de aegeiske øyene og Kreta over Hellas og Italia og til alpene.

Distribueringen av Cardial Pottery, en neolittisk dekorativ stil som fikk sitt navn fra trykket på leiren med skjell fra Cardium edulis, en marine mollusk, korresponderer med J2. Alternative navn er Printed-Cardium keramikk og Impressed keramikk. Denne keramikken ga sitt navn til hovedkulturen ved Middelhavet i den neolittiske perioden: Cardium Pottery kulturen or Cardial kulturen, som strakk seg fra Adriaterhavet til atlanterhavskysten til Portugal og Marokko. Den sto i kontakt med den kanaanittiske sivilisasjonen, og da også med fønikerne, men det var, på tross av at semittisk utvikles på denne tiden (6.200 f.vt.), ikke semitter. Trolig nedstammet de fra Gobekli Tepe og jordbruksutviklerne.

En relasjon til de anatoliske språkene har også blitt foreslått, noe som ville ha gjort denne språkfamilien til et tidlig indoeuropeisk hydronomi i stedet for preindoeuropeisk, men ikke generelt akseptert. Etruskisk viser likheter med indoeuropeisk, men det er ingen konsensus om dette er på grunn av et genetisk forhold, lån, tilfeldighet og lydsymbolisme, eller en kombinasjon av disse. Trolig nedstammer de fra haplogruppe J2 kulturen som spredde den megalittiske kulturen fra det østre Anatolia langs med middelhavskysten og deretter nordover langs med atlaterhavskysten. Dette er trolig opphavet til den nordeuropeiske megalittiske Funnelbeaker kulturen.

Den anatoliske hypotesen hevder at det foregikk en fredelig indoeuropefiseting av Europa fra Anatolia fra rundt 7.000 f.vt. Ifølge denne ville de fleste beboerne i det neolittiske Europa ha talt indoeuropeisk, og senere migrasjoner ville i beste fall kun ha skiftet ut indoeuropeiske dialekter med andre indoeuropeiske dialekter. Dette stemmer dårlig overens med at det var kaukasere som startet med jordbruk og dyrehold og at dem som spredde jordbruket inn i Europa blir assosiert med haplogruppe E. Disse spredde seg fra Balkan og nordover og utgjør Europas tredje strørste haplogruppe i dag, men denne synes ikke å ha noe med de indoeuropeiske språkene å gjøre da den mangler andre steder hvor det blir talt indoeuropeisk.

Det kom med andre ord fire ulike grupper inn i Europa under den neolittiske tidsperioden.

Indoeuropeerne fra det nordlige Kaukasus, som blir assosiert med Yamna, Maykop og Kura Araxes kulturene.

Indoiranere, som overtok etter katakombekulturen, som var med på å skape Corded Ware, som ga opphav til baltoslaverne i øst og kentumdialektene, som vil si protogermansk, protokeltisk, og protoitalisk i vest, Bell Beaker kulturen, som ga opphav til italo-kelterne, og Globular Amphora kulturen, som befant seg på området for den tidligere Funnelbeaker kulturen og som representerer en andre bølge med migrasjon av indoeuropeere.

Det såkalte gamle Europa, som slettes ikke er så gammel uansett, men som besto av jordbrukasfolk med haplogruppe E3b, som kom til adriaterhavskysten på Balkan som mesolitter, men som ble påvirket av haplogruppe J2, som hadde gjennomført den neolittiske jordbruksrevolusjonen med sentrum i Karadag og Gobekli Tepe, og som kom til å spre seg innover i Europa fra Balkan, ikke minst i etterkant av svartehavsfloden som fant sted omkring 6000 f.vt., som vil si omtrent på samme tid som det semittiske språket ble til i det sørlige Palestina, Sinai og Egypt. Haplogruppe E er i dag den tredje største haplogruppen i Europa.

Megalittkulturene som spredde seg langs med Middelhavet og nordover langs med Atlanterhavet og som blant annet kom til å produsere Funnelbeaker kulturen.

Det disse fire gruppene har til felles er at de alle har sin opprinnelse i Karadag, Gobekli Tepe, i det østre Anatolia med utgangspunkt i haplogruppe J2, som vil si den haplogruppen som spredde seg langs med den fruktbare halvmånen og som står i nær relasjon til haplogruppe J1, som vil si nordvest kaukasere og semitter, samt haplogruppe I, som er en gammel europeisk haplogruppe og som blant annet inkluderer Gravetti kulturen i steinalderen, den har høy frekvens på Balkan, samt germanerne. Den utgjør hele 40 prosent i Skandinavia.

Ifølge Kurgan hypotesen var Corded Ware kulturene kurganiserte kulturer som har sitt opphav i det neolittiske Europa. Opprinnelsen til denne kurganiseringen eller indoeuropefiseringen ville være den samtidige og overlappende Globular Amphora (3400-2800 f.vt.) og Baden (3600-2800 f.vt.) kulturene, en prosess beskrevet som en andre bølge av kurgan kultur invasjon. Den startet trolig opp som en ikke-indoeuropeisk enhet, som en del av det som er kjhent som det gamle Europa, men ble i økende grad indoeuropefisert.

Man stiller nå spørsmål ved denne kurganifiseringen og assimileringen da blandet begravelsespraksiser med den tidligere Funnelbeaker kulturen indikerer en rask intern endring til Corded Ware innen to generasjoner omtrent 2900 f.vt. i hollandsk og dansk TRB territorium, noe som trolig kom etter økonomiske, kulturelle og religiøse endringer i Øst Tyskland. Dette stemmer overens med det syn at separasjonen mellom kentum og satem språk startet omkring 4000-tallet f.vt.  Katakombefolket, som talte kentum og hadde haplogruppe R1b, ble med andre ord skjøvet innover i Europa på grunn av en iransk invasjon østfra.  Baltoslaverne og flere av de paleobalkanske folkene som befant seg lenger til øst ble satmifisert, som trolig skyldtes indoiranske kurgankulturer med haplogruppe R1a, mens tokarerne, som også talte et kentumspråk, hadde migrert for langt østover til å bli inkudert i prosessen. Alt tyder på at det var et kentum språk med en befolkning utgjort av haplogruppe R1b som begynte spredningen av det indoeuropeiske språket fra Kaukasus. De gamle europeiske kulturene som inkluderte R1b ettersom denne haplogruppen under istiden hadde søkt LGM ly i Spania, Italia, Balkan og Anatolia, ble med andre ord skjøvet vestover i Europa under det som kan sees på som en kuganisering. Masse ulike kulturtrekk ble nå introdusert vestover. Georgisk og baskisk, som mange hevder har en relasjon, kan stamme fra dette gamle språketi Europa som talt av dem som hadde haplogruppe R1b, mens kaukasisk ble talt av folk som hadde haplogruppe J.

Da den lille gruppen som inkluderte den armenske haplogruppemodalen, trolig tokarerne, som blir ansett for å være det språket som bryter ut av den indoeuropeiske språkstammen, etter det første som vil si anatolisk, reiser østover på sin vei til Tarim bekkenet hvor den gir opphav til Afanashevo kulturen sprer den det indoeuropeiske språket til kulturer som inkluderer folk med haplogruppe R1a, som vil si indoiranerne, som deretter migrerer vestover hvor blant annet katakombe kulturen, som blant annet består av paleobalkanere som trakere, dakere, armenere, frygere og grekere, og illyrikere som gir opphav til albanerne, befinner seg i det nordlige Kaukasus og som nå blir jaget vestover mens tokarerne fortsetter på sin reise østover uten å bli påvirket av det som nå finner sted.

R1a, som blant annet har søkt LGM ly i det nordlige Kaukasus, Sentral Asia og India, går med andre ord over til å tale indoeuropeisk, et språk som viser nær forbindelse til haplogruppe J og de kaukasiske, ikke minst nordvestkaukasiske, språkene, kanskje fordi haplogruppe R1b i det østlige Anatolia har et språk som blir påvirket av det kaukasiske, og sprer dette i form av indo-iransk. Mye tyder på at tokarerne skapte en rekke ulike blandingskulturer på de russiske steppene før språket forsvant omkring 800-tallet.

Ifølge den armenske hypotesen for det indoeuropeiske språk oppsto det indoeuropeiske språket i det armenske høyland. Kura Araxes kulturen og Maykop kulturen utgjør begge gode kandidater. Anatolisk, som spredde seg fra Kaukasus, blir sett på som det første indoeuropeiske språkfamilien som tok av fra den indoeuropeiske språkstammen i et nivå referert til som indohetitt eller middel PIE, som daterer seg i perioden omkring 3.500 f.vt. Den andre er tokarisk, som trolig også har sitt opphav ved Kaukasus. Blant annet har tokarerne haplogrupper som sterkt minner om dagens armenske.

Kura-Araxes kulturen, som ligger i nærheten av der hvor det første jordbruket og husdyrene oppsto i den nordlige delen av den fruktbare halvmånen, introduserte vognen og metallarbeid til steppene. Deres metallvarer ble distribuert langs med Volga, Dnieper og Don-Donets systemene i nord, Syria og Palestina i sør og vest inn i Anatolia.

Kan hende oppsto indoeuropeerne fra Dniepr-Donets folkene i Ukraina, som ble influeert av Cucuteni-Trypolje kulturen og det såkalte gamle Europa i sør og Sredny-Stog, som temmet hasten, og Maykop kulturen, som er en nordlig utpost av Kura-Araxes kulturen. Det kan ha vært innflytelsen fra Kura-Araxes kulturen, samt noe befolkningsbevegelse fra det sørlige Kaukusus til steppene, som førte til at indoeuropeerne ekspanderte.

Kura Araxes kulturen var en heterogen etnolingvistisk kultur bestående av kartvelere, som ble til dagens georgere, nordøstkaukasere, slik som hurriere og urartiere, en tidlig semittisk representant og indoeuropeisk tilstedeværelse. Dette kan ha ført til at semittiske og kartvelske låneord ble innført i det indoeuropeiske språket. Dette blir blant annet indikert gjennom at det var ulike former for begravelsesskikker. Flatgraver blir funnet noe også kurgan graver gjør.

Proto-tokarerne kan ha vært på steppene i det sørlige Russland. De grenset til trako-frygerne, armenerne og grekerne i sørvest, germanerne i nordvest og balto-slaverne, som befant seg i nærheten av finno-ugrikerne, i nordøst. Basert på likheter mellom tokarisk og italo-keltisk er det sannsynlig at disse hadde en lengre periode med kontakt etter at disse hadde separert seg fra trako-frygerne og armenerne. Italisk og især keltisk deler sammen med tokarerne noen arkaiske trekk med anatolisk.

Keltisk, italisk, germansk og hellenisk, samt et antall mindre kjente utdødde språkgrupper, tilhører kentum gruppen av de indoeuropeiske språkene. Disse blir funnet i det vestlige og sørlige Europa. Tokarisk, som kombinerer alle rekkene til en eneste velarrekke gjennom å sammenslå palatovelarene inntil velarene slik som i kentum og labiovelarene inntil velarene slik som i satem, noe som gjør at tokarisk enten ikke passer modellen eller er et kentum språk, synes å ha vært et isolate i den satem fonetiske verden.

Tokarisk, som er et geografisk unntak i forhold til kentum skiftet ettersom det er det eneste som direkte spredde seg østover fra det teoretiske PIE urhjemmet på den pontiske steppe, viste at PIE ikke opprinnelig hadde delt seg inn i en vestlig og en østlig bransje, men at satem skiftet var en linvistisk nyoppfinning som hadde kommet etter hvert i nærheten av hovedområdet for PIE og radiert ut fra et sentrum. Kentum språkene representerte kun en lingvistisk konservativisme langs med den østlige og vestlige periferiene for PIE.

Proto-anatoliske språk for sin del gikk ikke gjennom noe satem eller kentum lydendring, da velarrekkene forblir separate i luwisk. Det nært relaterte hetittisk er et kentumspråk, noe som kan ha skjedd senere, men sekvensen er uklar. Satem språkene inkluderer indoiransk, armensk, balto-slavisk, albansk, samt kanskje en rekke utdødde språk slik som trako-dakisk, som ble talt på Balkan. I tillegg til tokarisk synes også gresk og anatolisk å ha vært isolater i den satem fonetiske verden blant de indoeuropeisktalende østeuropeiske og asiatiske befolkningene.

Man har forsøkt å finne likheter mellom tokarisk og ulike andre indoeuropeiske språkfamilier, slik som keltisk, germansk, baltoslavisk, italisk og gresk, men ingenting tyder på at det var noe nært forhold. Det eneste man er enige om er at tokarisk allerede var langt nok unna på en tidlig nok tid fra de andre østlige indoeuropeiske proto-språkene, slik som proto-baltoslavisk og proto-indoiransk, til ikke å dele noen av de trekkene som disse to språkfamiliene deler, slik som tidlig palatalisering av velarene.

De indoeuropeiske språkene blir også delt inn i dekem og taihun gruppene ut i fra hvordan man uttaler tallet 10 på same måte som man har gjort med kentum-satem isoglossene. Mens armensk, germansk, anatolisk og tokarisk tilhører taihun gruppen ettersom tallet 10 begynner med en lydløs t her, tilhører alle de andre indo-europeiske språkene dekem gruppen ettersom tallet 10 begynner med d.

Gresk-arisk refererer til en hypotese som sier at protogresk og protoindoiransk deler en felles stamspråk separat fra de andre indo-europeiske språkene. Både den geografiske og tidsmessige plasseringen til begge språkene passer med kurgan hypotesen som assosierer PIE sen PIE med Yamna kulturen på 4.000-tallet f.vt., noe som og er konsistent med et tidsrom omkring 3.500-tallet f.vt. for dem begge. Hvis greskarisk er en holdbar gruppe kan Grassmanns lov ha en felles opprinnelse i gresk og sanskrit.

Yamna kulturen er identifisert med sen PIE i Kurgan hypotesen og er, sammen med den foregående Sredny Stog kulturen, en sterk kandidat for urheimatet til de indoeuropeiske språkene. Den hadde sin opprinnelse i den Volga baserte Khvalynsk kulturen og den Dnieper baserte Sredny Stog kulturen. I vest ble den etterfulgt av Katakombe kulturen, i øst av Poltavka kulturen (2700-2100 f.vt.), som blir antatt å representere en tidlig proto-indoiransk kultur og som er en tidlig manifestasjon av Srubna (1600-900 f.vt.) og Potapovka (2500-2000 f.vt.) kulturene, og Abashevo kulturen (2500-1900 f.vt.), som også trolig representerer de indoiransk talende og som også ble etterfulgt av Srubna og Potapovka kulturene.

Evaluering av hypotesen er bundet opp til en analyse av det frygfiske språket. Mens gresk er bevitnet fra tidlige tider, noe som tillater en sikker rekonstruksjon av et protogresk språk datert til 3.000-tallet f.vt., så er det armenske språks historie langt mer uviss. Det er nært forbundet med indo-iransk; ikke minst er det et satem språk. Det er en autonom bransje av den indoeuropeiske familien, men har likheter med indoiransk, gresk og baltoslavisk. Det blir til og med hevdet at armensk danner en subgruppe sammen med gresk og indoiransk.

Armensk blir ansett for å være nært beslektet med frygisk og gresk er det nærmeste relaterte overlevende språket. Dette nære forholdet belyser den parafyletiske naturen til kentum-satem isoglossen. Armensk, som er et satemspråk, deler samtidig en rekke isoglosser med gresk; noe som tyder på at de lingvistiske stamspråkene til armensk og gresk enten var identiske eller i nær kontakt med hverandre, men denne nære relasjonen og likheten forsvinner når man når de tidligste armenske kildene på 500-tallet e.vt.  Det blir også hentydet at det var en tidlig kontakt mellom armensk og anatolisk, basert på felles arkaiske trekk, slik som mangel på et feminint kjønn og fravær av nedarvede lange vokaler.

Ifølge den armenske hypotesen av PIE urhjemmet basert på glottalteorien ble PIE talt på 4.000-tallet f.vt. i det armenske høyland. Det er en indo-hetitt model og inkluderer ikke de anatoliske språkene i sitt scenario. De fonologiske særegenskapene foreslått i glottalteorien ville ha vært best bevart på armensk og germansk, hvor av det førstnevnte hadde rollen til den dialekten som forble in situ og særlig arkaisk. Protogresk ville vært ekvivalent til mykensk gresk og datere seg til 1.700-tallet f.vt., nært assosiert med den greske migrasjonen til Hellas med en samtidig indoarisk migrasjon til India.

Den armenske hypotesen argumenterer for den siste mulige dateringen av PIE, uten anatolisk, et helt årtusen senere enn Kurgan hypotesen og står i opposisjon til den anatoliske hypotesen, også kjent som Renfrew’s Neolithic Discontinuity Theory (NDT), som hevder at spredningen av PIE hadde sin opprinnelse i det neolittiske Anatolia. Ifølge denne hypotesen, som assosierer distribueringen av de indoeuropeiske språkene med ekspansjonen under den neolittiske revolusjonen på 7.000-6.000-tallet f.vt., levde talerne av PIE i Anatolia under den neolittiske perioden.

Det blir ut fra den lignende rollen PIE n-stammer i substantiv og adjektiver spiller i både protogermansk og prototokarisk hevdet at begge språkene tilhørte en gruppe indoeuropeiske dialekter, inkludert latin og gresk, hvor n-stammen kom til å bli produktiv som singulære definitiver, ofte med affective betydning, i opposisjon til andre nominale typer.

Da tokarerne begynte å flytte seg mot øst var den siste kontakten de hadde med andre indoeuropeere, før deres langt senere kontakt med indere og iranere, med slavere, noe som resulterte i noe slavisk inflytelse på vokabilæret, men ingenting på den essensielle strukturen til språket.

Andre hevder at på et tidlig tidspunkt stamspråket til germansk, baltoslavisk og tokarisk formet en nordlig indoeuropeisk dialektgruppe som splittet seg fra PIE på et veldig tidlig stadium og først senere, omkring 4.000 f.vt., utviklet seg til å bli germansk-balto-slavisk og tokarisk, som kan ha blitt influert av finnougrikere etter at de forlot det indoeuropeiske hjemlandet.

Konklusjonen er at ikke noen av samler-jeger-fiskerne er igjen ettersom de ble skiftet ut av folk som hadde blitt påvirket av den neolittiske revolusjoen og som migrerte i alle retninger fra et felles punkt i Karadag, Gobekli Tepe, i det østre Anatolia, som er verdens første megalittiske bygg. Dette i en kultur som kan sies å være forbundet med Noa, også kjent som Noak eller Nox, som kan være en slags mytisk forfar. Det var en forfedre kult.

Folket i Gobekli Tepe kan være forløperne til aloridene, som vil si hurri-urartuerne, nordøstkaukaserne og sumererne hvor av alle har haplogruppe J2, som spredde seg langs med den fruktbare halvmånen. Deres siste stat, Urartu, ble etter en iransk invasjon nordfra på 600-tallet f.vt. skiftet ut med Armenia. Det er uvisst om armenerne var nye i området eller om de utgjorde befolkningen i staten Urartu.

Hurri-urartuerne delte en rekke trekk med sumererne, som blant annet benyttet seg av hurriernes termer for kobber, som var kjent for noen av verdens eldste sivilisasjoner og som har en brukshistorie på minst 10.000 år. Både Sørvest Asia og Balkan blir ansett for å være opphavsstedet for kobber. Det har blitt funnet kobber i det nordlige Irak som dateres til 8700 f.vt. Trolig var gull og meteorittisk jern de eneste metallene som ble brukt av mennesker før kobber. Steder som Catal Hayuk og Can Hasan i Anatolia har kobbergjenstander fra 6000 f.vt., men kobbersmeltingen på Balkan synes å være mer utviklet enn sine anatoliske forgjengeres så det kan være at kobbersmelting hadde sin opprinnelse på Balkan.

Når det kommer til skriften så er det interessant at Sumer, Egypt, Elam og Indusdalkulturen på omtrentlig samme tid oppfinner skriftsspråket. De er alle forbundet med haplogruppe J2 ekspansjon. Tell Halaf i Khaburelvedalen i det nordlige Eufrat, som vil si i det nordøstlige Anatolia, var et viktig knytepunkt for alle disse kulturene. Også den kanaanittiske sivilsasjonen hadde sin bakgrunn i Gobekli Tepe sivilisajonen.

Det som er interessant er det armenske språket, som enten altid kan ha vært til stede der det befinner seg nå eller kan ha forflyttet seg rundt Svartehavet. Man setter det gjerne inn i en paleobalkansk kontekst, som forløperen til både frygisk og gresk, men man har tradisjonelt ansett det for å være i slekt med indoiransk. Saken er at det kan være et mellomledd mellom gresk eller paleobalkansk, som besto av en rekke kjente og ukjente språk, og indoarisk.

Armensk er et språk som inkluderer en rekke låneord og som står i nært forhold til både anatolisk og tokarisk, samt alle de andre indoeuropeiske språkene. Det inkluderer samtidig en rekke hurri-urartiske ord.

Man regner med at den anatoliske språkgruppen forlot de andre indoeuropeiske språkene på et tidlig tidspunkt og at den neste språkgruppen som brøt av fra den indoeuropeiske språkstammen, tokarerne, blant annet inkluderer haplogruppe J2 og R1b, armensk modal.

Man regner videre med at armensk var det neste språket som forlot den indoeuropeiske språkstammen, viss da ikke armensk er det samme som PIE og dermed utgjør selve stammen som de andre indoeuropeiske språkene utviklet seg fra. Ifølge den armenske hypotesen av PIE urhjemmet basert på glottalteorien ble PIE talt i det armenske høylandet på 4000-tallet f.vt. De fonologiske særegenskapene foreslått i denne teorien ville ha vært best tatt vare på i armensk og germansk, hvor av det førstnevnte utviklet seg in situ og germansk flyttet seg norvestover. Protogresk ville ha vært ekvivalent til mykensk gresk, noe også det arkeologiske materialet kan indikere, og datere seg til 1700-tallet f.vt., noe som assosieres med den greske migrasjonen til Hellas og den samtidige indoariske migrasjonen til India. dette er sen bronsealder.  Tiden og stedet for utviklingen av bronse er uklar, men mye tyder på at det var i Maykop kulturen i det nordlige Kaukasus på 4000-tallet f.vt.

Mye tyder på at tiden for satemskiftet var på 3000-tallet f.vt. Man antar at det i begynnelsen, slik som det var i tilfelle anatolisk, og i en viss grad tokarisk, hvor av begge utgjør særligheter når det kommer til centum-satem skifte, at PIE ikke var et klart centum språk. Man antar at centum kom til å utvikle seg etter hvert, og spre seg vestover, med unntak av tokarisk selvfølgelig, mens satem skiftet oppsto senere og spredde seg fra et felles utgangspunkt, noe som trolig fant sted i katakombe kulturen, hvor gresk-armensk-arisk var til stede.

det kan ha vært armensk eller et annet paleobalkansk språk som gjennomførte satemskifte da flere av de paleobalkanske språkene, som ellers har en rekke likheter med centumspråk, er satemspråk. Paleobalkansk inkluderer både centum og satemspråk. Viss ikke kan det ha vært befolkninger med haplogruppe R1a, som begynte å tale indoeuropeisk etter å ha mottatt det fra dem med haplogruppe R1b, som førte til overgangen til satemspråk. Disse, som vil si indoiranerne, kan deretter ha påvirket de centumspråkene, der i blant armensk, som ennå befant seg i det nordkaukasiske området.

Det pågikk en kamp mellom centum og satemspråk hvor centumspråkene ble presset vestover i Europa, noe som sammenfaller med spredningen av haplogruppe R1b, centumspråkene og kurgankultur, samt en rekke andre kulturelle trekk som kom til å spre seg vestover. De tidligere centum språkene som ikke ble påvirket av satemskiftet, slik som italisk, keltisk og germansk, fortsatte som centumspråk, mens for eksempel baltoslavisk, som befant seg midt under konkurransen mellom centum og satemspråk, ble blandet. Armenerne migrerte under denne prosessen sørvestover og skal ha krysset over til Anatolia på 1200-tallet f.vt. Derfra tok de seg østover og ble en del av staten Urartu, som de fikk makten over på 600-tallet f.vt.

Mesolithic – Megalithic

Megalithic culture (8th to 2nd millennia)

Some Neolithic cultures listed above are known for constructing megalith. These occur primarily on the Atlantic coast of Europe, but there are also megaliths on western Mediterranean islands.

Some mtDNA links between Europe and Asia

Modern Scandinavians descended (maybe) from Neolithic TRB but not Mesolithic Pitted Ware ancestors

Genetic history of Europe

Neolithic Europe

Old European culture

Proto-Indo-European language

Proto-Indo-Europeans

Pitted Ware culture

Funnelbeaker culture

Catacomb culture

Corded Ware culture

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

 
%d bloggers like this: